Sylfersk på utenlandsoppdrag

– Det har vært en hektisk start, for å si det sånn.

For visekorporal Isak Nathaniel Sveen kom oppdraget i Tbilisi brått på. Han startet i militærpolitikompaniet 2. august. Det tok ikke mange dagene før han ble sendt til Tbilisi for å ta imot evakuerte fra Afghanistan.

– Jeg har prøvd å forsikre de hjemme om at det tar noen år før jeg drar ut. Så går det noen uker, så drar jeg ut, sier Sveen til Forsvarets forum.

Derfor hadde han heller ikke gjort noe for å forberede sine nærmeste på å reise utenlands på militært oppdrag.

– Pappa syntes det hørtes spennende ut. Mamma var mer engstelig. Med én gang de hørte «Kabul» blacket de kanskje litt ut, forteller han.

Kort varsel

Når ordren kom, fikk han kort tid til å forberede familien på hvas som skulle skje. Varslingsordren kom kvelden 19. august. Dagen etter var han på plass i Tbilisi.

– Det var kort varsel. Vi var her etter 28 timer. Jeg hadde planer jeg måtte avlyse, uten å si så mye om hva jeg skulle gjøre. Jeg har folk hjemme som bryr seg om meg. Det er vanskelig å ikke kunne oppdatere dem, sier Sveen.

Når han først var på plass i Georgia, tok oppdraget over oppmerksomheten.

– Man glemmer verden rundt når man skrur av sin egen telefon og forlater den digitale verden, sier han.

Selv om Sveen er fersk i jobben, har tro på at han bidrar til å løse oppdraget.

– For min egen del følte jeg meg klar. Det er mange flinke folk her. Jeg føler meg veldig trygg i rammen av troppen. Jeg har også en viss tro på egne ferdigheter, sier han.

– Det er fint at vi som er så ferske får denne erfaringen. Det er flere som har vært inne i flere år som ikke har fått denne sjansen.

Inntrykk

Det er 35 grader i luften og varmt i den provisoriske leiren på den militære delen av flyplassen i Tbilisi. Solen steker og det er få steder å finne skygge. Om dagen bruker soldatene tiden på å hvile, debrife og prate om opplevelsene og jobben de gjør.

Arbeidet begynner om kvelden, når flyene med evakuerte fra Kabul lander i den georgiske hovedstaden. Sveens jobb er blant annet å ta imot dem som kommer og sørge for at de får vann og noe å spise.

– Da den første flighten jeg var med på å ta imot landet, sto jeg ute på flystripa da de åpnet lasteluken. Det gjorde inntrykk sier han.

– Hva har gjort størst inntrykk på deg?

– De 20–30 sekundene da flappene gikk ned på flyet og man så menneskene der inne, og at det var så mange barn.

Men han legger til at det er også litt fint at det er mange barn blant dem som kommer seg ut.

– Bare det å gi en energibar til små barn og får dem til å smile, det gjør dagen min.

Skryt

Sveen er heldigvis vant med småbarn. Han har to søsken på seks år hjemme, og får skryt fra troppssjef Martin Aasen for hvordan han har håndtert de evakuerte barna.

– Jeg er imponert over troppen, spesielt de yngste og uerfarne, sier han.

For Sveen har oppdraget vært både meningsfullt og lærerikt.

– Jeg er sjeleglad for å hjelpe folk som har vært i en krisesituasjon. De fleste virker veldig glade for å være her. Det hjelper å gi dem en flaske vann og dra litt på smilebåndet.

– Hva kan du lære av dette?

– Å ikke ta ting for gitt. Folk som kommer av flyet med bare en søppelsekk med klær. Man blir takknemlig for det man har Jeg tror at jeg kommer til å vokse veldig mye på det på et personlig nivå.