Taliban vil ha internasjonal anerkjennelse

Det er kun halvannen måned siden kalasjnikov-væpnede Taliban-krigere tok seg inn i den afghanske hovedstaden og overtok kontrollen over Afghanistan.

Nå jobber Taliban for å få et sete i FNs generalforsamling og søker det intet land har gitt dem idet de forsøker å regjere landet for andre gang: Internasjonal anerkjennelse av sitt styre.

Taliban skrev i forrige uke brev til FN og krevde å få tale på FNs hovedforsamling. Bevegelsen mener de har alt som trengs for å anerkjennes som regjering. FN har i praksis svart på Talibans forespørsel med å signalisere at de syns dette går litt for fort.

Taler sist

Afghanistan, som ble med i FN som tidlig medlemsland i 1946, skulle etter planen tale sist på hovedforsamlingen høynivåmøte mandag. Ettersom det ennå ikke er holdt møte i FN-komiteen som avgjør klager på kreditering, virker det nærmest sikkert at enten Afghanistans nåværende FN-ambassadør taler i år, eller at ingen taler for dem i det hele tatt.

FN kan tilbakeholde eller utgi formell anerkjennelse av Taliban. Organisasjonen kan bruke dette som et viktig forhandlingskort for å presse gruppen til å respektere menneskerettighetene og gi jenter tilgang på utdanning.

Afghanistan er en god case-studie på akkurat hvorfor FN ble opprettet i etterkant av andre verdenskrig, mener president Rohinton Medhora ved Center for International Governance Innovation i Canada.

– Hvis du er FN og vil representere familien av nasjoner, vil du at hele familien skal være der. Til og med den fjerne fetteren alle kanskje ikke er så stolte av, sier han.

– Så FN trenger Afghanistan og andre land for å vise verdien av mye av det de gjør.

Svartelistet

Talibans utnevnte FN-utsending Suhail Shaheen er tidligere forhandler og politisk talsperson. Han sier til nyhetsbyrået AP at hans regjering bør slippe til i FN. Han understreker at alle grenser, territorier og store byer i Afghanistan er under Talibans kontroll.

– Vi har støtte fra vårt folk, og på grunn av den støtten kan vi fortsette å kjempe for vårt lands uavhengighet. Vi har alt vi trenger for å anerkjennes som regjering. Så vi håper FN, som en nøytral verdensmakt, anerkjenner Afghanistans nåværende regjering, sier han.

Flere enn et titall av ministrene i Taliban-regjeringen står imidlertid på FNs svarteliste. Det inkluderer landets utenriksminister Amir Khan Muttaqi.

Kriserammet

Afghanistans nåværende FN-ambassadør med akkreditering i Genève, Nasir Andisha, er kritisk til at Taliban skal representere Afghanistan i FN.

– Taliban representerer ikke viljen til det afghanske folk, mener han.

Andisha tjenestegjorde i Genève for den USA-støttede regjeringen til Ashraf Ghani, som rømte til De forente arabiske emirater da Taliban overtok Kabul den 15. august. Ghanis regjering falt like etter.

Hvis FN anerkjenner Talibans styre, sender det ut et farlig signal til andre, det være seg i Jemen eller Myanmar, om at de kan ta til våpen og deretter havne i det gode selskap, mener Andisha.

Han mener FN bør gjøre det klart at for å bli med i det gode selskap, holder det ikke å «holde en stor nok befolkning som gisler».

Støtte fra Qatar og Pakistan

Qatar har på sin side tatt til orde for at land ikke bør boikotte Taliban, mens Pakistan har bedt verdens land om å unngå å isolere Taliban. Isteden mener de man må gi dem insentiver til å holde sine løfter om å fordømme terrorisme og være inkluderende.

Under Talibans undertrykkende styre sent på 90-tallet var det kun Pakistan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som anerkjente deres styre. FN nektet den gang å anerkjenne Talibans regjering og ga Afghanistans sete til den forrige, krigsherredominerte regjeringen.

Utenriksminister Antony Blinken gjorde det klart i sin tale i FN at USA anser det som kritisk at det internasjonale samfunnet står sammen om å sikre at Taliban går med på en rekke forpliktelser før de får legitimitet og støtte utover nødhjelp.