Nyheter:

– Ikke kall det borgerkrig

For den norske forsvarsattacheen er det to klare parter i krigen i Ukraina. En av dem er Russland.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hva skjer hvis Ukraina taper? Har vi tenkt på hvordan det vil påvirke oss?
Ukraina har 30 brigader. Ønsker vi at Russland skal få innflytelse over et av de største landforsvarene i Europa?

Kommandørkaptein Hans Petter Midttun har vært tre år i Kiev. Omtrent like lenge har det vært kamper i Øst-Ukraina, og selv om det er våpenhvile brytes den hver dag. Et område på størrelse med Hordaland er okkupert. Tre millioner mennesker bor der. 10 000 er drept. Frontlinja er 481 kilometer lang, og to fylker – Donetsk og Luhansk – er delt i to. Men krigen handler om mer enn bare løsrivelse. På opprørssiden står også russiske soldater.

UKRAINA: I tre år har Hans Petter Midttun vært forsvarsattaché i Ukraina. 25. april skal han fortelle om utviklingen i landet i Oslo Militære Samfund.

​​

Midttun forteller at han blir provosert når konflikten omtales som en borgerkrig.

– Jeg sendte en mail til en norsk journalist som skrev det en gang, sier han.

– Han svarte ikke.

– Den militære konflikten i Øst-Ukraina er tragisk og dramatisk, men selve krigen har to klare parter. Den ene er Russland. Ja, Russland sier at de ikke er en part, at de ikke har blandet seg i ukrainsk politikk og at det er en ukrainsk konflikt. Men vi vet at det ikke er sant.

Han beskriver mediebildet som uoversiktlig og preget av påstander om propaganda. For mange lar seg lure i Russlands informasjonskrig, mener han.

– De som bor i krigsområdene, har bare tilgang til russisk-kontrollerte medier. Holdningene deres er formet av den russiske historiefortellingen. Vestlige journalister slipper ikke inn.

Russland sier at de ikke er en part, at de ikke har blandet seg i ukrainsk politikk og at det er en ukrainsk konflikt

Kommandørkapteinen har på uniform. Tidligere på dagen var han hos den ukrainske forsvarssjefen for en årlig oppdatering. Da krigen brøt ut, var det ukrainske forsvaret i dårlig stand, forteller Midttun. Det var de frivillige bataljonene som reddet Ukraina. De sørget for at opprørsstyrkene ikke tok kontroll over hele Øst-Ukraina. I 2014 besto det ukrainske forsvaret på papiret av 164 000 soldater. I realiteten klarte de å stille 5000-6000 soldater. I dag teller det ukrainske forsvaret drøyt 250 000. Med andre ord: De har vært gjennom en real opprusting og en enorm forsvarsreform, på svært kort tid. I dag går fem (!) prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvars- og sikkerhetssektoren, som inkluderer forsvaret, nasjonalgarden, grensevakten og sikkerhetstjenesten. Forsvarsbudsjettet utgjør hele 2,6 prosent av brutto nasjonalprodukt.

– Ukraina har blitt tvunget til å investere i forsvars- og sikkerhetssektoren – selv om de egentlig ikke har penger til det, sier han. 

– De var nødt. Skulle de ha noe troverdighet, måtte de slåss. For Ukraina handlet det om å beholde sin suverenitet.

– Ukraina har i dag rundt 30 brigader. Hvor mange har vi i Norge? Rundt 15 av brigadene ble etablert i løpet av ett år. Og hvis vi omsetter antall drepte og skadde i konflikten, har ukrainerne også «tapt» nesten tre brigader.

I dag går fem (!) prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvars- og sikkerhetssektoren 

Kontoret på ambassaden i Kiev er fylt med militære utmerkelser og klenodier. KNM Narvik henger der – i et maleri. Det gjør også KNM Roald Amundsen. Midttun har tjenestegjort begge steder. Han viser frem et ukrainsk marineflagg som han har fått i gave. Det setter han litt ekstra pris på, forteller han. Han er jo marinemann. Midttun drar fra ambassaden. Vi har bedt ham finne et sted i Kiev som betyr noe for ham. Vi kjører forbi Maidan-plassen – hvor revolusjonen i 2013 fant sted. 125 ble drept, de fleste av snikskyttere under de siste dagene av demonstrasjonene. Midttun forteller at ukrainerne har imponert ham. Under Maidan-revolusjonen demonstrerte inntil en million mennesker.

MAIDAN-REVOLUSJONEN: Fra november 2013 til februar 2014 demonstrerte inntil en million ukrainere. Resultatet ble at president Viktor Janutsjenko til slutt gikk av.

