Ingen av de 30–40 jentene i Sambandsbataljonen klarte kravene til «Godkjent hærsoldat. De førstegangstjenestegjørende jentene ble testet i november og desember, rett før dimisjon. Mange strøk også på den noe enklere testen «Godkjent soldat» i våres. Neste år ligger det an til at hver fjerde norske soldat er kvinne.
– Vi var to jenter som startet, og bare jeg gjennomførte. Men jeg brukte for lang tid. 16 minutter er et umulig krav for meg. Det er særlig tidskravet som er utfordringa, sier 20 år gamle Laila Kokkvoll fra Røros.
Hun legger til at de ikke hadde trent veldig spesifikt foran testen. Bataljonen har hatt tre slike tester i høst, der også noen av guttene strøk.
Bekreftes. Hæren har to standardtester som går både på militære ferdigheter og på fysikk. De gjennomføres for alle soldater etter innrykk og noen uker før de dimitteres. Testene er like for alle og skal vise at soldatene holder den standard som forventes. Men det viser seg at jenter flest sliter med særlig de fysiske prøvene som påvirker om testene bestås.
– De fleste guttene klarte testene i Sambandsbataljonen (SBBN). Ingen av de 30–40 jentene klarte testene, bekrefter oberstløytnant Torgrim Foshaug, som er bataljonssjef.
– Dette må vi ta tak i og eventuelt justere testregimet. Alle må oppleve at de gis forutsetning for å mestre hverdagen og lykkes i tjenesten, mener Foshaug.
Klar til strid. Hærens utdanningsprogram setter rammer for å sikre at hver enkelt soldat oppnår et tilfredsstillende faglig nivå, og innenfor fagplanen for militær fysisk trening er det ti fagemner, blant annet utholdenhet, styrke, skadeforebygging, kart og kompass og ferdighetsmerker. I enden ligger godkjent soldat og helt på topp godkjent hærsoldat, da skal avdelingen være klar til strid. Det faktum at jentene ikke klarer godkjentkravet, går ikke ut over tjenesten i avdelingen, og er heller ikke noe tema for troppsbefalet. Foshaug mener at bataljonen hans fortsatt møter de operative kravene som er stilt, og at man ikke kan dømme en avdeling bare på muskler og fysisk utholdenhet.
– Mange jenter er gode lagførere med sterk psyke. De gir også en annen kultur, hvor situasjonsbestemt lederskap er viktig. På oppstillinga er alle soldater, og ikke gutter eller jenter, sier han.
Mange jenter er gode lagførere med sterk psyke
Godkjent soldat. Kravene som stilles til «godkjent soldat», er kjønnsnøytrale og omfatter blant annet styrketester, 3000 meter løping og åtte kilometer pakningsløp. Disse revideres nå.
– Det ligger ikke an til noen kvalitetssenking, selv om jenter kanskje har litt høyere strykprosent enn gutter, sier major Bjørnar Dullum, stabsansvarlig for fysisk trening i Hæren. Han stiller spørsmål ved forberedelsene når så mange stryker.
Foruten å vise status på individer og avdelinger skal testene være ei kvalitetssikring så de ikke utsettes for belastninger de ikke er trent for.
– Jeg mener testene ikke er for strenge, men det må trenes systematisk. I februar får jeg en foreløpig tilbakemelding på fagseminaret for fysisk fostring, men først til høsten får vi rapporter som viser hvordan det har gått etter det første året med kjønnsnøytral verneplikt, sier Dullum.
Jeg mener testene ikke er for strenge, men det må trenes systematisk
Godkjent hærsoldat. I Hæren er det før dimisjon et strengere testregime som kalles «Godkjent hærsoldat»:
– Våre krav er tøffere enn de vanlige kravene til godkjent soldat. Det er fordi hverdagen i Hæren er mer fysisk krevende enn i Luftforsvaret og Sjøforsvaret, hvor de har mer statisk tjeneste. Vi belaster kroppen mer, sier major Trond Mostue ved Hærens våpenskole, som har utviklet testen.
