Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif var raskt ute med å avvise anklagene fra Pompeo tirsdag ettermiddag.
Annonse
Påstandene fremsatte Pompeo i en tale en drøy uke før han og resten av Trump-administrasjonen går av. Han bekreftet samtidig opplysningene i New York Times fra november om at al-Qaidas nestkommanderende ble drept i Teheran 7. august i fjor.
Pompeo bekreftet imidlertid ikke opplysningene om at det var Israel sto bak attentatet.
– Ingen lar seg lure
– Al-Qaida har en ny hjemmebase. Det er Den islamske republikken Iran, sa Pompeo på National Press Club tirsdag.
Både fra det amerikanske etterretningsmiljøet og Kongressen er det en viss skepsis til påstandene, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
– Ingen lar seg lure, tvitrer Zarif.
– Alle 11. september-terroristene kom fra Pompeos favorittdestinasjoner i Midtøsten – INGEN fra Iran, tilføyer den iranske utenriksministeren.
– Verre enn Afghanistan
De fleste av gjerningsmennene bak terrorangrepet i New York 11. september 2001 var fra USAs nære allierte Saudi-Arabia.
Den gang hadde al-Qaida treningsleirer i Afghanistan under Talibans beskyttelse, noe som var begrunnelsen for USAs invasjon av landet.
– Jeg ville sagt at Iran faktisk er det nye Afghanistan – som et avgjørende geografisk knutepunkt for al-Qaida – men det er faktisk verre, sier Pompeo.
– Til forskjell fra Afghanistan, da al-Qaida gjemte seg i fjellene, opererer al-Qaida i dag under et hardt skall av beskyttelse fra det iranske regimet, hevder utenriksministeren.
– Ond kraft
Pompeo har også tidligere anklaget Iran for forbindelser til al-Qaida, men uten å legge fram konkrete beviser. Han kalte tirsdag den påståtte alliansen en «diger ond kraft over hele verden».
Videre presenterte Pompeo nye sanksjoner mot en rekke enkeltpersoner, samt en dusør på 60 millioner kroner for informasjon om et al-Qaida-medlem. Vedkommende antas ifølge Pompeo å befinne seg i Iran og går under navnet Muhammad Abbatay eller Abd al-Rahman al-Maghrebi.
Sikkerhetsgaranti
Iran har et sjiamuslimsk prestestyre som ideologisk er imot både al-Qaida og den ytterliggående islamistgruppa IS. Al-Qaida og IS er ekstremistiske sunnimuslimske bevegelser med hovedsakelig arabiske medlemmer. Iran har i andre land kriget mot begge gruppene.
Mange eksperter mener at Teheran har latt al-Qaida-medlemmer bruke iransk territorium, der de er relativt beskyttet fra det amerikanske militæret. I bytte skal ekstremistene ha gitt garantier om at de ikke vil gå til angrep i Iran, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Pompeo erkjenner at al-Qaida-grunnlegger Osama bin Laden selv anså al-Qaida-medlemmer «inne i Iran for å være gisler». Det fins heller ingen beviser for at Iran støttet terrorangrepene 11. september 2001.
Pengeinnsamling
Men den tidligere CIA-sjefen Pompeo sier at Iran de siste årene har gitt al-Qaida større bevegelsesfrihet og reisedokumenter og at gruppen har «sentralisert lederskapet» i Teheran.
– Teheran har latt al-Qaida samle inn penger, kommunisere fritt med andre al-Qaida-medlemmer rundt om i verden og utføre mange andre funksjoner som tidligere ble styrt fra Afghanistan og Pakistan, hevder Pompeo.
Pompeo har sammen med president Donald Trump stått i spissen for en streng politikk overfor Iran, trukket seg fra den internasjonale avtalen om Irans atomprogram og innført omfattende sanksjoner som har lammet landets økonomi.
Påtroppende president Joe Biden tar over som president 20. januar.Foto: Carolyn Kaster, AP
Biden kan få problemer
Påtroppende president Joe Biden ventes å gjenoppta en mer diplomatisk linje. Som ny CIA-sjef vil Biden nominere Bill Burns – en høyt respektert tidligere diplomat som i sin tid ledet hemmelige forhandlinger med Iran.
Bidens rådgivere tror Trump-administrasjonen forsøker å gjøre det vanskeligere for ham å få USA inn i en ny internasjonal avtale om Irans atomprogram, skriver Reuters.
En høytstående tidligere etterretningsoffiser med direkte kjennskap til saken, sier til Reuters at iranerne aldri har vært vennlig stilt overfor al-Qaida, verken før eller etter 2001. Alle påstander om nåværende samarbeid må betraktes med varsomhet, tilføyer den ikke navngitte kilden.
