De alvorligste sakene kan ende opp uten reaksjon

109. Dette er antallet saker militærpolitiet har registrert under merkelappene «voldtekt», «seksuell handling uten samtykke» og «seksuelt krenkende atferd» de siste fem årene. 34 saker ble politianmeldt. I sju tilfeller har det endt med straff, 13 saker er blitt henlagt og i 14 saker vet ikke Forsvaret hva som har skjedd.

Det betyr at i 40 prosent av sakene i tidsperioden 2014-2018 vet ikke Forsvaret hva utfallet ble.

– Ideelt sett hadde det vært en mer helhetlig struktur, slik at saker med relevant tilknytning til Forsvaret kunne følges fra start til slutt, sier generaladvokat Sigrid Redse Johansen til Forsvarets forum.

Hun legger til at militærpolitiets register ikke er et system som er laget for dette. I saker som gjelder seksuallovbrudd kan det være at fornærmede har anmeldt direkte til politiet, uten å gå om Forsvaret. Slik sett kan tallene gi et misvisende bilde av hvor mange som gjelder seksuallovbrudd som oppstår i Forsvaret.

Har du innspill til denne saken? Send journalisten en e-post eller bruk den krypterte meldingsappen Signal - Private Messenger og send melding til 40480914.

– Ja, svarer Redse Johansen.

– Betyr det at det kan hende at de sakene som oppfattes som mest alvorlig, i teorien kan ende opp uten straff?

– Ja, det kan hende. Det er utfordringen med seksuallovbrudd-saker.

Refs eller politianmeldelse

En sak kan ende i to ulike spor når militære sjefer blir varslet om en ansatts atferd eller oppførsel. De kan bruke disiplinærloven til å refse vedkommende eller saken

kan forfølges som straffesak. Dette «sporvalget» foretas av påtalemyndigheten, og i praksis skjer dette gjerne ved at militære sjefer eller militærpolitiet henvender seg til den militære påtalemyndighet (Generaladvokat og krigsadvokatene). Vedkommende bør ikke både refses og straffeforfølges.

– Det er av hensynet til forbudet mot dobbeltstraff, forteller Redse Johansen.

Et forbud nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Major Terje Raknerud som er sjef for Militærpolitiets etterforskningsavdeling, sier at det er mange forhold som kanskje vil bli henlagt hos politiet som likevel kan være viktig å refse for Forsvarets del. Det handler om dynamikken og tillitsforholdet innad i troppen. Derfor er det ingenting i veien for at vedkommende i en sak som er anmeldt og henlagt, fortsatt kan refses av Forsvaret. Refs er ikke en straff, men et middel for å skape og opprettholde militær disiplin.

– Det er i utgangspunktet ikke noe problem å legitimere bruk av refselse i saker som politiet har henlagt, forteller Raknerud.

Disiplinærloven har også lavere skyldkrav, enn straffeloven (og militær straffelov). Så selv om det i straffeloven er et krav at handlingen var utført bevisst, kan man i Forsvaret refses for uaktsomme handlinger, altså handlinger der man burde handlet annerledes.

Mangler oversikt

Problemet er bare manglende oversikt. I 14 av sakene vet ikke Forsvaret hva utfallet hos politiet ble. Altså om saken førte til tiltale og eventuelt straff, eller om saken ble henlagt. Etterforskningssjef Raknerud forteller at det ikke er noe automatikk i at avsluttede saker kommer tilbake fra politiet. Det er informasjon de aktivt har måttet oppsøke selv.

– Kunne dere vært bedre på å hente inn informasjon om sakene?

– Det er litt saksavhengig. Det kan jo være grunner til at den ikke er så interessant å få tilbakemelding på, sier Raknerud.

– For eksempel hvis bare fornærmede er militær, legger han til.

Men det er ikke bare informasjon om saken er henlagt eller ei, som er av betydning for Forsvaret. For skulle saken være henlagt er de også avhengig av selve koden politiet har brukt da de valgte å henlegge saken. Forsvaret kan bare refse i de sakene som er henlagt med koden «etter bevisets stilling». Er saken henlagt som «intet straffbart forhold bevist», overprøver ikke Forsvaret den avgjørelsen.

Raknerud sier at det er ikke bare sakens utfall de er nødt til å oppsøke, men også informasjon om henleggelseskoden – grunnen til at saken ble henlagt.

Oppfordrer politiet

Generaladvokat Redse Johansen forteller til Forsvarets forum at de alltid anmoder politiet om å gi beskjed når saken avsluttes.

