Per-Øivind BergPer-Øivind Berghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/UNMISS_Berg_001.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=752STORE MANGLER: – FN mangler både evne og vilje til å gjøre noe med situasjonen i Sør-Sudan, sier Per-Øivind Berg.

– FN feilet kraftig

– Kampene i Juba viste FNs manglende evne til å beskytte sine egne, mener major Per-Øivind Berg.

Mona Kulseth gjemte seg under kontorpulten da det brøt ut kamper i Juba sommeren 2016 og FN-hovedkvarteret i flere dager var i kryssild. Mange FN-ansatte lå på gulvet på badet – i leiligheter som ikke var sikret.

​De to andre norske offiserene som var i Juba i juli 2016, er der fortsatt. De tilhører FN-styrken og vil ikke snakke med Forsvarets forum om kampene. Men en av dem som Mona snakket med på Messenger da krigen brøt ut, er major Per-Øivind Berg. Han jobber på Forsvarets høgskole og har ansvaret for å følge opp FN-styrken i Sør-Sudan. Høgskolen driver blant annet opplæring før utreise – av både offiserer og polititjenestemenn.​

– Det tøffeste må ha vært den psykiske påkjenningen, sier han.

– De hørte smellene. De hadde ikke kontroll og hadde bortimot ingen mulighet til å påvirke situasjonen.​

De hadde ikke kontroll og hadde bortimot ingen mulighet til å påvirke situasjonen 

Han mener at det som virkelig var dramatisk i juli 2016, var FNs manglende evne til å beskytte sine egne. FN hadde ikke tilfluktsrom. Sivile var uten vest og hjelm. Og ansatte fikk beskjed om å gjemme seg på badet.

– FN feilet kraftig. Det er det ikke tvil om, sier Berg.​​

 

 

Per-Øivind BergPer-Øivind Berghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/UNMISS_Berg_002.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=753LOGISTIKK: I 2014-2015 var Per-Øivind Berg nestkommenderende i en logistikkenhet i Sør-Sudan. En av oppgavene var å følge opp utstyret som medlemslandene hadde med.

​​Etter kampene ble en kommisjon satt ned for å granske FNs rolle. Dommen var nedslående – sett med FN-øyne. FN-styrken var ute av stand til å håndtere situasjonen og hadde ikke evnet å beskytte sivile – verken under eller i etterkant. FN-soldater har blant annet blitt beskyldt for å la være og gripe inn under overgrep. FN svarte med å sparke den militære styrkesjefen, en kenyansk general. Det likte Kenya dårlig. En av de større bidragsyterne til FN-misjonen trakk umiddelbart ut drøyt 1300 soldater.

FN hadde etter kampene begrenset bevegelsesfrihet – også rundt Juba. Det har blitt noe bedre, men friheten er fortsatt svært begrenset. Berg mener FN mangler både evne og vilje til å gjøre noe med situasjonen i Sør-Sudan.

– Noen land skiller seg ut positivt. Mongolia er et godt eksempel. De har gått inn og forhindret overgrep tidligere, sier han.

Berg forteller om to FN-helikopter som ble skutt ned i 2012 og 2014. Og FN-lektere som skal forsyne styrker i de nordlige områdene i landet, er blitt skutt på.

– Vi vet at regjeringshæren eller militser som støtter regjeringen, står bak. Men FN kan ikke gjøre noe med det. Å gå i konfrontasjon med landets egne styrker er i praksis en umulighet. Da vil gjengjeldelsesaksjonene gå i taket, sier Berg.

Vi vet at regjeringshæren eller militser som støtter regjeringen, står bak. Men FN kan ikke gjøre noe med det

Etter kampene i fjor sommer, har FN bygget bunkere og tilfluktsrom ved hovedkvarteret.

– Det er positivt. Det ble oppdaget flere mangler også. FN hadde ikke et ordentlig kommando- og kontrollsystem, og under kampene var det liten kommunikasjon mellom de to basene i Juba. I tillegg trenger man et bedre planverk, som det må øves på, sier han.

