Amerikanerne lærer å kjøre på glatta før Nato-øvelse

Men bare fire av 30 land har tatt glattkjøringskurset, til tross for oppfordringer fra Forsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Dører, ledninger og alt som er rundt oss rister. Vindusviskerne går på full guffe og dekkene hyler idet hjulene låser seg. 3,6 tonn har nettopp tatt en piruett av veibanen.

— Går det bra? Spør visekorporal Ryan undertegnede.

— Det var vilt! Sier medsoldat Matthew fra baksetet og gliser fra øre til øre.

Vi sitter i en M1151A1, mer kjent som en humvee. Det pansrede amerikanske kjøretøyet er ikke et typisk syn på kjørebanen i Stjørdal. I hvert fall ikke før inntil et par uker siden. Da rullet de militære kjøretøyene ut av amerikanernes lager, bare noen kilometer lenger opp i lia, og ned til Lånkebanen. Her skal de lære å manøvrere på norske vinterveier.


Trener på norsk føre

Det er ikke bare amerikanerne som skal lære seg å kjøre på glatte og våte veier. Nærmere 1800 utenlandske soldater skal på glattkjøringskurs før den store militærøvelsen Trident Junction. Norge er vertsland for Nato-øvelsen som drar over 50 000 soldater til norsk jord. Derfor har også Norge anbefalt deltakerlandene å ta det kurset som Ryan og Matthew nå gjennomfører. Det er kun en anbefaling, og deltakerlandene kan selv bestemme om de ønsker å delta.

Både Ryan og Matthew har vært i det amerikanske marinekorpset i omtrent ett og et halvt år. Soldatene liker godt ordtaket som brukes om dem: «The few, the proud», men på Lånkebanen I Stjørdal i dag, er det mange som ikke føler seg så «proud» i møte med de norske kjøreforholdene.

– Å trene i kaldt vær på denne måten, er noe ingen av oss har gjort tidligere. Vi er begge vant med å trene i varmen. Kanskje det er litt kjølig eller regnfullt, men dette er noe helt annet, forteller Ryan.

Matthew er enig og oppsummerer dagens lærdom:

— Ikke gi på i svingene, ikke brems for mye og ikke rykk i rattet, fordi da spinner du ut av kontroll.

Verste årstiden for øvelse

30 land deltar i høstens Nato-øvelse. Fire har valgt å ta glattkjøringskurset, som holdes av selskapet Transportkompetanse.

Frank Ilebekk, fagleder i selskapet, har tilbrakt over tre uker på denne kjørebanen med soldater fra Frankrike, Luxembourg, Polen og USA. Han sier at øvelsen finner sted på den verste tiden av året. Det er mørkt, vått og varmt og kaldt om hverandre. Været er ustabilt og forholdene vanskelige å bedømme. 

— Det ville nesten vært bedre i januar, når været og føret er mer stabilt, legger han til.


Ilebekk vil ikke si at han er utpreget bekymret for trafikksikkerheten under øvelsen, men understreker at Norge er et spesielt land, et mørkt land, med vanskelige kjøreforhold.

Men det er et land som går igjen hver gang det snakkes om trafikksikkerhet – Italia.

— Har dere hatt italienerne på kurs?

— Det har vi ikke. Det hadde jeg nesten trodd, sier Ilebekk.

— Hvorfor det?

— Ikke noe mer enn at jeg vet at de er stasjonert nede i Trysil og oppe på Alvdal i områder som det fort kan bli glatt, forklarer han.

Da Frank Ilebekk blir spurt om italienerne burde vært på kurs, svarer han at det «selvfølgelig er viktigere for dem som kommer fra sydlige strøk».

— Det handler også om norske trafikkregler og trafikksikkerhet, understreker han.

Han legger til at nordmenn er vant med å ferdes på glatta, med både hjul og bein. Det med friksjon, ligger i ryggmargen.

— I motsetning til en som for eksempel er oppvokst i California, sier han.

