Sa nei, stridsvogner kom likevel

​– Jeg er veldig glad jeg ikke blir berørt av Trident Juncture. Den foregår på et ugunstig tidspunkt på høsten. Jeg hadde vært bekymret hvis jeg var grunneier i øvingsområdet, sier Lars Bryhni.

Bonden fra Stange har hatt en positiv og en negativ opplevelse med Forsvaret. I 2013 pågikk øvelse Rein i området. Det gikk nærmest prikkfritt.

 – Forsvaret var flinke til å informere grunneierne i forkant av øvelsen og tok også kontakt for å evaluere gjennomføringen etterpå. Dessuten foregikk øvelsen på vinterstid hvor det var frost i bakken og snø på jordene. Derfor var det ingen skader, forteller Bryhni.

Sa nei. Året etter var Forsvaret tilbake, denne gang under øvelse Noble Ledger. Noen dager før øvelsen startet fikk Bryhni to soldater på døra.

 – De spurte om tillatelse til å øve på min eiendom. Det sa jeg nei til og tegnet inn på kartet områdene som de måtte holde seg unna. Dette skulle de respektere, forteller han.

Det sa jeg nei til og tegnet inn på kartet områdene som de måtte holde seg unna

Noen dager senere er Bryhni på gårdsplassen da han hører motorstøy fra veien. Stridsvogner fra Telemark bataljon trener framrykning mot Løten. Men rett ved gården svinger de plutselig av asfalten og ned på jordene.

– Jeg ble selvsagt overasket og litt forbannet. Dette var ikke del av avtalen. Jeg fikk tak i en soldat som kontaktet øvingsledelsen. Stridsvognene flyttet seg like etter, men da var skaden allerede skjedd.

Synlige spor. Nå er det gått fire år. Vi er på det samme jordet som stridsvognene kjørte på i 2014. Hveten står gul og klar til innhøsting. Men i det bølgende teppet av korn er det også store flekker hvor ingenting vokser. Fortsatt er det synlige spor etter øvelsen.

– Her kom stridsvognene ned fra veien. Enkelte steder ble det dype spor i åkeren, opptil 40 centimeter dype. Det ble både pakkeskader og skader på grøftesystemet som skal drenere vann, sier han.

Resultatet ble at det meste av jordet måtte grøftes på nytt. Takstmannen kom fram til at det ville koste 75 000 kroner. Bryhni skulle få dekket 25 000 av dette. Men det viste seg senere at totalen for arbeidet kom på 150 000 kroner. Sett i ettertid så burde det være slik at man gjennomfører arbeidet først og får erstatning ut fra den reelle kostnaden, mener Bryhni.

Nå kan erfaringene hans påvirke hvordan eventuelle skadeoppgjøret etter høstens øvelse Trident Juncture gjennomføres. Det forteller miljøvernoffiser Marianne Bø.

– Det er utrolig viktig å lytte til erfaringene til grunneiere som Lars Bryhni. Derfor har vi invitert ham til å holde foredrag for miljøvernoffiserer som skal jobbe under øvelsen. Hans erfaring var at det var stor forskjell mellom erstatningen han fikk, og de reelle kostnadene ved å utbedre skadene. Derfor vil vi ikke stresse erstatningsoppgjøret etter Trident Juncture. Det handler om Forsvarets omdømme, sier Bø.

Levebrød. Forsvarets forum har tatt henne med til Stange for å se skadene.

– Dette er levebrødet til folk. Vi har en selvpålagt restriksjon i Forsvaret om at vi skal unngå å bruke innmark i størst mulig grad. Men Trident Juncture blir en storøvelse, og vi kan ikke unngå dette fullstendig. Men dette gjøres i dialog med grunneier, sier hun mens en traktor kjører forbi på veien.

– Mange av oss er jo forsvarsvennlige og ser at Forsvaret trenger å øve. Men jeg mener at med god planlegging vil det være mulig å unngå å øve på dyrket mark, sier Bryhni. 

Han bøyer seg og plukker opp kornaks som han gnir mellom hendene.

