Nyheter

AFRIKA: Russiske leiesoldater fra Wagner-gruppen står vakt under en parade i Bangui, hovedstaden i Den sentralafrikanske republikken 1. mai 2019. En rapport fra FNs menneskerettighetsråd i 2021 konkluderte at de russiske leiesoldatene i landet ikke bare var instruktører, men selv hadde deltatt i vold, kamphandlinger og tortur.

Her er 10 grunner til at afrikanske land ikke kritiserer Russlands invasjon

Mens vestlige land er knallharde i sin fordømmelse av Russlands krig i Ukraina, vegrer de fleste afrikanske land seg for å komme med tydelige fordømmelser av Putins invasjon. Noen sender til og med delegasjoner til Moskva.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne artikkelen ble først publisert i Bistandsaktuelt.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Mandag kom den økonomiske samarbeidsorganisasjonen for Vest-Afrika ECOWAS med en uttalelse der man uttrykte bekymring over den russiske invasjonen og viste til store humanitære konsekvenser. Organisasjonen, som oppfordret partene til dialog og våpenhvile, var skarpere i tonen enn det som har kommet fra de fleste enkeltland.

Da hadde allerede lederen av Den afrikanske union Macky Sall og AU-kommisjonens leder Moussa Faki Mahamat uttrykt bekymring over den alvorlige situasjonen i Ukraina. De to hadde også bedt Russland og andre internasjonale aktører om å respektere internasjonale regler og Ukrainas territorielle integritet og suverenitet.

Mens det er de to regionale organisasjonene som uttaler sin bekymring over Russlands suverenitetskrenkelse, glimrer medlemslandenes statsledere med sine fravær av fordømmelse.

Sør-Afrikas utenriksminister fikk kjeft

Kenyas FN-ambassadør Martin Kimanis Russland-kritiske tale i Sikkerhetsrådet sist uke fikk mye positiv oppmerksomhet og er blitt delt millioner av ganger på sosiale medier.

Afrika arvet grenser som kolonimaktene hadde tegnet, men valgte likevel å forholde seg til disse grensene, søke regional integrasjon og samarbeid gjennom regelbaserte institusjoner heller enn krig og ekspansjonisme, framholdt FN-ambassadøren.

Kimanis tale ble holdt etter den russiske anerkjennelsen av to utbryterrepublikker i Øst-Ukraina, men etterlot ingen tvil om at Kenya ville ta skarp avstand fra en russisk invasjon.

Fra før var det kun Sør-Afrika som hadde fordømt invasjonen og krevd at Russland skulle trekke tilbake sine styrker. Nå viser det seg imidlertid at landets utenriksminister Naledi Pandor manglet støtte i egne rekker da hun uttalte seg, og sørafrikanske medier melder at president Cyril Ramaphosa ble sint og har slått hardt ned på uttalelsen.

Ifølge mediene skal Ramaphosa og ANC ha signalisert tydelig at «nøytralitet» er Sør-Afrikas linje i Ukraina-spørsmålet.

Derfor holder de munn

Internasjonale kommentatorer har vist til ulike årsaker, både historiske og mer aktuelle, til at afrikanske land vegrer seg for kritikk av Russland – eller til og med gir sin støtte.

Her er noen av dem:

1. Afrikanske land har tradisjon for og fordeler av å kunne spille på motsetninger mellom USA og vestlige land på den ene siden og Russland (og Kina) på den andre.

2. Russland har historisk gitt viktig støtte til flere av frigjøringsbevegelsene i det sørlige Afrika som senere ble til regjeringspartier.

3. Etter okkupasjonen av Krim-halvøya i 2014 opplevde Russland å miste innflytelse og økonomiske muligheter i vestlige land. Et dårligere forhold til USA og EU førte til at Russland orienterte seg mot alternative samarbeidspartnere og markeder. Stormakten i øst ble mer opptatt av afrikanske land, blant annet for å sikre seg tilgang til råvarer. På et afrikansk-russisk toppmøte i den russiske byen Sotchi i 2019 deltok 50 afrikanske land, hvorav 43 var representert ved statsledere. Russland ga løfter om investeringer og økt handel.

4. Russland samarbeider med flere land om havner, blant annet i Rødehavet.

5. Russland har satset på avtaler med eliter og militære kuppmakere heller enn med land. Det innebærer i stor grad hemmelige avtaler der Russland på ulike måter kan bidra til å sikre elitenes grep om makten, særlig gjennom ulike former for sikkerhetssamarbeid. Dette kan dreie seg om trening av afrikanske sikkerhetsstyrker, etterretningssamarbeid eller salg av militært utstyr.

Eksempler på gode forbindelser er til militærregimet i Sudan. Onsdag sist uke, midt under opptakten til invasjonen, ledet nestsjef i militærjuntaen Mohamed Hamdan «Hemeti» Dagalo en delegasjon til Moskva for å pleie nærere forbindelser med det russiske regimet.

Et annet eksempel er militærregimet i Mali som har bekreftet å ha inngått en militær samarbeidsavtale med Russland. Også kuppmakerne i Burkina Faso skal ha mottatt et tilbud fra russerne, skriver BBC.

6. Russland gir også sine samarbeidspartnere råd om påvirkning av valg-prosesser og svertekampanjer mot politiske motstandere.

7. Russiske leiesoldater er aktive i en rekke afrikanske land gjennom Wagner-gruppen, et privat sikkerhetsselskap som angivelig skal ha nære bånd til Putins regime. Det er rapportert om russiske leiesoldater i Mali, Libya, Sudan og Den sentralafrikanske republikk. Russiske leiesoldater deltar ofte i bekjempelse av jihadistiske opprørsgrupper.

8. Russland er en helt dominerende leverandør på våpenmarkedet i en rekke afrikanske land. Eksempler på land som importerer mer enn 50 prosent av sine våpen (2009-2018) fra Russland er Algerie, Angola, Uganda, Sør-Sudan, ifølge det svenske forskningsinstituttet SIPRI.

9. I motsetning til vestlige land stiller ikke Russland krav til menneskerettigheter eller demokrati ved inngåelse eller oppfølging av samarbeidsavtaler.

10. Hemmeligholdet rundt avtaler med russiske aktører bidrar, ifølge Brookings Institution til korrupsjon og uhensiktsmessig bruk av offentlige midler som anses å være til fordel for elitene heller enn innbyggerne i afrikanske land.

Kilder: Brookings, BBC, VOA, SIPRI.

SISTE: Under en avstemning over et forslag om å fordømme Russlands invasjon i Ukraina i FNs generalforsamling onsdag 2. mars stemte 28 av 54 afrikanske land for resolusjonen. Blant disse var Nigeria, Kenya, Rwanda, Liberia, Elfenbenskysten og Somalia.

Ett afrikansk land, Eritrea, stemte imot.

Blant de mange som stemte blankt var: Algerie, Angola, Burundi, Den sentralafrikanske republikk (CAR), Ekvatorial-Guinea, Kongo Brazzaville, Madagaskar, Mali, Mosambik, Senegal, Sudan, Sør-Afrika, Sør-Sudan, Uganda, Tanzania og Zimbabwe.

Etiopia, Marokko og Burkina Faso var blant enkeltland som ikke deltok i avstemningen.

Powered by Labrador CMS