Forsvarets forum har forsøkt å få svar fra italienerne på hvorfor de har valgt å avstå fra kurset, uten hell.

bekymret

Norge har opp gjennom årene vært vertsland for en rekke øvelser. Noen ganger er øvelsen norsk, med utenlandske styrker på invitasjonslisten, andre ganger – slik som i år – er øvelsen av internasjonal karakter. 

Feltdelen av årets øvelse nærmer seg med stormskritt. Den 25. oktober går startskuddet, og for første gang er så store landområder tatt i bruk til en militær øvelse i Norge.

Per Andreas Langeland er forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og tror det blir utfordrende for militærpolitiet å holde oversikt over trafikkbildet under kamphandlingene. Han skulle helst sett at militær og sivil trafikk ble separert i stridssonene. Enten i tid eller rom.

— Det er Statens vegvesen som avgjør styringsformen. Jeg har etterlyst et regelverk for dette, som sikrer et minimum av separasjon, sier Langeland til Forsvarets forum.

Bedre ferdigheter med kjøring på glatt føre, har en tendens til å øke farten og risikovilligheten

Han legger til at det også er usikkert hvorvidt kursing på glattkjøring får positive utslag på sikkerheten. 

— Fordi bedre ferdigheter med kjøring på glatt føre også har en tendens til å øke farten og risikovilligheten, forklarer han.

119 ulykker

— Sikkerhet er noe vi aldri blir ferdig med, vi jobber kontinuerlig med å utbedre sikkerheten. Flere av de tingene Langeland påpeker er ikke gjennomførbart, men vi kompenserer med økt skilting og økt informasjon slik at sivile er oppmerksomme på at de kjører inn i et øvingsområde, sier oberstløytnant Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Han legger til at dette er en direkte konsekvens av dødulykken i 2016. 46 år gamle Idar Jarle Trondseth ble drept, da en norsk panservogn, på 45 tonn, kolliderte med en personbil. Vegvesenet fikk kritikk av Statens havarikommisjon for å verne for dårlig om sivile under øvelsen.

I løpet av de siste seks årene har det skjedd totalt 169 «trafikkuhell og trafikkovertredelser», som Forsvaret kaller det. I tillegg har det vært ni trafikkulykker med personskade. I en av disse ble Trondseth drept.

— Fire av 30 land har valgt å ta kurset, er det for lite?

— Det vil jo avhenge av hva slags bakgrunnskunnskaper soldatene har, og det overprøver ikke vi. Og andre forhold som for eksempel tid, spiller sikkert også inn, sier Moen.

Han legger til at for alt Forsvaret vet, så kan soldatene også hatt kjøretrening i hjemlandet, før de ankom Norge. 

Ikke for sent

Ryan og Matthew dundrer gjennom nok en sving. De begynner å få litt teken på det hele. Det vil si, glatt underlag, er glatt underlag, og det uunngåelige skjer når de kommer for raskt inn i svingen. Forskjellen etter noen runder, er at de klarer å få kontroll på kjøretøyet igjen.

De fikk begge førerkortet da de var 16, og som mange andre amerikanere som gjennomfører kurset i dag, er de sjokkert over at dette er en del av den obligatoriske kjøreopplæringen i Norge.

— Vi bare kjørte rundt kvartalet, ler Ryan og sikter til hvordan han fikk lappen.

Og setebelte var noe som hørte sjeldenhetene til. Inntil i dag, forsikrer de. Lyden av nok en Humvee som spinner av veibanen høres i bakgrunnen.

— Jeg ser helt klart poenget med setebelter nå, understreker Ryan og ler litt nervøst. Matthew stemmer i.

Fire av 30 deltakerland har fulgt Norges oppfordring om å ta glattkjøringskurs. Men ifølge Frank Ilebekk er det ikke for sent. Og skulle man ikke ha en humvee stående rundt hjørnet, slik som amerikanerne, så frykt ikke. Da kan man låne sivile biler av Transportkompetanse. Det gjorde polakkene.