 – På dette jordet har jeg nok hvete til å bake 20 000 brød. Men ikke dersom jorda blir skadet. Og med klimaendringer så bør man i størst mulig grad verne om matjorda. Bare 3 prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark.

 Marianne Bø spør: – Hvilke tips vil du gi til grunneiere som får øvelsen tett på?

 – Hvis man får militær aktivitet på egen eiendom, er det viktig at man følger med og dokumenterer eventuelle skader, sier Bryhni.

 – Men aller helst ville jeg hatt totalforbud mot ferdsel på innmark.

De fleste skader som oppstår, skyldes beltekjøretøy som leoparder og CV90-er på jorder og innmark, forteller Marianne Bø.

– Vi bruker rekvisisjonsloven for å kunne bruke områder til øvelsen. I den står det at alle skader skal erstattes av statskassen. Skadene skal dekkes selv om det er gitt tillatelse, sier hun.

Vi bruker rekvisisjonsloven for å kunne bruke områder til øvelsen. I den står det at alle skader skal erstattes av statskassen

– Vi ønsker at grunneiere skal ta kontakt hvis de har hatt kjøretøy på sine jorder, for det gir oss et klarere bilde av hva som har skjedd. Men hvis bonden sender Leoparder ut på innmark og sier vær så god og kjør, så blir det ureint spill å kreve penger i ettertid.

***

BEKYMREDE BØNDER

Bøndene frykter store miljøskader når tungt maskineri dundrer inn i øvingsområdet i slutten av oktober.

– Min største bekymring er årstida. Det er ikke sikkert at vi får tele i bakken, og da kan mye dyrket mark, innmark og veier bli ødelagt av Forsvarets kjøretøy. Men jeg forutsetter at Forsvaret har kontroll på både egne styrker og nasjonene som skal delta i  øvelsen – og at dette skal gå bra.

Det sier leder av Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng fra Tolga. Han har selv gård i øvings-området og vil trolig bli personlig berørt av øvelsen.

– Jeg produserer melk og har en del områder med gress. På Tolga blir det nok mye øvingsaktivitet, sier han.

Pakkeskader. Bondelagslederen sier bøndene har forståelse for at landbruksarealer vil bli berørt av en slik øving, men at årets stor- øvelse kommer på en vanskelig tid.

– Først og fremst på grunn av eventuelle setningsskader og pakkeskader av jorda hvis det ikke blir tele. Er underlaget bløtt, kan jorda bli uopprettelig skadet av å bli pakket sammen av tunge kjøretøy. Jorda må ha et visst luft- og vanninnhold for å fungere som landbruksjord.

 – Vil det ikke være mulig å sette den i stand igjen hvis det skjer?

 – Både ja og nei. Hvis jorda blir pakket for hardt sammen, kan det være så ille at skadene blir helt uopprettelige. Og da snakker vi store summer for erstatning.

– Hvor store?

 – Landbruksjord kan ligge på 5000 til 12 000 kroner per dekar. I tillegg er grøfter, gjerder og private veier sårbare, sier bondelagslederen.

Informasjon. Aas-Eng sier det er mange momenter som bøndene er bekymret for, også når «krigen» starter.– Høye smell og drønn vil kunne skremme dyrene, og en del produksjoner er spesielt sår-bare, som fjørfe, gris og storfe. Det kan fort bli panikk i et fjøs, sier han.

 – Forsvaret må holde seg 50 meter fra private bygninger. Er det nok?

 – Det er vanskelig å si. Men jeg velger å tolke det slik at Forsvaret har erfaring fra tidligere øvelser også. Nå venter både innbyggere og bønder på informasjonsrundene fra Forsvaret som er varslet. Vi har allerede fått beskjed om hvilke miljøvernoffiserer vi skal forholde oss til.

– Det er bra!

Alle enkeltskader under 10 000 kroner skal dekkes av norske myndigheter under Trident Juncture. Er skaden mer kostbar, skal nasjonen som volder skaden betale 75 prosent av beløpet, mens Norge som vertsnasjon må dekke 25 prosent.