​​

– Demonstrasjonene var preget av verdighet, ro, disiplin og ikke minst, fokus. På Maidan-plassen ligger et kjøpesenter. Demonstrantene ble spylt ned av sikkerhetsstyrker – men ikke et vindu var knust. De var der ikke for å ødelegge for andre ukrainere. Det de ville, var å endre kurs for landet sitt.

– Revolusjonen har blitt fulgt opp av et sosialt engasjement som langt på vei har dannet grunnlaget for den ukrainske forsvarskampen og den pågående reformprosessen. Ukrainerne har et genuint ønske om et bedre og mer rettferdig liv.

– Det er først og fremst befolkningen som får meg til å tro på Ukraina.

Ingen tror de blir medlemmer i 2020, men landet strekker seg mot Nato​ 

Nato-medlem innen 2020, lovet president Petro Poroshenko på Nato-toppmøtet i Wales i 2014.

– Siden den gang er forventningene tonet ned, sier Midttun.

– Ingen tror de blir medlemmer i 2020, men landet strekker seg mot Nato. Det er viktig. Ukraina har mye å lære av Nato. Men Nato har også mye å lære av Ukraina. Konflikten i Ukraina er totalt forskjellig fra alle andre konflikter Nato har vært engasjert i etter den kalde krigen. 

SULT: Kommandørkaptein Hans Petter Midttun bodde tidligere like ved statuen. Han forteller at den gjør sterkt inntrykk på ham hver gang.
JENTA: Den magre jenta er et av monumentene som markerer ofrene etter Sult-katastrofen på 30-tallet. Tre millioner døde.

​​

Hans Petter Midttun kjører mot elva Dnepr, som renner gjennom Kiev. Ved elva ligger Den ukjente soldats grav, til minne om falne under 2. verdenskrig, og der er også museet som markerer sultkatastrofen i 1932 og 1933. Tre millioner døde da Josef Stalin beordret avlingene ut av Ukraina. Vi skal til en del av dette museet – til ei lita, mager jente av stein. Hun holder en blomst.

– Jeg blir rørt hver gang, sier Midttun.

– Jeg føler sulten i henne – selv om hun er en statue.

2. VERDENSKRIG: Ved Dnepr ligger Den ukjente soldats grav, til minne om falne under 2. verdenskrig.
2. VERDENSKRIG: Ved Dnepr ligger Den ukjente soldats grav, til minne om falne under 2. verdenskrig.
2. VERDENSKRIG: Ved Dnepr ligger Den ukjente soldats grav, til minne om falne under 2. verdenskrig.


Nå står Ukraina med begge beina i en ny katastrofe. 1,7 millioner skal være på flukt i eget land, og utsiktene for en fredelig utvikling er dårlige. Det sier de aller fleste som følger konflikten. Hans Petter Midttun har heller ikke tro på en rask løsning.

– Det vi ser nå, er en konflikt som er kompleks, fastlåst og som blir stadig mer alvorlig. 

Russland ønsker å reetablere kontroll over Ukraina, men Ukraina ønsker seg bort fra den «russiske verden», forklarer Midttun.

– Denne modellen har tross alt ført til omfattende korrupsjon og at noen få er ustyrtelig rike, mens de fleste har lav levestandard.

1,7 millioner skal være på flukt i eget land, og utsiktene for en fredelig utvikling er dårlige

Konflikten er i Ukraina, men den har en kostnad for resten av Europa også, mener Midttun. Konsekvensene kan nemlig bli store. En ting er størrelsen på Ukrainas landforsvar. En annen er nye flyktningstrømmer.

– Hvis Ukraina taper kampen, flytter ungdommen. Ukraina er et av Europas største land, 42 millioner bor der. Har vi tenkt på hvordan store flyktningstrømmer ut av Ukraina vil påvirke regionen rundt og resten av Europa? 

***

LES REPORTASJE OM OBSERVATØRENE SOM PASSER PÅ VÅPENHVILEN. EN AV DEM ER EN PENSJONERT GENERALLØYTNANT.  

DELT I TO: Kartet viser hvordan Donetsk og Luhansk er delt i to - av en 481 kilometer lang frontlinje. Flertallet i fylkene Donetsk og Luhansk var ukrainere da krigen brøt ut (58 prosent og 57 prosent), men russere var den største minoriteten (39 prosent og 38 prosent). Men russisk er hovedspråket i begge fylkene.

BLI MED TIL LANDSBYEN KATERYNIVKA – MIDT I FRONTLINJA I ØST-UKRAINA. 

​​​​​​​​

Powered by Labrador CMS