Nyheter
Kabul-alvoret preget veteranmonument-avduking: - En kraftig realitetsorientering
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier at planene om å trekke seg ut fra Afghanistan kan endre seg i løpet av timer.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Nå handler det om å få ut de siste som er inne på flyplassen og etterhvert trekke oss ut i henhold til planen. Det kan likevel endre seg de neste timene, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Forsvarets forum.
Han har nettopp tildelt norske soldater en rekke medaljer, blant annet for innsatsen i Afghanistan, under en høytidelig seremoni da Veteranmonumentet ble avduket på Akershus festning fredag 27. august.
Han mener tidspunktet for seremonien, samtidig som flere titalls norske soldater bidrar i evakueringen fra Afghanistan, er betegnende for innsatsen norske soldater gjør og har gjort over flere år.
Viktig seremoni
– At vi avduker det samtidig som vi har folk ute viser nok en gang alvoret ved de operasjonene vi deltar i, sier Kristoffersen.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener også at det var viktig å gjennomføre avdukingen av monumentet.
– Vi har sett sterke bilder på hvilken sikkerhetssituasjon vårt personell har vært ute i, sier Bakke-Jensen og sikter til terrorangrepene hvor over 80 ble drept:
– Det gir oss en kraftig realitetsorientering om hvilke situasjoner vi sender våre styrker ut i og under hvilke ekstreme situasjoner de har operert under, og om de vanskelige beslutningene de har vært nødt til å ta, sier Bakke-Jensen.
Forsvarsministeren beskriver sikkerhetssituasjonen ved flyplassen i Kabul som «kaotisk» og uoversiktlig.
– Vi har likevel vårt personell innenfor gjerdet, vi har spesialsoldatene våre der og vi har tett kontakt med de amerikanske sikkerhetsstyrkene. Vi mener at det vi gjør nå er kontrollerbart.
– Er det noe som endrer drastisk så henter vi dem (personellet i Afghanistan, journ. anm.) hjem umiddelbart, sier Bakke–Jensen.
Frykter borgerkrig
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har selv tjenestegjort i Afghanistan som spesialsoldat. Han øyner et håp for landet – selv om sikkerhetssituasjonen har forverret seg etter at Taliban tok makten.
Les også: Rundt 50 skadde etter eksplosjonene i Kabul havnet på det norske feltsykehuset
Han har sett forandringen i blant annet Kabul.
– Første gang jeg var i Kabul i 2003 til siste gang i 2014 var var det en helt annen by. Det gikk fra en å være en utbomba krigsherjet hovedstad til å bli by der det både var gode veier, det var skoler og det var helsetilbud – det var treningsstudioer og kinoer.
– Forlater Norge og Nato et Afghanistan som er i bedre stand enn da man dro inn?
– Håpet i Afghanistan ligger hos de unge, men det krever at Taliban gjør som de sier. Det som er frykten nå er at krigsherrer, fremmede organisasjoner som IS og interne stridigheter igjen skal kaste Afghanistan ut i en borgerkrig.
– Utgangspunktet nå er bedre enn for 20 år siden, men det krever fortsatt at vi støtter opp om Afghanistan på en best mulig måte fremover.
Ville stilt på nytt
Selv om forsvarssjefen frykter at Afghanistan på nytt kan bli kastet ut i en borgerkrig, er han klar på at det var riktig å gå inn militært for 20 år siden.
– Hvis det samme hadde skjedd nå som 11. september i 2001, da ville vi har gjort det samme : Vi hadde stilt opp én for alle, alle for én under artikkel 5 og reist til Afghanistan igjen.
– Det var verdt det – det er jeg ikke i tvil om i det hele tatt, sier Kristoffersen.
