Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

MilliardsmellenMilliardsmellenhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/mlrs.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=372Mens Hæren bruker 45 år gamle kanoner står det rakettartilleri til halvannen milliard kroner på lager i Bjerkvik.

Milliardsmellen

Mens Hæren bruker 45 år gamle kanoner står det rakettartilleri til halvannen milliard kroner på lager i Bjerkvik.

​​

De står parkert i en lang rekke med bare noen centimeters mellomrom. Rådyre våpensystemer dekket av et tynt lag støv. Fra taket henger en stor slange som blåser tørrluft inn gjennom vinduet. Nå er det nemlig rusten som er den største fienden for det kraftige artilleriskytset.

– For ett år siden hadde vi bestilt transport for å sende vognene til opphogging. 

Men så kom det kontrabeskjed. Inntil videre står våpensystemet her fortsatt, forteller Clas Gøran Holmberg som er daglig leder for strukturlager Nord.

Slegge. Det ble kalt «hærens storslegge» da det ble vist frem i 1998. MLRS står for Multiple Launch Rocket System og består av beltegående kjøretøy med plass til tolv raketter. Hver vogn kunne skyte med dobbelt så lang rekkevidde som kanoner med konvensjonell ammunisjon. Men allerede i 2005 ble systemet tatt ut av oppsetningen. Den høyteknologiske «slegga» var blitt avleggs - etter bare noen år i aktiv tjeneste.

Vi spoler 10 år frem i tid. På Bjerkvik står MLRS fortsatt på lager. Nå vurderer Forsvarsstaben om artillerisystemet likevel kan ha en fremtid i hæren.​

​​​

 

 

mlrs vogn 1348mlrs vogn 1348http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/mlrs vogn 1348.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=373MLRS: I likehet med god vin har MLRS vært lagret lenge.

​​

Archer. – Vi har stoppet avhendingsprosessen av MLRS i påvente av utredningen om nytt artilleri til Hæren, bekrefter oberst Anders Lundesgaard i Forsvarsstaben.

I desember 2013 ble samarbeidet med svenskene om nytt artillerisystem avsluttet. I kjølvannet av det begynte man å se på alternativer til Archer.

– Hæren trenger nytt artilleri ettersom de eksisterende M109-vognene går ut på teknisk levealder innen kort tid. I den sammenheng ville vi at MLRS skulle vurderes på nytt, sier Lundesgaard som er sjef for materiellseksjonen i Organisasjonsavdelingen.

 Ammunisjon. Det er Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon som samarbeider om å utrede en fremskaffelsesløsning på nytt artilleri. I den sammenheng skal de også vurdere hva slags rolle MLRS eventuelt kan ha i artillerioppsetningen til Hæren.

– Dette er et arbeid som pågår frem til våren 2016. Hvorvidt det kommer en anbefaling om å gjenoppta bruken, gjenstår å se. Det er en ren hær- og logistikkfaglig vurdering. Å ha forskjellige typer artillerisystem medfører både utdannings- og logistikkmessige konsekvenser. Det har også en driftskostnadsdimensjon. Samtidig har utviklingen på ammunisjonssiden gjort at MLRS kan være et aktuelt supplement til nytt rørartilleri, sier Lundesgaard.

Rekkevidde. På Forsvarets Høgskole i Oslo sitter oberstløytnant Tore Ketil Stårvik. Han er hovedlærer for landoperasjoner og mener det er på tide å ta i bruk MLRS igjen.

- Da man anskaffet rakettartilleriet ble det bare kjøpt inn cargo-granater med bomblets eller klaseammunisjon. Da dette ble forbudt ble systemet satt på lager. Nå har man utviklet langtrekkende ammunisjonstyper med større rekkevidde, ildkraft og presisjon som ikke bryter med konvensjonen om klasevåpen. Dersom systemet kan oppgraderes bør man ta det i bruk igjen, mener Stårvik som er tidligere nestkommanderende i artilleribataljonen.

Rekkevidde, presisjon, hurtighet og Nato-interoperabilitet er stikkordene han ramser opp.

- Rakettartilleriet kan treffe mål opp mot 90 kilometer. Det er mer enn det dobbelte av rørartilleriet og en avstand hvor man normalt må bruke fly eller spesialstyrker for å påføre effekt. 

Vi ser gjennom øvelser i Nato, hvor vi trener artikkel 5 scenario, at systemet har stor betydning. MLRS kan være systemet som løser den gordiske knuten når man for eksempel mangler luftherredømme og evne til å påvirke viktige mål på dypet med luftkomponenten, sier han.

Avskrekkende. Stårvik mener det nå er et mulighetsvindu for å gjenoppta bruken av rakettartilleriet. Også fordi fokuset flyttet seg mer over på våre egne nærområder.

- Har situasjonen i Øst-Europa gjort MLRS mer aktuelt?

