Taliban-bekymring preger giverkonferanse for Afghanistan

Ifølge FN-anslag trenger landet om lag 606 millioner dollar innen desember. Det tilsvarer nesten 5,3 milliarder kroner.

Det er stor enighet om at behovet for humanitær hjelp er enormt, men vestlige land er samtidig bekymret for hvordan det islamistiske Taliban-regimet vil bruke pengene. Derfor ønsker flere giverland å knytte betingelser til hjelpen.

Ikke bare trengs det penger for å hindre at vannforsyninger, sanitæranlegg, sykehus og andre helsetjenester i drift bryter helt sammen.

Afghanerne trenger også mat. Ifølge FN lider 93 prosent av landets husholdninger under matmangel. Pengene skal også brukes til å gi 3,5 millioner internt fordrevne tak over hodet, samt støtte til kvinner og jenter i form av utdanningsprosjekter.

Les også: Norske soldater har kjempet, ofret, tatt liv og mistet gode venner i Afghanistan.

Vi hindre flyktningstrøm til Europa

Selv om vestlige land er kritiske til Taliban, ønsker de å hindre at situasjonen fører til en flyktningstrøm fra landet, noe FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi advarte mot i helgen. Befolkningen risikerer nå både å bli rammet av økonomisk kollaps, nye krigshandlinger og menneskerettighetsbrudd, understreker han.

Om lag 40 ministre skal delta på konferansen, blant dem utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). FNs generalsekretær António Guterres er i Genève for å delta, mens andre deltar digitalt.

Også Tysklands utenriksminister Heiko Maas, som rett etter Talibans maktovertakelse dro på en rundtur til Afghanistans naboland, deltar. Før han satte kursen mot Genève, ba han verdenssamfunnet ta ansvar.

– Som et internasjonalt samfunn er det opp til oss å ta ansvar for befolkningen i Afghanistan og gi humanitær hjelp der det er akutt behov for det, sa Maas.

Les også: Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil kutte i kjøp av F-35.

Ingen langsiktig bistand

Men ifølge Maas er det uaktuelt å gi støtte til langsiktige utviklingsprosjekter.

– Dette krever ordentlig tilgang for humanitære organisasjoner i Afghanistan, så vel som at hjelpearbeidere ikke må frykte for trakassering og ulovlige restriksjoner fra Taliban, sa Maas.

Norske Flyktninghjelpen er blant de organisasjonene som fortsatt er på plass i Afghanistan. Landdirektør Astrid Sletten møtte i forrige uke landets nye utviklingsminister Muhammed Younas Akhundzada, et møte hun var godt fornøyd med, ifølge NRK.

– Taliban-ministeren hadde med seg en rekke beskjeder som han ville jeg skulle videreformidle til Verdensbanken, Nato og EU, noe jeg akter å gjøre, sier hun.

Les også: F-35 fra Evenes trente sammen med amerikanske B-2 bombefly.

Stanset støtten

Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet stanset alle utbetalinger til Afghanistan da Taliban tok makten i midten av august.

Afghanistans helseminister Wahid Majrooh har bedt Norge og andre giverland fortsette å hjelpe. Han er den eneste statsråden fra Ashraf Ghanis avsatte regjering som fortsatt møter på jobb i Kabul, noe han sier er «ekstremt krevende».

– Dag for dag reduseres vår mulighet til å hjelpe. Når Verdensbanken fryser støtten, får det enorme konsekvenser for mulighetene til å skaffe medisiner, til å betale lønn til leger og sykepleiere og jordmødre, rett og slett for vår evne til å hjelpe alle de som trenger det, sier Majrooh til Bistandsaktuelt.