Terrorfrykt får konsekvenser for hvordan de internasjonale styrkene på Sinai opererer, men de løser fortsatt oppdraget, mener styrkesjef.
– Vi gjør jobben vår, sier generalmajor Simon Stuart.
– Vi skal bidra til fred mellom Egypt og Israel. Det klarer vi. Fra 1948 til 1978 var det fem kriger her. Siden har det vært fred. Det tar jeg som et tegn på at MFO er en suksess.
READ ENGLISH VERSION!
I 1978 undertegnet Egypt og Israel en fredsavtale – initiert av USA. Fire år etter ble den flernasjonale observatørstyrken (MFO) etablert. MFO har to hovedoppgaver i dag, mener Stuart. Den ene er å bidra til åpenhet. MFO observerer, verifiserer og rapporter hva partene gjør. Den andre er å legge til rette for dialog.
– Det er de samme oppgavene som vi hadde i 1982. De har ikke endret seg. Det som derimot har endret seg, er miljøet vi opererer i, sier Stuart.
Den australske generalmajoren ble styrkesjef i 2017. Det var året etter at MFO flyttet hovedkvarteret og store deler av styrken fra Nord- til Sør-Sinai – etter trusler rettet mot MFO. Truslene kom i kjølvannet av intense kamper mellom egyptiske styrker og Wiyalat Sinai (WS), en jihad-gruppe tilknyttet IS. WS har flere ganger vært i kamp med egyptiske styrker og sivile på Sinai. I november ble en moské i Nord-Sinai. 311 døde. Ingen har tatt ansvar, WS mistenkes.
– Det er ingen tvil om at en forverret sikkerhetssituasjon har påvirket hvordan vi opererer. Det er områder i dag – først og fremst i Nord-Øst-Sinai – hvor vi ikke kan ha folk på bakken. Vi gjør fortsatt jobben vår. Vi bruker bare andre virkemidler, som luftovervåking.
Vi gjør fortsatt jobben vår. Vi bruker bare andre virkemidler, som luftovervåking
– Hvorfor er det fortsatt behov for MFO på Sinai?
– Jeg mener at svaret er ganske enkelt. Partene – det vil si Egypt og Israel – foretrekker fred. MFO har også en stabiliserende rolle i en region hvor det ikke er mange andre eksempler på stabilitet.
Stuart trekker frem tre faktorer. At Egypt og Israel vil ha fred, er én. En annen er den legitimiteten som det internasjonale samfunnet gir observatørene. Nitten land bidrar økonomisk. Tolv land stiller styrker. En tredje faktor er USA.
– USA gir MFO kredibilitet, sier Stuart.
– USA er den viktigste tilretteleggeren, gir mest midler og stiller flest styrker. Slik har det vært siden 1982. Vi er helt avhengig av amerikanske ressurser.
– Hva er den største trusselen på Sinai?
– Den samme trusselen som vi ser over store deler av verden: voldelig ekstremisme. Det som skiller Sinai fra andre områder, er hvor voldelig ekstremismen er. Det er en utfordring for Egypt og Israel, men også for MFO. Men Egypt og Israels vilje til å bidra til fred har vært der hele tiden – tross ekstremismen. De har ikke latt seg distrahere. Det synes jeg er et sterkt signal.
– Påvirker trusselen MFO?
– Ja, men igjen: Det som er viktig, er at avtalepartnerne ikke lar seg påvirke. Vi i MFO tar styrkebeskyttelse svært alvorlig. MFO er en fredsbevarende operasjon. Vi har liten eller ingen toleranse for tap eller skadde. En trussel mot en styrke i en fredsbevarende operasjon er en trussel mot oppdraget. Derfor prøver vi hele tiden å bli bedre til å beskytte oss. Vi er heldige som har avtalepartnere som tar vår beskyttelse på alvor. Et godt eksempel er Nord-Sinai. Der har Egypt satt opp stillinger rundt basen vår.
En trussel mot en styrke i en fredsbevarende operasjon er en trussel mot oppdraget. Derfor prøver vi hele tiden å bli bedre til å beskytte oss
– Dere tar også grep selv?
– MFO skal ikke delta i kamper. Det skiller MFO fra en del andre områder med militære styrker. Det krever også en annen tilnærming. Derfor har vi gjort en rekke tiltak for å sikre at vi gjør jobben med minimal risiko. Vi flyttet hovedkvarteret sørover. I tillegg gjør vi observasjonspostene mer robuste. Vi setter opp kontrollpunkter og bruker smarte gjerder, kamera og optikk. USA stiller med moderne materiell, det er like bra som det som brukes i andre krigsområder. Samtidig har vi gjort en grundig analyse av egen styrkebeskyttelse. Vi øver regelmessig, og vi vurderer hele tiden risikoen. Hvis risikoen på et oppdrag er for høy, drar vi ikke.
– Hva er MFOs største fordel?
– At Egypt og Israel vil ha fred. Vi har hatt fred på Sinai i fire tiår. Det viser hvor sterk viljen til fred er.
– Hva er MFOs største utfordring?
– Å forstå det miljøet vi opererer i. Vi må tilpasse oss og jobbe for at vi fortsatt får økonomisk støtte. Jeg har stor forståelse for at nasjonale budsjetter er presset. Det er tross alt valgfritt å delta. Enn så lenge har vi sterk støtte, det viser hvor viktig styrken er.
– Hvordan ser lokalbefolkningen på MFO?
– Jeg håper vi blir sett på som relevante, uavhengige og tilpasningsdyktige.
– Har et forverret sikkerhetsbilde fått konsekvenser for det?
– Jeg tror mange ser på jobben som mer vanskelig i dag. Det har de rett i. Det er en direkte konsekvens av mer voldelige ekstremisme. Hva gjør vi med det? Svaret er at vi fortsetter å gjøre jobben vår. Vi observerer, verifiserer og rapporter. Og hver dag stiller vi fire spørsmål: Får vi oppdraget gjort? Klarer vi det med akseptabel og minimal risiko? Bruker vi ressursene på en god måte? Gjør vi MFO i stand til å lykkes i fremtiden?
Jeg tror mange ser på jobben som mer vanskelig i dag. Det har de rett i. Det er en direkte konsekvens av mer voldelige ekstremisme
– Hvor ofte svarer du ja på alle fire?
– Hvis svaret på det første eller andre spørsmålet er nei, så har vi mislykkes. Det er ikke akseptabelt å utsette våre offiserer eller ressurser for fare – selv om vi får oppdraget gjort. Hvis svaret på det tredje spørsmålet er nei, har vi også mislykkes. Vi forvalter samfunnets ressurser, det forplikter.
– I nordøst-Sinai er det områder hvor dere ikke kan operere på bakken. Hvilke konsekvenser har det?
– Våre observatører opererer fem ruter. En av dem har vært mer vanskelig å operere de siste 12 til 18 månedene. Men selv om vi har begrenset tilgang på bakken, så overvåker vi fra lufta. Vi gjør det som kreves. Vi håper voldelig ekstremisme forsvinner fra Sinai, men det kan ta tid.
***
Les flere reportasjer og intervjuer fra Sinai:
