Meninger

FORBEREDT: Forsvaret må være organisert for fred, krise og krig, skriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Styrkingen av forsvarsbudsjettene må ikke bli en sovepute

Det er gjennom kontinuerlige forbedringer vi har et relevant forsvar for vår tid, skriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Forsvaret har endret seg betydelig siden jeg møtte i porten på Hvalsmoen i juli 1988. Gjennom store og mindre omstillinger er resultatet det Forsvaret vi har i dag. Forsvaret må fortsette å omstille seg for å være mest mulig relevant til enhver tid. Vi må sikre at vi får mest mulig forsvar ut av de pengene som bevilges, både på kort og lang sikt.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen, teknologi og digitalisering, muligheter og trusler er noen eksempler på hva som påvirker utviklingen av Forsvaret.

Vi må stå klare

I år er det ti år siden terrorangrepet 22. juli 2011. Rapporten fra Gjørv-kommisjonen pekte på viktigheten av at ressurser møtes, uten tap av tid. Det er ikke slik at vi kan organisere oss for krise når krisen treffer. Vi må være klar med en gang.

Det er sjefene som skal lede operasjoner, hver dag, som i krise og krig.

For Forsvaret betyr det en organisasjon som er likest mulig organisert i fred, som i krise og i krig.

Forsvaret har de siste årene gjennomført en betydelig oppdatering av planverket for forsvaret av Norge. Planene er så konkrete som mulig gjennom hele kommandokjeden. Det gjelder overordnet for hele Forsvaret, men også for Forsvarets operative hovedkvarter, i Etterretningstjenesten og hos sjefene for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet, for å nevne noen. Planverket er basert på Natos planer som også kontinuerlig oppdateres.

I tillegg har de tradisjonelle grensjefene fått en tydelig operativ rolle de siste årene. Det er sjefene som skal lede operasjoner, hver dag, som i krise og krig. Disse sjefene er ikke lengre begrenset til å være det vi tradisjonelt kalte styrkeprodusenter, men er styrkesjefer med et helhetlig, operativt ansvar.

Operasjoner hver dag

Selv om Forsvaret har vært gjennom mange omstillinger så er det fortsatt en vei å gå. Forsvaret er i praksis i operasjoner hver dag. Hjemme og ute. Det er min erfaring at de som er best til å lede sine folk i krise og krig er de som kjenner folkene og organisasjonen i fredstid. Derfor må sjefenes plassering og funksjon være så lik som mulig for å sikre overgangen mellom fred og krise.

I dag leder sjefen for Hæren all aktivitet i Hæren fra Bardufoss, lokalisert sammen med Hærstaben med etterretningsstøtte fra Etterretningsbataljonen. Sjefen for Sjøforsvaret leder fra Bergen, med etterretningsstøtte integrert i Sjøforsvarsstaben. Sjefen for Heimevernet leder fra Heimevernsstaben på Elverum. Så lang så godt, men det stopper der. Sjefen for Luftforsvaret sitter på Rygge, mens luftoperasjoner ledes fra Bodø der også etterretningsstøtten til Luftforsvaret er.

Sjefen for spesialstyrkene sitter i Oslo, mens operasjoner ledes fra et lite element i Bodø, med unntak av krisehåndtering som ledes fra Rena eller Bergen. Etterretningstjenestens støtte til spesialoperasjoner er lokalisert på Rena. For Forsvarets logistikkorganisasjon, Cyberforsvaret og Forsvarets sanitet er det også utfordringer med sjefens rolle i krise og krig.

Kan skje fort

De tradisjonelle funksjonene som styrkeprodusenter henger igjen, både organisatorisk, men også i vår kultur. De av oss som har vært med på utviklingen fra den kalde krigen må ta inn over oss at overgangene mellom dypeste fred og en krise kan skje på kort tid. Tid er derfor en kritisk faktor og Forsvaret må være klar til innsats hver dag. Det betyr noe for hvordan vi er organisert og for hvilken mental innstilling vi må ha.

Tid er derfor en kritisk faktor og Forsvaret må være klar til innsats hver dag. Det betyr noe for hvordan vi er organisert og for hvilken mental innstilling vi må ha.

Jeg har iverksatt flere utredninger for å bedre organiseringen av Forsvaret. Luftforsvarets ledelse, organisering av spesialstyrkene og organiseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon er tre viktige utredninger for at jeg skal kunne gi de riktige rådene. Utredningene tar utgangspunkt i vårt planverk og ledelse av operasjoner, og handler om hvordan sikre best mulig beredskap for de pengene som Forsvaret blir tildelt.

Omstilling og utvikling i Forsvaret vil fortsette. Det er gjennom kontinuerlige forbedringer vi har et relevant forsvar for vår tid. Langtidsplanen for Forsvaret legger til grunn en styrking av forsvarsbudsjettet i årene fremover.

Motivasjon til utvikling

En slik styrking stiller krav til oss i Forsvaret. Styrkingen må ikke bli en sovepute, men en motivasjon til videre utvikling av et forsvar der planer bygger på færrest mulig forutsetninger i overgangen fra fred til krise, og i verste fall konflikt og krig.

I den videre utviklingen av Forsvaret vil jeg ta utgangspunkt i vårt planverk og Forsvarets organisering ved full mobilisering, og ut fra det skalere ned til daglig drift i dypeste fred.

Powered by Labrador CMS