Nyheter
HOVMOD: Amerikanerne kom til Afghanistan med hovmod og trodde de kunne skape et lite stykke Norge, mener granskeren av krigsinnsatsen i Afghanistan. Løgner og selvbedrag gjorde at ingen så hvor galt det bar hen, mener han. Her er general James Amos med soldater i Helmand-provinsen i 2011.
Foto: Robert Burns, AP
Ekspert mener USAs hovmod falt i Afghanistan: – Trodde vi kunne skape et lite stykke Norge
Løgner, selvbedrag, overmot og hovmod trekkes fram i granskingen av hva som gikk galt i Afghanistan. Krigen sammenlignes i USA med Vietnam-krigen.
John Sopko er USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging , og han er nådeløs i sin vurdering av den 20 år lange krigen i Afghanistan.
Mens Nato og USA trekker seg ut, erobrer Taliban stadig nye distrikter og rykker fram mot Afghanistans store byer. Samtidig felles en hard dom over krigen som har krevd over 200.000 mennesker livet. USA etterlater seg en korrupt og umotivert afghansk sikkerhetsstyrke, som lett kan slås av opprørere, sier Sopko.
– Det store spørsmålet er hvorfor vi ser så dårlige resultater etter alle pengene og 20 år, sier Sopko.
Mener to ord forklarer
Sopko peker på to ord som en forklaring. Hovmod, eller overmot, og uærlighet. Og som det greske ordtaket sier: Hovmod står for fall.
– Et svar er hovmod, at vi på et eller annet vis skulle ta et land som var trøstesløst i 2001, og gjøre det om til et lite stykke Norge, sier Sopko.
Les også: Rødt og SV vil vite hvorfor Norge sender soldater til Mali
– En annen ting er uærligheten. Vi overdrev. Generalene våre gjorde det, ambassadørene og alle tjenestemenn gjorde det - til Kongressen og det amerikanske folket, og sa at vi var nærme en løsning, sier Sopko.
Han er utnevnt av Kongressen til blant annet å overvåke effektiviteten i innsatsen i Afghanistan, både fra militæret og i utviklingen av det afghanske samfunnet.
Kortsiktige mål
Sopko mener de amerikanske styrkene konsentrerte seg om kortsiktige mål og løsninger og hele tiden endret mål og retning.
– De endret hele tiden målene for å gjøre det lettere å vise at vi oppnådde suksess, sier han.
Myndighetene hjemme i Washington trodde ifølge Sopko lenge at de skulle lykkes i å skape en sterk sentralmakt i Afghanistan.
– Og det var en tabbe. Hvis du snakker med en hvilken som helst ekspert på Afghanistan, vil de si at det var en tabbe. Problemet er at vi ikke hørte på noen av dem, sier han.
Carter Malkasian, en tidligere Pentagon-topp som tjenestegjorde i Afghanistan, skiver i en fersk bok at det ikke kan være tvil om at USA tapte krigen i Afghanistan.
– Tråkket på afghansk stolthet
Han sier at Taliban viste større kampvilje, mens befolkningen anså regjeringen som avhengig av ikke-muslimske utlendinger.
– Selve nærværet av amerikanere i Afghanistan tråkket på følelsen av afghansk identitet, nasjonal stolthet, en lang historie av kamp mot folk fra utsiden og en religiøs forpliktelse til å forsvare hjemlandet, skriver Malkasian.
Flere eksperter peker på at pengene som ble pumpet inn i Afghanistan, bidro til voldsom korrupsjon, som igjen gjorde at folket mistet tilliten til Kabul-regjeringen.
Les mer: – Vi burde stilt både militære ledere og politikere til ansvar
Sopko sier at ingen kunne forvente at afghanske soldater skulle kjempe uten lønn. I tillegg manglet soldatene mat, ammunisjon og drivstoff. Mye ble stjålet av korrupte tjenestemenn.
– Politiet og soldatene ville ikke risikere livene sine for en regjering som var korrupt og neglisjerte dem, sier Malkasian.
Tiet om overgrep
I tillegg bidro handlinger fra regjeringsstyrkene og amerikanske styrker til å skape motstand i folket. En rapport fra Human Rights Watch (HRW) peker på at rettighetsbrudd undergravde de positive effektene av den sosiale og økonomiske utviklingen i landet.
HRW skriver at amerikanske generaler enten var uvitende eller apatiske når det gjaldt overgrepene som ble begått av afghanske styrker, USAs hær og CIA-enheter.
– I disse 20 årene har USAs tilbøyelighet til å prioritere kortsiktige militære mål framfor dannelsen av sanne demokratiske institusjoner og beskyttelsen av menneskerettigheter, på fatalt vis undergravd både USAs oppdrag og hele forsøket på å bygge en stat etter 2001, skriver HRW.
Høy regning
Krigen har kostet dyrt. Ifølge Cost of War sitter amerikanske skattebetalere igjen med en regning på over 20.000 milliarder dollar, over 17.500 milliarder kroner. Minst 47.000 sivile afghanere er drept.
Nesten 2.500 amerikanske soldater og anslagsvis 3.800 amerikanere ansatt i private sikkerhetsselskap har også mistet livet i krigen.
De øvrige Nato-landene har mistet 1.144 soldater i Afghanistan, viser en oversikt på nettstedet ICasualties. Ti av dem var norske.
Samtidig er det øst inn bistandsmidler. Norge alene har bidratt med 12,3 milliarder kroner i sivil bistand. USA. Sopko slo tidligere i år fast at bistandsmidlene USA har brukt i Afghanistan, i stor grad var blitt kastet bort.
– Vi kommer til å gjøre det igjen
Sopko erkjenner at USA etterlater seg et land som sliter med store problemer, alt fra gjentatte strømbrudd til en voksende heroin-industri. Dette er problemer han mener USA hele tiden har utsatt håndteringen av.
Les også: Stridsvogn på 40 tonn veltet
– Ikke tro på det du blir fortalt av generaler og ambassadører eller folk i regjeringen som sier at vi aldri skal gjøre dette igjen. Det er akkurat det samme vi sa etter Vietnam, sier Sopko.
– Og skulle du ha sett, vi gjorde det i Irak. Vi kommer til å gjøre dette igjen. Og vi må virkelig lære fra de 20 årene i Afghanistan, sier Sopko.