– Det verste som kan skje, er at jeg blir sendt til Vardøhus, sa Dis Berg Våga til NRK.
De lagde dokumentar om jenta fra Oslo som skulle bli vaktsoldat i Kirkenes.
– Det er en festning jeg ikke vil til, sa hun.
Målet var en tøff førstegangstjeneste. Hun var «gira på å være i milla». Hun ville vise at jenter kan like mye som gutter. Det klarte hun også, hun besto testene. Så ble hun skadet. Da endte hun opp på verdens nordligste festning likevel.
Det siste halvåret har hun derfor vært her – ytterst på Varangerhalvøya, helt nordøst i kongeriket. Klokka ni skal hun fire flagget. I morgen tidlig skal Dis Berg Våga heise det igjen. I Vardø pleier folk å si at man kan stille klokka etter flaggheisingen. De har ikke «bommet» på tida i år. De tre guttene som har vært i Vardø har mer eller mindre den samme historien som Våga. De ville være i Kirkenes, men ble skadet. Da ble de sendt til Vardø i stedet. Den siste uka har de trent på salutt. Om få dager skal unionsoppløsningen markeres.
– Salutten er det mest militære vi gjør, sier soldatene.
– Vi har med våpnene våre, men de er låst inne.
– Om vinteren er hovedoppgaven å måke snø. Vi måker hver dag. Det er veldig mye snø her. Om sommeren klipper vi mest gress.
– Det høres mest ut som en vaktmesterjobb?
– Sånn føles det også, sier soldatene.
– Festningen betyr veldig mye for Vardø by. Det merker vi. Og det vi driver med er symbolikk. Det skjønner vi også. Vi blir fortalt at det er viktig. Men mye gir ikke mening for oss.
Festningen betyr veldig mye for Vardø by. Det merker vi
Det er bare 20 mil fra Kirkenes til Vardø i luftlinje, men kjøreveien er lang (drøyt fire timer). Og været kan være en prøvelse. Klimaet ligner mest på Bjørnøya og Jan Mayen. Om vinteren er det dager hvor de knapt kommer seg på butikken, forteller soldatene. Den ligger rett ned i gata.
– Vardøhus har ikke et veldig godt rykte på GSV. Befalet advarte oss: Når du ikke opp, sender vi deg til Vardø, sier Våga.
– I begynnelsen ville jeg ikke fortelle de andre hvor jeg skulle, innrømmer hun.
– På GSV var vi fire av veldig mange. Her er det bare oss. Vi fant ut at vi måtte finne noe å gjøre. Den eneste som kan gjøre noe med din egen situasjon, er deg selv. Så jeg bestemte meg for å bli bedre til å lage mat. Jeg har vært kreativ og lagd mange salater. Jeg er blitt en bedre vegetarianer.
– Men jeg lager bare til meg selv. Gutta foretrekker fortsatt burger.
Dis Berg Våga meldte seg også inn i Vardø damekor.
– Jeg er blitt kjent med så mange som har gitt meg så mye tilbake. De er på alder med både mamma og mormor, men de behandler meg som en av sine, forteller hun.
– Det jeg har lært, er at folk her er veldig åpne. Hvem er du, spør de på butikken. Det høres veldig direkte ut. Men det de vil, er å bli kjent. Folk i Vardø er veldig inkluderende. Alder betyr ingenting.
Aleksander Odland Fattnes fra Stavanger har vakt. Det betyr at det er han som «åpner» og «stenger» festningen. Soldatene og kommandanten skal sørge for å holde festningen i det som kalles militær hevd. De heiser og firer flagg. Skyter salutt. Og festningen er åpen for turister til klokka ni hver kveld. De aller, aller fleste turistene kommer før kvart på fem på ettermiddagen. Hurtigruta legger nemlig til kai kvart over fire. Den går igjen en halvtime senere. Turistene kommer hvis det ikke blåser for mye, forteller de.
Soldatene bor i et hus like utenfor festningen. Alle bruker fritiden til å trene. Gutta spiller Fortnite, og Dis Berg Våga liker å synge – men helst i kjelleren. I juli blir de dimittert, men tre av fire ønsker å fortsette i uniform. To av gutta vil fortsette i Forsvaret, de ønsker ikke å bli navngitt. Aleksander Odland Fattnes derimot skal bli dataingeniør – i det sivile. Dis Berg Våga vurderer både grenaderopptak og krigsskole. Hun er fortsatt «gira på å være i milla». Men først skal hun noe helt annet: folkehøgskole. Og selv om hun i utgangspunktet ikke ville til Vardøhus, planlegger hun faktisk å komme tilbake – på besøk.
***
– Gjør en fantastisk innsats
– Uten soldatene hadde jeg ikke klart å løse oppdraget, sier kommandant Odd Inge Haravik.
Han mener at soldatene gjør en fantastisk innsats og at tjenesten er spesiell og krevende – på sitt vis. Oppdraget er å holde festningen i «militær hevd», forklarer han.
– Oppdraget løses med marginal bemanning uten ekstern støtte i mørketid og arktisk vinter under ekstreme værforhold. Oppdraget krever at soldatene er selvstendige, pliktoppfyllende og har gode samarbeidsevner og ikke minst en god militær fremferd.
Han sier at soldatene har vakt- og sikringstjeneste, brannberedskap, flaggtjeneste, flaggvakt og salutt-tjeneste.
– Vardøhus er eneste festning i Norge som skyter salutter med egen bemanning, sier han.
Soldatene skal også være sjåfør på tjenestebil, støtte kommandanten under representasjonsoppdrag og kulturarrangementer på festningen samt gjøre drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Det innebærer blant annet snømåking, gressklipping og maling.
– Alle kan ikke være på GSV. Derfor bruker vi mye tid på å snakke om hvorfor det er viktig at vi har en festning her, sier han.
Les reportasje om verdens nordligste festning. Der voktes både kongestokk og ei rogn.
