Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Verden vendte i stor grad ryggen til Afghanistan etter at Taliban kom til makten i august, og det har fått dramatiske følger for landets økonomi og de 38 millioner innbyggerne.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Giverland bidro før maktovertakelsen med over 80 prosent av det afghanske statsbudsjettet, men vil ikke ha noe med Taliban å gjøre.
De siste åtte månedene har matprisene i Afghanistan steget med nærmere 40 prosent, og 95 prosent av Afghanistans befolkning har nå for lite mat, konstaterer FN.
— Det som bekymrer, og dette gjelder både Afghanistan og alle andre steder i verden der folk sulter, er den stadig høyere prisen på mat og drivstoff, sier en talskvinne for Verdens matvareprogram (WFP), Shelley Thakral.
WFP har hittil i år distribuert mat for nærmere 9 milliarder kroner i Afghanistan, men trenger ytterligere 14 milliarder kroner for å kunne dekke behovet.
Thakral håper giverland innser alvoret i situasjonen, til tross for at Russlands invasjon av Ukraina og flyktningstrømmen derfra nå tar det meste av Europas oppmerksomhet.
Russland og Ukraina står for rundt 30 prosent av verdens hveteproduksjon, og krigen har derfor ført til prishopp på en rekke matvarer. Russlands rolle som stor eksportør av olje og gass, har samtidig ført til rekordhøye priser på dette.
MATMANGEL: 95 prosent av Afghanistans befolkning har ifølge FN for lite mat, og ikke engang de som har jobb, har nå råd til å kjøpe nok mat til å stille sin egen og familiens sult.Foto: AP / NTB
UTRYGG: Afghanistan har vært herjet av krig i generasjoner. Etter Talibans maktovertakelse er sikkerhetssituasjonen bedre, men sulten herjer, og en utrygg framtid venter barna.Foto: AP / NTB
Selv om det meste av hveten som distribueres i Afghanistan kommer fra Kasakhstan og Usbekistan, anslår FN at det vil koste minst 20 prosent mer enn opprinnelig budsjettert å forsyne landet med mat i år. Dette er penger FN per i dag ikke har.
Har ikke råd
På markedet i Kabul er det fortsatt mat å få, men folk har ikke lenger råd til å kjøpe. En sekk med mel koster nå 245 kroner, noe som er et uoppnåelig beløp for de fleste i Afghanistan der 97 prosent av innbyggerne lever under fattigdomsgrensa og har under 17 kroner dagen å leve for.
— Ingen har penger, de færreste har jobb, forteller Masihullah, som har en bod på markedet.
80 prosent av afghanerne har måttet låne penger for å betale for mat og medisiner, ifølge Thakral.
UNDERERNÆRT: FN anslår at over én million afghanske barn trenger behandling for underernæring, men for mange lar hjelpen vente på seg.Foto: AP / NTB
Selv afghanere som har jobb, ber nå WFP om matvarehjelp fordi lønna deres ikke lenger strekker til, forteller hun.
Human Rights Watch la tidligere i måneden fram en rapport som viser at rundt 13.000 nyføde barn har mistet livet siden januar som følge av sult og sultrelaterte sykdommer i Afghanistan, mens 3,5 millioner småbarn har akutt behov for matvarehjelp.
— Nå landene vi importerer mat fra har utfordringer, så får også vi utfordringer, sier Masihullah.
— Det er krig mellom Russland og Ukraina, og det rammer oss. Prisen på hvete og olje har skutt i været, sier han.
Glemte flyktninger
FN er ikke bare bekymret over alle som sulter i Afghanistan, men frykter også at millioner av flyktninger fra det krigsherjede og utarmede landet vil måtte lide som følge av at verdens oppmerksomhet nå rettes mot Ukraina.
— Mitt budskap er at verden ikke må glemme andre områder som krever ressurser, og Afghanistan er ett av dem, sa han.
— Faren for distraksjon er svært, svært høy. Men det trengs humanitærhjelp her, uansett hvor mange andre kriser i verden som måtte konkurrere med Afghanistan, sa Grandi.
Må fortsette
Krigen i Afghanistan har drevet over 9 millioner afghanere på flukt fra sine hjem, og UNHCR har i år bedt giverland om 3 milliarder kroner for å bistå dem. Hittil har FN-organisasjonen mottatt under en tredel av dette.
— Hjelpen må fortsette, sa Grandi, som legger til at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har bedret seg etter at Taliban overtok makten, og at FN har en «ærlig og åpen» diskusjon med islamistene om distribusjon av nødhjelp.
— Da dette landet forsvant fra radarskjermen for 25 år siden, så endte det svært ille. Vi kan ikke la dette skje på nytt. Jeg håper fornuften vil seire, sa Grandi, som minte om den brutale borgerkrigen som fulgte etter at Sovjetunionen trakk sine styrker ut av landet i 1989.
