Styrkesjef i Afghanistan: – Fremdeles bærer jeg med meg bildene av det som skjedde i de dagene

Bent Anders Salberg lener seg fram med albuene plantet på bordet. Han blir tankefull. Den røslige trønderen tar en lang pause før han svarer.

Vi stiller spørsmål og vil at han skal ta oss med tilbake til de dramatiske dagene i august 2021. Den gang da den beryktede islamist-bevegelsen Taliban inntok Kabul og tok tilbake styringen av Afghanistan. 20 år etter at de ble jagd ut av amerikanske- og vestlige styrker.

I fjor var oberstløytnant Salberg sjef for det norske feltsykehuset i Kabul. I løpet av kort tid sto han midt oppe i det som ble et sorgens kapittel i verdenshistorien.

– Hva jeg tenker i dag, ett år etter dramaet i Kabul? Det er ikke så lett å sortere og forklare. Fremdeles bærer jeg med meg bildene av det som skjedde i de dagene, sier han.

– Men vi kan jo gå tilbake til 10. august 2021. Da sto Taliban 10-15 mil unna Kabul, ifølge opplysningene vi hadde tilgang til.

– Tre dager etter, 13. august var de bare syv mil unna. Da begynte alvoret å sige inn over oss.

Drama time for time

– Klokken 02.00 natt til 15. august måtte jeg sende melding til min nærmeste medarbeider Ida, og han som da var logistikk-offiser, sier Salberg.

Da hadde sjefen for feltsykehuset fått beskjed om at den norske ambassadens folk umiddelbart ønsket å flytte inn på feltsykehuset, som lå så nær flyplassen som det var mulig. Salberg husker at han tenkte at «Nå skjer det virkelig alvorlige ting her». Her gjaldt å holde seg våken.

– Og tidlig om morgenen 15. august fikk vi høre at Taliban hadde inntatt Kabul, forteller oberstløytnant Salberg, som plutselig fikk oppgaver han aldri tidligere hadde stått overfor.

Med Taliban på dørterskelen hadde Bent Anders Salberg bare en tanke klart i hodet. Han måtte sørge for å få alle nordmennene som de visste oppholdt seg i Kabul, i sikkerhet på feltsykehuset og deretter ut av Afghanistan.

– Jeg fikk en SMS fra Ayesha Wolesmal, lillesøsteren til NRK-korrespondent Yama Wolesmal. Hun jobbet inne i Kabul og skrev at hun ville komme til sykehuset. Deretter brukte vi en del tid på å få tak i Yama og få ham i sikkerhet hos oss. TV2s Fredrik Græsvig hadde tilhold på et hotell like ved. Han kom seg også til feltsykehuset etter hvert, minnes oberstløytnanten.

– Men det ble mer dramatisk etter hva vi husker ble rapportert fra Kabul?

Stormet mot feltsykehuset

– Ja, da vi plutselig kunne se at hundrevis av mennesker stormet over rullebanen på flyplassen og mot den militære delen og feltsykehuset. Den natten ble jeg bekymret, vi ante jo ingenting om hvem det kunne være. Det kunne være Taliban eller IS-K, men etter hvert skjønte vi at de var sivile, desperate afghanere som ønsker å kommet seg unna. Sikkerhetsstyrkene fikk etter hvert holdt dem tilbake, sier Salberg.

De landlige og vakre omgivelsene i og rundt Sessvollmoen militærleir står i sterk kontrast til det menneskelige dramaet på liv og død, som den tidligere sjefen for det norske feltsykehuset sto midt oppe i for ett år siden, og som han nå rekapitulerer.

– Bildet av det lille barnet som løftes over sikkerhetsgjerdet på flyplassen, sitter spikret i minnet hos mange, hva vet du om hva som skjedde med det?

– Det var mange barn som måtte reddes ut, små og store. Babyen på bildet ble overlatt til oss på feltsykehuset. Det gjorde selvsagt et sterkt inntrykk på oss alle. Men dagen etter kom faren til barnet og hentet ungen. Han jobbet som tolk for amerikanerne inne på basen. Men han visste knapt nok hvordan man holder et lite barn. En amerikansk sykepleier måtte til for å forklare ham det. Det var tydelig første gang han holdt sitt eget barn, forteller Salberg.

