TRUSSEL MOT DEMOKRATIET: Tusenvis av mennesker demonstrerte i Tunisias hovedstad 10. oktober oktober i protest mot president Kais Saied maktovertakelse i juli og andre maktgrep som blir sett på som en trussel mot landets demokratiske prosesser.Foto: Hassene Dridi, AP
Den arabiske våren har visnet, men er ikke helt død
Militærkuppet i Sudan er et nytt tilbakeslag for demokratiutviklingen i den arabiske verden ti år etter at den arabiske våren brøt ut. Men alt håp er ikke ute.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denarabiskevårener en fellesbetegnelse på de folkelige opprør som brøt ut i flere land i Nord-Afrika og deretter i Midtøsten i 2011. Opprøret ble utløst av sjasminrevolusjonen i Tunisia vinteren 2011.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
De store folkedemonstrasjonene førte til politiske endringer i flere land, men det gikk ikke lang tid før utviklingen mot mer demokrati ble dominert av tilbakeslag.
I Tunisia, Egypt, Libya og Jemen ble statsoverhodene tvunget fra makten. Demokratiske prosesser ble startet, og mange håpet at demokratiet skulle få fotfeste. Så lett gikk det ikke.
Mange ser militærkuppet i Sudan i forrige måned som den siste spikeren i kisten på det demokratiske eksperimentet i denarabiske verden, som det siste tiåret har vært rystet av uroligheter, krig og kontrarevolusjon. I flere tilfellerhar land fått tilbake svært undertrykkende regimer.
Andre mener likevel vel det er for tidlig å skrive nekrologen over de liberale demokratikreftene i denarabiske verden.
En av dem er Moncef Marzouki. Han ermenneskerettighetsaktivisten som ble fengslet og deretter sendt i eksil under Tunisias tidligere diktator Zine al-Abidine Ben Ali. Opprøret i Tunisia førte til at han ble landets valgte overgangspresident i perioden 2011–2014.
Ny eksiltilværelse
Marzouki har imidlertid vendt tilbake til eksiltilværelsen. Fra Frankrike er han en av de mest høylytte kritikerne av president Kais Saied.
Saied sparket den forrige statsministeren, oppløste nasjonalforsamlingen og ga seg selv utvidede fullmakter 25. juli i år. Tusenvis av tunisiere har demonstrert mot det de menerer en tilranelse av makten og et kupp.
Utviklingen understreker følelsen av at regionens demokratiske eksperiment har mislyktes. Men selv mener Marzouki at beretningene om denarabiskevårens døder sterkt overdrevet.
– Ti år er ingenting i et folks liv. Historien viser at revolusjoner alltid tar mye lengre tid enn det, understreker han.
Andre mener også at det ikke bare er å gå tilbake til autoritære styresett. Ungdomsgenerasjonene vil ikke ha like lett for å finne seg i diktatur etter at de har sett og smakt på frihet.
Folk tar fortsatt til gatene for å kjempe for sine rettigheter.
Pascal Boniface som er leder for det franske instituttet for internasjonale og strategiske studier (IRIS), mener at demokratiforkjemperne så langt har mislyktes.
– Flere autoritære regimerhar enten holdt det gående ellerhar tatt tilbake makten – og prisen har vært blodig høy, som i krigsherjede Syria eller Egypt med sitt nå svært undertrykkende styre. I Bahrain ble folkeopprøret raskt slått ned, og i Jemen kom en borgerkrig på toppen av den humanitære katastrofen, sier Boniface.
Og han fortsetter å ramse opp:
– I Algerie erden demokratiske protestbevegelsen Hirak sterkt svekket. Både i Sudan og Tunisia står de demokratiske prosessene i fare, for ikke å snakke om kaoset som rår i både Libya og Irak.
Knuste drømmer
Sjasminrevolusjonen i Tunisia for over ti år siden forbløffet en hel verden med sin kraft og sine ringvirkninger. Landet ble hyllet for sin demokratiske overgang.
Da Saied i sommer ga seg selv omfattende fullmakter etter måneder med politisk og økonomisk krise, ble det et trist bilde på demokratiets manglende kraft.
Mange tunisiere, som hadde sett seg lei på korrupte og udyktige politikere, ønsket også Saieds grep velkomment. Mange andre så det som den sørgelige slutten på det demokratiske eksperimentet.
Sudan, som sent hadde hevet seg på demokratiopprøret, gjennomlever i disse dager stor usikkerhet etter kuppet i forrige måned. Kuppet understreker de store demokratiske utfordringene for denarabiske verden.
Men Marzouki selv nekter å gi opp. Siden maktovertakelse har han reglemessig stått fram på denarabiske TV-stasjonen Al Jazeera, der han langer ut mot Saied.
76-åringen hevder at man ikke kan si at denarabiskevårener mislykkes. Problemene som utløste protestene har jo ikke bedret seg – heller forverret seg.
– Dessuten, det å si at revolusjonene har mislyktes fordi de avfødte en reaksjon, erikke logisk. Det skjer en kontrarevolusjon etter enhver revolusjon, mener han.
Marzouki mener De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Egypt visste hva som sto på spill.
– Hvis Egypt hadde beholdt demokratiet, ville det ha påvirket hele regionen, sier Marzouki.
Mange ytre forhold gjorde situasjonen vanskeligere i mange land. Utenlandske krefter bidro til borgerkriger i land som Libya og Jemen, som fortsatt herjes av krig og indre konflikter.
I både Egypt, Libya og Syria bidro opprøret også til styrking av islamistiske grupper.
Marzouki, som delte makten med det islamistisk-inspirerte Ennahdha-partiet i begynnelsen av Tunisias demokratiske tiår, sier at islamister «generelt hadde spilt en negativ rolle». Han forsvarer likevel deres rett til å engasjere seg i politikken.
Ikke bare en fiasko
Isabelle Werenfels er spesialist på Nord-Afrika ved den tyske tenketanken SWP.
Hun fastslår at denarabiskevårenhelt åpenbart ikkehar vært en suksess, men vil likevel ikke være med på at den bare har vært en fiasko.
– Denarabiskevåren viste at det gikk an. Det er vanskelig å ta fra folk friheten når de først har smakt den. Det gjelderikke minst i Tunisia, sier hun.
Hun mener at demokratisering hellerikke kan fungere godt uten økonomisk velstand.
– Frie valg gir ikke folk et levebrød, understreker hun.
Et annet problem er at demokratiaktivister i denarabiske verdenikke lenger kan regne med særlig støtte fra europeiske regjeringer.
– Etterden store migranttilstrømning i 2015, hovedsakelig fra Syria, har Europas regjeringerer tendensen å vektlegge stabilitet og sikkerhet – framfor demokratisering, sier Werenfels.
– Arabiske vulkaner
Marzouki er imidlertid fortsatt optimistisk. Han harikke mistet troen på denarabiskevåren.
– Men jeg foretrekker å kalle det «arabiske vulkaner», sier han. Når en vulkan har fått utbrudd én gang, får den alltid nye utbrudd.