Joe Biden vil ha slutt på USA som verdenspoliti

For amerikanerne som er vant til å se på landet sitt som en unik, uovervinnelig supermakt som med kraft intervenerer overalt fra Irak til Afrika, er dette et sjokk. Men de langt fleste vil likevel ønske kursendringen velkommen, skal vi tro meningsmålingene.

Bidens presidentskap blir jevnt over sett på som et motstykke til den politikken som forgjengeren Donald Trump sto for. Og sant nok ble en mye endret i det øyeblikk Biden inntok Det hvite hus, alt fra hvordan presidenten oppførte seg til USAs gjeninntreden i Parisavtalen.

Men Bidens beslutning om å skrinlegge amerikanske militæroperasjoner uten sluttdato, gjerne omtalt som «evige kriger», bærer også Trumps kjennetegn.

Kunne vært Trumps ord

I kjølvannet av tilbaketrekkingen fra Afghanistan holdt Biden i forrige uke en historisk tale. Orden han uttalte, er det mange som har merket seg.

– Da han kunngjorde at «det er tid for å få slutt på denne evige krigen», kunne det like gjerne ha vært ord som kom fra Trumps munn, sier Charles Franklin. Han er professor ved Marquette Law School i delstaten Wisconsin.

– I dag er det amerikanske folk ikke innstilt på at USA skal spille en stor internasjonal rolle. I hvert fall ikke av den typen som landet utøvet i perioden fra 1950-tallet til 1990-tallet, sier Franklin til AFP.

I en meningsmåling for Washington Post og ABC News svarte 77 prosent at de støtter amerikansk tilbaketrekning fra Afghanistan. Biden får likevel kritikk for den kaotiske måten det har skjedd på.

I talen Biden holdt da de siste amerikanerne forlot Kabul, sa han at beslutningen om en ny kurs ikke bare gjelder Afghanistan: Det er slutten på en æra med store militæroperasjoner for å endre situasjonen internt i andre land.

Ny strategi

– Vår strategi må endres. Menneskerettigheter vil stå i sentrum for vår utenrikspolitikk, men ikke gjennom endeløse militære utplasseringer, sa presidenten.

Les også

Solberg: – Nato kan ikke være et verdenspoliti

Benjamin Haddad, som er sjef for Europa-senteret ved den amerikanske tankesmia Atlantic Council, sa at talen var «den mest velformulerte avvisningen av liberal internasjonalisme fra en amerikansk president på mange tiår».

Men Biden skiller seg klart fra Trump gjennom sin forkjærlighet for alliansebygging. USA skal ikke lenger være noe verdenspoliti, men en medgjørlig leder av venneflokken, lyder en popularisert tolkning av den nye kursen.

Med Biden-administrasjonen inntok USA raskt igjen sin plass rundt bordet i forhandlingene om en atomavtale med Iran og klimaforhandlingene under Paris-paraplyen. Bidens USA trådte også igjen inn i rollen som et pålitelig og forutsigbart medlem av Nato.

En tur til Europa i juni for møter i Nato og G7, Bidens eneste utenlandstur så langt, artet seg som et hyggelig møte med gamle kjente.

Ikke alt som før likevel

Men det er stadig en viss uro og nervøsitet blant de allierte.

Tricia Bacon er ekspert på antiterror ved American University. Hun mener det er frustrasjon å spore blant de allierte over mangelen på samordning som ble utvist fra amerikansk side under uttrekkingen fra Afghanistan.

Hun mener at USA fremover må opptre konsistent og forutsigbart hvis landet skal vinne tilbake fortrolighet og troverdighet.

Imad Harb, forsker ved Det arabiske senteret i Washington, sier at europeerne ikke er de eneste som er usikre etter avviklingen av nærværet i Afghanistan.

– Arabiske regimer som er vant til å ha nære bånd til USA, har grunn til å være urolige over det som skjedde i Afghanistan, sier Harb.

– Det kan være at Biden har satt sluttstrek for amerikansk militær intervensjonisme i hele Midtøsten-regionen. En slik doktrine kan nok være en vekker for land som i flere tiår har levd med dette som en mulighet, understreker han.