Kronikk

MØTTES: Fra venstre: Den kinesiske presidenten Xi Jinping, president i Kazakhstan Kassym-Jomart Tokajev, Russlands president Vladimir Putin, Tajikistans president Emomali Rahmon og Belarus' president Aleksandr Lukasjenko 4. juli i år. Sputnik er et russisk statseid bildebyrå.

Kinas hånd over Belarus

Beskytter den kinesiske presidenten Belarus mot å bli slukt av Russland?

Publisert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Belarus var lenge tiltenkt rollen som president Putins første bytte i geopolitikkens nye store spill. Utviklingen på Majdan-plassen i Kyiv for drøye ti år siden påvirket prioriteten og tidsplanen hans, men endret ikke begjæret etter å se det russiske riksvåpenet vaie over Minsk.

Forholdet Belarus-Russland er så tett at det i 1999 ble dannet en overnasjonal unionsstat mellom dem. Riktignok har de to statsoverhodene ulike ambisjoner for denne unionen. Der president Lukasjenko ønsker å bevare Belarus’ selvstendighet (og sin posisjon), ønsker president Putin en føderasjon.

I denne tautrekkingen identifiserte president Lukasjenko tidlig behovet for en balanserende strategisk partner. 

Den nye silkeveien

Lukasjenko merket seg den potensielt viktige handelsveien fra Kina mot Europa som går gjennom landet sitt. I 2010, under den gang visepresident Xi Jinpings statsbesøk, lanserte han idéen om å etablere en felles industripark langs veien.

Kina responderte positivt, og planleggingen startet. Allerede året etter, i september 2011, kom de to landene til enighet om å utvikle en slik park. I juni 2012 kom president Lukasjenkos med sitt første av hittil tre dekreter for å regulere parkens juridiske status og gi etableringsincentiver.

President Xi meldte seg på for alvor i 2013 da han lanserte infrastrukturprosjektet «Ett belte, én vei» for å lette Kinas markedstilgang til Sentral-Asia og Europa. Ambisjonene for hans Belte-vei-Initiativ (BRI), også omtalt som Den nye silkeveien, økte jevnt frem mot 2020.

19. juni 2014 ble grunnsteinen til «Great Stone Industrial Park (GSIP)» lagt ned. Et knapt år senere, i mai 2015, kom president Xi på besøk. Utover en formell omvisning på byggeplassen, knyttet han politisk prestisje til parken gjennom å omtale den som en perle på silkeveien.

EN PERLE: Great Stone Industrial Park er 112 kvadratkilometer, og har status som spesiell økonomisk sone.

Det totalt 112 kvadratkilometer store området ligger sentralt plassert ved Minsk internasjonale flyplass langs Europavei 30 mellom Moskva og Warszawa, og med tilgang til jernbane. Per august 2023 skal 114 bedrifter fra 16 ulike land ha etablert seg i parkens første fase som dekker 8,5 kvadratkilometer. 

Et slags «Silicon Valley»

Frem til Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 var mye av parkens planer og produksjon innrettet mot de europeiske og amerikanske markedene, mens det nå i hovedsak konsentreres om markeder i Den eurasiske økonomiske union (EAEU). 

Også investeringene er regionalisert, og kommer nå i hovedsak fra land tilknyttet «Shanghai Cooperation Organisation (SCO)». Trolig har president Xi betenkeligheter med en slik utvikling. Det var ikke dette han så for seg. Hovedmålet var de europeiske markedene.

De offisielle ambisjonene for industriparken er fremdeles store. Frem mot 2060 skal 130.000 innbyggere lokkes til et slags sentral- og østeuropeisk svar på «Silicon Valley». 

Den siste tiden har det imidlertid vært få høydepunkter på nyhetsfronten.

Til tross for noe konfliktdrevet vekst de siste årene, er de økonomiske båndene mellom de to landene nokså marginale. Eksempelvis stod Kina for kun 5 prosent av Belarus' utenrikshandel i 2021. Etter Belarus’ skandaløse presidentvalg i 2020 og Russlands overfall på Ukraina i 2022, er det magre utsikter til særlig økt økonomisk samkvem.

Farten øker

I dagens geopolitiske klima er det umulig for Minsk å tilby Beijing stabile og trygge handelsruter mot Europa. Hvordan president Xi vurderer dette, og hva dommen hans kan komme til å bety for Belarus, Russland og resten av Europa, er vanskelig å spå.

Der elefantene i barnesangen finner veien så interessant at de tar med seg en venn, kan det fort bli motsatt i denne historien. Tre presidenter kan raskt bli til to.

Her passer det å minne om noe lektor Ivar Magnus Ravnum skrev i Dagbladet tilbake i juni 2001: «Etter at først Romerriket og dernest Bysants hadde falt, utropte Moskva seg til «det tredje Rom». […] Og nå etter noen års identitetskrise hevder mange at et nytt euroasiatisk imperium er under sakte oppseiling under president Putins fane.» 

Nå, 23 år senere, konstaterer vi at farten har økt.

Dersom Ukraina faller, faller nok Belarus kort tid etter. Det samme kan fort skje med Georgia og Moldova. I verste fall kan det tredje Roms krigsvante arméer deretter sette kursen mot Suwalki-korridoren for å åpne en landforbindelse mot Kaliningrad. Fest setebeltet, og gjør som det oppfordres til på ferieflyet: Hold det fastspent. Det kan bli mye turbulens under reisen!

PS! Med uttrykket «det nye store spillet» trekkes en parallell til 1800-tallets «The Great Game» mellom datidens store imperier over Sentral-Asia. Det nye store spillet handler om Kinas og Russlands fremvekst på bekostning av amerikansk og vestlig innflytelse, herunder om kinesisk dominans i Øst-Asia og russisk revansj for hva president Putin i 2005 omtalte som «Det 20 århundrets største geopolitiske katastrofe», sammenbruddet av Sovjetunionen. Kompliserende nok ligger Sentral-Asia i potten for begge.

Powered by Labrador CMS