Mostue mener sammenhengen mellom kroppsvekt og treningsgrunnlag ofte er stikkord for å klare testene. Han viser til avdelinger og befalsskolekull som har hatt mye stryk på første forsøk, men som senere får tilfredsstillende resultater. Også han vil se nærmere på hvordan kvinneandelen eventuelt skiller seg ut med kjønnsnøytral verneplikt.
Men nettopp det at alle skal være fullverdige soldater er også bakgrunn for at kravene er de samme for begge kjønn:
– Vi måler komplementære ferdigheter; det blir mer stress når du både får nærkamp, vernemaskedrill, skyting, stridsteknikk og sanitetstjeneste i tillegg til to kilometer løping i full grunnutrustning på minimum 16 minutter. Da bør du klare selve løpinga på 10–11 minutter. Det er ofte på utholdenhet det svikter, sier Mostue.
Det blir mer stress når du både får nærkamp, vernemaskedrill, skyting, stridsteknikk og sanitetstjeneste i tillegg til to kilometer løping i full grunnutrustning
Han medgir at det ikke blir noen konsekvenser av å stryke, og at det kanskje burde vært det. De som står, får merket for «Godkjent hærsoldat».
Fellestester. I bunn for all fysisk testing ligger minstekravene, som er fastsatt etter arbeidskravene i stillingen, og det måles blant annet ved innrykk. Bare i denne grunnleggende målingen er det differensiering mellom gutter og jenter.
Nå tas for øvrig de nye fysiske fellestestene i bruk, med bl.a. medisinballstøt og stille lengde. På Gardeskolen klarer for eksempel jenter flest løpstida for jenter på 3000 meter, men de færreste av jentene klarer guttekravet.
– I løpet av noen måneders målrettet trening forbedrer rekruttene i snitt tida på 3000 meter med ett minutt. Jentene ligger bak gutta, men jeg vil tro at de fleste jentene senere klarer «Godkjent soldat», sier nestkommanderende Simen Sandum.
Ødeleggende. Sambandsbataljonen har i mange år vært populær hos jentene. Kvinneandelen er nå på 33 prosent, men rekruttkompaniet som møter i januar ligger an til å få flere jenter enn gutter. De har ikke mange og tunge utmarsjer, men må iblant løfte tungt for å få utstyret på plass. Nå håper bataljonssjefen å få klargjort hva som er problemet for jentene i form av et differensiert sluttresultat. Han kan ikke leve med at i verste fall halve avdelingen stemples som «ikke godkjent».
– For oss fremstår kravene som urealistisk høye dersom en forventer å få større andeler av avdelingen gjennom. Testen favoriserer i stor grad fysisk yteevne, og løpsstyrke er en forutsetning for å bestå testen, sier Foshaug og får støtte av sjefssersjant i Sambandsbataljonen, kommandérsersjant Jon Rune Rønneberg.
– De antatte konsekvensene av dagens testregime vil være at vi rekrutterer færre jenter for videre tjeneste som spesialister i Forsvaret uten å måtte gjennomføre en radikal kjønnskvotering til grenaderopptak og befalsskole. For å få flere jenter gjennom disse testene må det vurderes å justere krav eller foreta en differensiering av testkrav på kjønn, mener Foshaug og Rønneberg.
De er dermed ikke enige med sjefssersjant i Brigade Nord, sersjantmajor Morten Fossland, som mener kravene som stilles til «Godkjent hærsoldat» er bra nok.
– De er realistiske og gode sett opp mot soldatenes arbeidskrav, og Hæren kan derfor ikke justere kravene for alder eller kjønn, sier Fossland.
De er realistiske og gode sett opp mot soldatenes arbeidskrav
Han mener det er viktig at Hæren beskriver hvordan testene skal avholdes godt, slik at alle soldater prøves likt, og at testene måler det de skal.
– Vi gjennomførte eksempelvis en streng tolkning av reglene under Grenaderopptaket i 2016. Det var store forskjeller på hvordan soldatene var forberedt før opptak, og resultatene var nedslående, uavhengig av alder og kjønn, sier sersjantmajoren.
– Krigens krav er kjønnsnøytrale. Vår job er å sikre at alle trenes godt for deretter å testes likt og med samme vanskelighetsgrad, legger han til.