– Fra oss så opplyses det til politiet om følgene av de ulike henleggelseskodene, for mulighetene til å ilegge en etterfølgende disiplinær reaksjon. Men politiet er så stort, og sakene som kommer fra Forsvaret er relativt få, slik at vi opplever at dette er lite kjent, sier Redse Johansen.

Hun tror det delvis skyldes manglende kunnskap om Forsvares muligheter til å bruke disiplinærloven i etterkant, i tillegg til at politiet ikke er pålagt å gjøre noe mer med saken når den er ferdig behandlet.

– De er jo ferdig med saken når den er henlagt. Det er for å ivareta Forsvarets og disiplinærinstituttets behov at vi ønsker saken i retur, forklarer hun.

Hun legger til at det fra Generaladvokatembetets side tidligere har vært utredet egne koder for slike saker, men at det gjenstår å se om dette kan la seg gjennomføre i praksis.

Skal informere

Påtaleleder i Troms politidistrikt, Einar Sparboe Lysnes sier til Forsvarets forum at det allerede er regler for hvordan dette skal håndteres.

– Når Forsvaret anmelder militært personell for en mulig straffbar handling har politiet plikt til å sette Forsvaret som underretningsmottaker, forteller Sparboe Lysnes.

Det betyr at når saken avsluttes skal Forsvaret varsles om dette og grunnen til at saken ble henlagt.

– Så er det et spørsmål om vi har gode nok rutiner for dette, legger han til.

Lysnes sier han er usikker på om det kommer tydelig nok frem i deres interne instrukser, men at han heller aldri har fått kritikk på det området.

– Jeg har vært påtaleleder i ti år og aldri fått tilbakemelding på at vi svikter der, forteller han.

I mange år har de tiet. Tiet fordi å varsle er «å skyte seg selv i foten», som en av de operative kvinnene forteller. Les fire kvinners fortellinger om Forsvaret her.

Opp til militær sjef

Når en sak som er henlagt med koden «etter bevisets stilling» kommer tilbake på militærsjefens kontor, er det opp til den enkelte sjef, hva han eller hun velger å gjøre videre med saken. 13 politianmeldte seksuallovbrudd ble henlagt mellom 2014 og 2018. Henleggelseskoden var kun kjent i et par av sakene.

Oversikten Forsvaret forum har fått, viser at i perioden mellom 2014 og 2018 er én henlagt seksuallovbrudd-sak blitt refset i etterkant.

Raknerud kjenner mange av sakene i detalj og har gått gjennom tallene år for år med Forsvarets forum. Han sier at det var først i 2016 at dette med refselse etter henleggelse ble et fokusområde.

Kan anmelde flere

Straffeloven åpner i grunn for å anmelde langt flere saker, enn det Forsvaret gjør i dag. Paragraf 298 sier for eksempel følgende om seksuelt krenkende atferd:

«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd på offentlig sted, eller i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det.»

– Det er en avstand mellom lovens tekst og domstolens praksis, forteller etterforskningssjef Raknerud.

Han mener at dersom det er en svak straffesak, kan det kanskje være bedre å behandle den som en disiplinærsak - noe disiplinærloven også åpner for.

For han er det likevel viktig at denne avgjørelsen blir tatt av den militære påtalemyndigheten.

– Med en gang det har en eim av straffesak i seg, så går vi til krigsadvokatene, legger han til.

Risikerer ingen reaksjon

Raknerud legger til at en annen grunn til å bruke refs i stedet for å politianmelde mindre alvorlige saker, er saksbehandlingstiden hos politiet. Politiet har en rekke ganger blitt kritisert for å bruke for lang tid på å behandle seksuallovbruddsaker.

– Det betyr at flere av sakene kanskje ikke kan refses når de kommer tilbake, forteller Raknerud.

Ifølge disiplinærloven kan man ikke refses for forhold som er mer enn to år gamle. Men det er ikke bare i de sakene hvor det er gått mer enn to år, som er problematiske. I én av sakene i statistikken som Raknerud har gitt til Forsvarets forum, var det for eksempel én som ikke kunne refses fordi han allerede hadde dimmet.

Raknerud får støtte av generaladvokaten.

– Påtalemyndigheten er ikke i nærheten av å ha kapasitet til å håndtere enhver slik sak, forteller hun og sikter spesielt til sakene med merkelappen «seksuelt krenkende atferd».

Hun forklarer også at Forsvaret har lov til å refse folk for overtredelser av straffeloven hvis man i samråd med krigsadvokaten mener at saken ikke er egnet som straffesak.