Oberstløytnanten minnes også også de mange foreldreløse barna han og staben på det norske feltsykehuset fikk til behandling.

– Av de 28 barna som vi etter hvert fikk avgårde til Norge, er det bare for to av dem det ennå ikke er funnet noen som er i nær familie, sier han.

På nyhetssendinger kunne store deler av verden utenfor følge de dramatiske scenene da unge afghanske menn klatret opp på, og prøvde å holde seg fast på flykroppen. Militærfly som var på vei til å ta av, fullastet med desperate mennesker på flukt fra Taliban.

Dette blir også husket som en av de tragediene som fant sted før de vestlige styrkene ble trukket helt ut av Afghanistan. De som ikke kom seg ombord på flyene og klamret seg til flykroppen, men glapp taket, deiset ned på rullebanen og mistet livet.

Ikke forgjeves

– Du har fem opphold i Afghanistan og tjenestegjort i de norske styrkene. Hva mener du Norge og Vesten har oppnådd i de 20-årene vi har vært der? Med Taliban tilbake ved makten, er det ikke da helt forgjeves?

– Et av svarene på det fikk vi da afghanske kvinner i Kabul tok til gaten og demonstrerte mot Taliban-regjeringen og krevde større rettigheter for kvinner. Det hadde aldri skjedd for 20 år siden, sist Taliban satt ved makten.

– Slike demonstrasjoner kan vel kunne få konsekvenser for deltakerne?

– Vi vet i hvert fall at Taliban i dag ikke drar dem inn på på fotballstadion og henretter dem. Det gjorde de for to tiår siden. Jeg velger å være enig med forsvarssjef Eirik Kristoffersen som sier at det faktum at vi faktisk var i Afghanistan i 20 år, har påvirket en hel generasjon afghanere. I dag har de internett og de forstår hvordan resten av verden fungerer. Den utviklingen tror jeg ikke Taliban klarer å stoppe, selv om det er de som sitter ved makten nå. Det er min private oppfatning av situasjonen, sier Bent Anders Salberg.

Innsatsen som nordmennene og staben ved feltsykehuset høstet anerkjennelse fra den vestlige verden. Norske myndigheter ble takket av den amerikanske forsvarsministeren, Lloyd Austin og av Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg.

– Vi følte at det vi gjorde i kaoset som hersket under evakueringen ut av Afghanistan, var riktig og viktig og at vi lyktes i det vi gjorde. Jeg tenker spesielt på den innsatsen de yngre og mer uerfarne av personellet vårt bidro med, sier Salberg.

Roser medarbeidere

Den erfarne sykehussjefen hadde befal under seg, mellom 23 og 35 år, som aldri tidligere hadde stått i en slik dramatisk situasjon.

– Til tross for at de har en god sanitetsutdanning fra Forsvaret, så hadde de ikke vært så ofte i klinisk virksomhet. Men den kvelden var de nødt til ta vare på og behandle hardt skadde barn, kvinner og menn. Skadde barn er det verste å oppleve. Det står stor respekt av den måten de unge medarbeiderne mine forholdt seg til dette dramaet på, sier Bent Anders Salberg.

– Hvordan bearbeider du og andre slike inntrykk som det må ha vært i augustdagene for ett år siden?

– For egen del så har det hjulpet å reise rundt hjemme i Norge, holde foredrag og fortelle om opplevelsene jeg har vært med på, og da spesielt de to dramatiske ukene før og under Kabuls fall.

– Jeg føler at jeg har fått bearbeidet inntrykkene fra Afghanistan, både gjennom de pålagte samtalene med psykologer, og gjennom foredragene. Selvsagt får vi flashback når det dukker opp bilder fra det du har vært med på, sier Salberg, og legger til:

– Selv om vi ble kastet ut av Taliban, føler jeg at vi på sykehuset klarte å løse oppdraget vi var pålagt. Det er godt å vite. Men hadde alt raknet, ved vi hadde fått masseskader og at flere hadde dødd fordi vi ikke hadde klart å gjøre jobben vår, ville det vært grusomt å måtte leve med, sier sykehussjefen til Forsvarets forum.