– Hadde regjeringshæren gått til direkte angrep på flyktningleirene ved FN-hovedkvarteret, hvor de visste at det var mange opposisjonssoldater, da ville de også gått mot FN. Og da vet jeg ikke hva som ville skjedd.

– Hva kan FN bidra med?

– En viss styrkebeskyttelse, enn så lenge – for de som er flyktninger i FN-leirene. Det er mer enn 200 000, sier han.

Berg tjenestegjorde i Sør-Sudan i 2014 og 2015. Han er bekymret for utviklingen i landet. FN skulle styrkes – med flere soldater, men man opplever at kontingenter settes på vent og at soldater ikke får visum. Og valutakursen stuper. Tidligere kunne du få nærmere fem sørsudanske pund for en amerikansk dollar. Nå er kursen over 100.

– Nærmere 95 prosent av budsjettet er knyttet opp til oljeinntekter, men store deler av landet er et konfliktområde. Da er det vanskelig å drive oljeutvinning. Oljeprisene sank kraftig i 2015, da uteble også lønningene. Så man har et stort sikkerhetsapparat som ikke får lønn og som er udisiplinerte og bærer våpen, sier Berg.

***

 Rydder miner for Norsk Folkehjelp

 

 

http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=745http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Minerydding_001.jpg
http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=746http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Minerydding_002_.jpg
http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=747http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Minerydding_002.jpg
http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=748http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Minerydding_006.jpg
http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=749http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Minerydding_009.jpg
http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=750http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Minerydding_010.jpg

​​
​Stanset mine-prosjekt

I 2015 besøkte Forsvarets forum et mineryddeprosjekt i den sørlige delen av Sør-Sudan. Prosjektet var drevet av Norsk folkehjelp. Store landområder var fortsatt minelagt, mange av etterlatenskapene stammet fra krigen på 90-tallet. Men nå er prosjektet stanset, midlertidig. Årsak? Sikkerhetssituasjonen.

– Det er ikke mulig å drive mineryddeprosjektet slik situasjonen er nå, sier Kathrine Raadim, direktør for internasjonalt samarbeid i Norsk folkehjelp.

– Kampene har flyttet sørover – til distriktene som grenser mot Kenya og Uganda. Vi gjennomfører nødhjelpsaktiviteter som planlagt, men Norsk folkehjelp og andre organisasjoner må nesten utelukkende bruke fly, sier hun.

Ifølge Raadim fases arbeid ved tre skoler ut – også det på grunn av sikkerhetssituasjonen. Langsiktige jordbruksaktiviteter derimot går sin gang. Hun besøkte Sør-Sudan i fjor høst. Under kampene i juli ble alle de internasjonalt ansatte i Norsk folkehjelp evakuert. Kontoret i Juba var stengt i en uke.

– Etter kampene i sommer har vi sett mer politisk fragmentering og flere tegn på etniske gnisninger. Den økonomiske situasjonen blir verre, og statlig ansatte har ikke fått lønn på mange måneder. Det fører til kriminalitet og usikkerhet. Det er vanskelig å spå hvordan dette vil gå. Det som er sikkert, er at vi uansett må leve med flere kriser i Sør Sudan i uoverskuelig fremtid. 

Det er ikke mulig å drive mineryddeprosjektet slik situasjonen er nå​

Les også portrettet med Hilde Frafjord Johnson, som var FN-sjef i Sør-Sudan under kampene i 2013. Det var hun som åpnet opp FN-leirene for flyktninger. Fire år etter er de der fortsatt. 

 

 

GN28106CGN28106Chttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/SørSudan169.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=762FN I SØR-SUDAN: FN har vært i Sudan (inkludert Sør-Sudan) siden 2005 med styrken UNMIS. I 2011 (etter frigjøringen) ble UNMISS opprettet. UNMISS består i dag av 13 723 militære styrker, 1427 politioffiserer og 2400 sivile. Norge stiller 16 offiserer.

 Se tidslinje over 60 år med krig

Publisert 20. mars 2017 12:44.. Sist oppdatert 21. april 2017 10:20.