- Det tror jeg man kan si. Kravet til presisjon og rekkevidde har ikke blitt noe mindre, også fordi vi ser at kampene ofte foregår i områder med sivile. MLRS kan ta ut mål på dypet som kommando og kontrollsentre, luftvernsystemer, artilleri og logistikk. Det virker derfor både på taktisk og operasjonelt nivå. Dersom man investerer i konvensjonell sprengammunisjon til systemet kan dette være et fullgodt alternativ til rørartilleri, også på taktisk nivå i støtte til brigaden. Men andre får avgjøre om det finnes rom for begge systemer. Men dersom jeg måtte velge hadde det blitt MLRS.

 Rørartilleri. –Rakett- og rørartilleri utgjør forskjellige kapasiteter som utfyller hverandre. Det er derfor ikke mulig å erstatte sistnevnte med MLRS, mener oberst Lars Huse.

Han er fagsjef artilleri og understreker at rørartilleri er det som gir størst grad av fleksibilitet. Det kan fungere som nærstøtte til en infanteri- eller pansret kavaleriavdeling. Foreta kontrabeskytning av fiendtlig artilleri, treffe punktmål eller avgi områdevirkende ild. Driftskostnadene er dessuten helt andre per enhet i forhold til MLRS.

– Rørartilleri er bedre på nærstøtte til manøverstrid. I en ideell verden hvor man ikke tenker på begrensinger så vil man ha en mest mulig velfylt verktøyboks. Men hva gir oss mest fleksibilitet og bredde for de ressurser vi rår over? Da blir svaret rørartilleri, sier Huse.

Skandale. En som derimot mener det er på tide å børste støv av rakettartilleriet er Pål Nygaard som er hovedtillitsvalgt for Norges Offisersforbund i Troms og Finnmark. Han kaller førtidspensjoneringen av MLRS en av de største skandalene i nyere forsvarshistorie.

– Med tanke på størrelsen på Hæren så er vi under den kritiske massen. Langtrekkende ildkraft, som MLRS, kan til en viss grad kompensere for dette. Men når man verken har volum eller ildkraft så blir det en dobbel ubalanse, utdyper han.

Et av problemene mener han er materiell som nærmest er klart for å settes på museum. Han mener derfor at rakettartilleriet på Bjerkvik etter en oppgradering representerer en enorm beredskap for det nasjonale forsvaret.

– Det er klokt at man ikke har hugget opp vognene. Man bør absolutt oppgradere systemet og starte utdanningen av personell. Vi trenger et «fregattprosjekt» for Hæren med betydelige investeringer i materiell. Da er MLRS er naturlig sted å starte, sier Nygaard.

 

 

mlrs 1 1331mlrs 1 1331http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/mlrs 1 1331.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=374Vellagret: - Rakettartilleriet kom hit før meg, sier Clas Gøran Holmberg, som begynte på Elvegårdsmoen i 2006.

​​

 Bjerkvik. Tilbake på lageret er rakettartilleriet plassert ved siden av en eldre slektning. Selv M109-kanonene ser små ut i kontrast til den ruvende silhuetten til MLRS. «Mosjonert» står det skrevet med kritt på bakluka av kanonen. Ettersom våpensystemet fortsatt er i bruk så starter man regelmessig motorene og sjekker at alt fungerer. Det yngre rakettartilleriet derimot har stått på stedet hvil siden 2005. Neste stopp kan enten bli skytefeltet eller skraphandleren.

– Det blir ikke kostnadsfritt å oppgradere systemet. Men man må se dette opp mot kostnadene ved å kjøpe nytt rørartilleri. Dersom det viser seg at MLRS er for gammelt til å oppgradere så har det vært en fullstendig bortkastet investering, mener Stårvik.​

Publisert 18. mars 2015 08:00.. Sist oppdatert 13. januar 2017 15:13.

 

 

6, 12 eller 16? <img alt="" src="/forum-media/PubImages/wj20180606_Sjef_Hær_Sjef_HV_003.jpg" style="BORDER:0px solid;" />6, 12 eller 16? HV-sjef Eirik Johan Kristoffersen vil ha flere inn til kortere førstegangstjeneste. Resultatet kan bli «seks-måneders-soldater». Men politikerne er delte. http://forsvaretsforum.no/6-12-eller-16
– Fryktelig trist<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Odin_J_status_0001.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– Fryktelig tristHærsjef Odin Johannessen mener Forsvaret står i fare for å miste et kulturhistorisk ankerfeste. Også Krigsskolens Venner reagerer kraftig. http://forsvaretsforum.no/–-fryktelig-trist
– En reell forsterkning<img alt="" src="/forum-media/PubImages/wj20180604_FOFO_GSV_nytt_kompani_2018_037.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– En reell forsterkningNytt jegerkompani skal ikke drive tradisjonell grensevakt, men forsterke den militære tilstedeværelsen, mener den nye kompanisjefen. http://forsvaretsforum.no/her-kommer-det-nye-grensekompaniet