Russerne til valg etter knallhardt press mot opposisjonen

President Vladimir Putins parti Forente Russland ligger ikke særlig godt an på meningsmålingene. Myndighetene gjør nå det de kan for å få opp interessen for valget, som skal foregå fra fredag til søndag denne uka.

Fete premier, deriblant 20 leiligheter, 100 biler og titusenvis av gavekort, er lokkemidlene for velgerne som stemmer elektronisk.

I slutten av august fikk dessuten russiske politifolk og soldater løfter om ekstra utbetalinger fra regjeringen. Putin undertegnet dekreter som skulle sikre at pengene kommer fram før valget på ny nasjonalforsamling.

Også pensjonister er blitt tilgodesett med engangsutbetalinger tilsvarende 1200 kroner.

Økonomisk nedgang

Russernes levestandard har falt jevnt og trutt det siste tiåret. Pandemien har ført til en ytterligere forverring i økonomien. Inntektene har gått ned, prisene har gått opp, og inflasjonen lå i august på 6,7 prosent.

Nylige opinionsundersøkelser foretatt av statlige VTsIOM, viste at under 30 prosent av russerne ville stemme på Forente Russland. Det var en nedgang på mellom 40 og 45 prosent i ukene før det forrige valget i 2016.

Rigget

Mye tyder på at Forente Russland likevel får nytt flertall.

Politiske motstandere er nemlig parkert på sidelinjen, eller lever i eksil i utlandet.

Den kjente opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj sitter forvart i fengsel. Navalnyj ble kjent for sin kamp mot korrupsjon blant den russiske maktelite og for å karakteriserer Putins parti som «Partiet for kjeltringer og tyver».

Kritikerne mener at valget nærmest er et skinnvalg.

– Valget er ikke reelt, det vet vi, det ser vi, forteller Grigorij Matvejev til nyhetsbyrået AFP. 29-åringen jobber som lysteknikker.

– Valget er ikke noe annet enn en farse, sier han.

Massiv undertrykkelse

Det siste året har vært et av de mest undertrykkende i Putins over 20 år ved makten.

Myndighetene har blant annet økt presset mot uavhengige medier. Flere av dem er blitt beskyldt for å tjene utenlandske interesser, og mulighetene til å drive uavhengig journalistikk har blitt begrenset.

Også angrep mot menneskerettighetsaktivister og forsvarsadvokater har eskalert i Russland den siste tiden.

Forfølgelsen av politiske motstandere økte kraftig etter at Putin-lojale partier gikk på en valgsmell under sist lokalvalg.

Det skjedde etter at Navalnyj hadde lansert et nettsted og en app for «smart stemming». Målet til Navalnyj var å få folk til å stemme taktisk på kandidater som hadde størst sjanse til å påføre Forent Russland nederlag. Kampanjen ble svært vellykket og påførte Putin-partiet et stort tap.

Vanskelig å stemme «smart»

Navalnyjs støttespillere oppfordrer velgerne til å gjøre det samme i år, men denne gangen er mange av de alternative kandidatene blitt forhindret fra å stille. Nettstedet som ble opprettet for å promotere «smart-stemme»-kampanjen er dessuten blokkert.

– Kreml kjemper mot «smart stemming» med full kraft – de vet mulighetene som ligger i det – og at konsekvensene kan være fatale, sier Leonid Volkov, en av Navalnyjs allierte og som nå lever i eksil.

– De har ekskludert så mange kandidater. Dette er ikke noe virkelig valg, sier Volkov.

Forente Russland ventes å beholde sitt to-tredels flertall i Dumaen – altså nok til å kunne foreta grunnlovsendringer. Slik partiet gjorde i fjor med reformene som gjorde det mulig for Putin å fortsette ved makten til 2036.

Putin er dessuten fortsatt populær blant folket. Fortsatt mener mellom 60 og 65 prosent at han fortsatt har en god hånd på rattet.