«Språket til nordlendingene var ravgalt inntil kunst, men det uttrykte deres meninger.»
– Knut Hamsun har reddet meg mange ganger, sier den nye forsvarsministeren.
– Jeg pleier å signere mailene mine med det sitatet.
Frank Bakke-Jensen er i Tromsø. Egentlig har 52-åringen bosted i Båtsfjord, litt under 100 mil lenger øst. Men kona bor her. Dattera også. I uka har han base i Oslo, men når det er helg – og jobben tillater det – trekker han mot nord. I kveld skal han på teater. Hanna har invitert på «Sound of Music». Det er farsdagsgave. Først skal han kjøpe TV.
– Jeg skal ha 55-tommer.
– Hva har du i dag?
– Har ikke peiling. Den er mindre, håper jeg.
Han trives i Nordens Paris. Byen er akkurat passe stor, mener han. På vertshuset Skarven – rett ved kaia – får han påfyll av kaffe. Han ber om melk.
– Jeg drikker så mye kaffe at jeg har begynt med melk til.
– Jeg vet ikke om det hjelper.
Langs kaia ligger flere skip han har skrudd på. Frank Bakke-Jensen jobbet med skips- elektronikk før han ble Libanon-soldat, lærer, reiselivsleder, bedriftseier, ordfører, stortingsrepresentant og statsråd. Men det er Båtsfjord som virkelig betyr noe.
– Det er der DNA-et mitt er utvikla.
Noe av det første den nye forsvarsministeren sa da han tiltrådte, var at han kjente på alvoret. Det gjør han fortsatt. Forsvaret er midt i ny langtidsplan. Landmaktutredning er vedtatt. Finnmarkingen Frank Bakke-Jensen er øverste politiske sjef for det som kalles økt satsing i Finnmark. Den første måneden har han besøkt avdelinger og tatt i mot kampfly. Han har vært på Nato-toppmøte i Brussel og forsvarsministermøte i Vancouver. Tema var FN. Så kom også alvoret: På Skjold omkom en ung sersjant i en granatulykke.
– Da tenkte jeg at det her må vi gjøre riktig – av hensyn til soldatene og familien. Det opplevde jeg at vi gjorde. Forsvaret er gode på slike ting.
– Hva var din rolle?
– Jeg mener at sånne ting skal håndteres så nært som mulig. Min rolle var å spørre om vi har gjort det vi skal.
Frank Bakke-Jensen var EU-ministeren som flere spurte om skulle bli fiskeriminister. I Båtsfjord er det én ting som teller: fesk. Han kunne blitt spurt tidligere om han skulle bli forsvarsminister også. Han har nemlig regnet på det. I 19 år var han innrullert: fra førstegangstjeneste til utenlandstjeneste til Heimevernet.
I 19 år var han innrullert: fra førstegangstjeneste til utenlandstjeneste til Heimevernet
– Det Forsvaret vi har nå, er det beste vi har hatt på mange tiår. Det er jeg overbevist om, sier han.
– Forsvaret har aldri hatt så bra oppsetting med dem som er i uniform. Vi begynner å komme på et bra nivå når det gjelder utstyr. Så har vi også utfordringer: Forsvaret må gjennom noen store investeringer og skal ta i bruk nytt materiell. Det vil både ta tid å få det og finansiere det.
– Er det noe som har overrasket deg som forsvarsminister?
– Ja. Jeg var klar over at identitetsfølelsen til forsvarsgrenene var sterk. Det som overrasker meg, er at vi har et godt stykke igjen før vi skjønner hvor avhengige vi er av hverandre.
Jeg var klar over at identitetsfølelsen til forsvarsgrenene var sterk. Det som overrasker meg, er at vi har et godt stykke igjen før vi skjønner hvor avhengige vi er av hverandre
Hvorfor det er slik, vet ikke Frank Bakke-Jensen. Men teorien er at det henger sammen med forsvarsdebatten.
– Vi er en skokk med 50-åringer som har vært inne i førstegangstjeneste. Vi har vår opplevelse av hvordan Forsvaret var – og skal være. Så har vi gjennom 20 år kalt inn veldig få. Av dem som er 30 i dag, har kanskje 10 prosent vært i Forsvaret. Majoriteten av 30-åringene har ikke et så tett forhold til Forsvaret. Da dominerer gjerne 50-åringene forsvarsdebatten. De kan fort ha en litt sementert oppfatning av hva Forsvaret bør være, mener han.
– Før telte vi. Hadde Forsvaret nok folk, var vi trygge. Sånn er det ikke lenger. Vi må i større grad ta i bruk teknologi og personell med riktig kompetanse. Mange av dem som er 30 i dag, har et naturlig forhold til et samfunn som er styrt av teknologi, men de har ikke et bevisst forhold til forsvar.
Før telte vi. Hadde Forsvaret nok folk, var vi trygge. Sånn er det ikke lenger
– Målet er å få flere til å tenke forsvar?
– Forsvarstanken må løftes. Vi har vært så heldige å ha fred og fordragelighet i Europa. At vi nå får spenninger igjen, gjør at vi må ta tilbake forsvarstanken.
– Hvordan skal dere få til det?
– Vi gjør mange riktige ting allerede. Jeg blir glad når jeg ser unge mennesker i uniform. De gjør Forsvaret til en naturlig del av hverdagen. Da jeg var inne, kledde vi oss om på nærmeste offentlige toalett. Så tok vi bussen hjem.
I 2015 skulle 2-prosenten opp til behandling på Høyres landsmøte. Det var et år etter at Norge på Nato-toppmøtet i Wales lovet å jobbe for å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. Ingen partier hadde programfestet det. Frank Bakke-Jensen jobbet for at Høyre skulle være først ut. «2 prosent-opprøret», ble det kalt. Bakke-Jensen var en av de som sto bak. Norge skal forsvares fra russergrensa og sørover – inkludert havområdene våre, fikk han skrevet inn i resolusjonen. Tidligere hadde man snakket om Lyngen-linja i Troms.
– At vi ble enige, hadde signaleffekt. Stort sett alle partiene vedtok å jobbe for det. Uten at Høyre var først, hadde ikke det skjedd.
– Hvorfor må Forsvaret nå to prosent?
– To er bare et tall, men Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Vi peker mot to prosent i satsingen vår. Når det gjelder byrdedeling, er hvordan de europeiske landene samarbeider like viktig. Der er planene vi har om å bygge ubåter sammen med Tyskland, et godt eksempel.
At vi ble enige, hadde signaleffekt. Stort sett alle partiene vedtok å jobbe for det
En gang drømte Frank Bakke-Jensen om å bli trompetist.
– Jeg er musikalsk, men jeg er ikke flink til å øve.
Da han var 38, bestemte han seg for å lære å spille gitar før han ble 40.
– Nå er jeg 52, og jeg prøver fortsatt.
I Båtsfjord er han ofte på konsert. Av og til får han bli med å spille.
– Jeg har spilt i ett band. Jeg sang. Det var i Libanon. Hamara Nikkers kalte vi oss. Ham- ara er esel på arabisk, Nikk betyr å elske på hebraisk.
– Du har sagt at musikk er god terapi?
– Etter en lang arbeidsdag har du mange saker i hodet. Å legge seg med de sakene er ikke noe særlig. En halvtime med en gitar hjelper. Men det må ikke være musikk. Det kan være en god bok også.
I 1989 kom torskekrisa. Kvoter ble innført, skipselektroniker Bakke-Jensen fikk ikke jobb. Det var én av grunnene til at han året etter dro til Libanon.
– Jeg var også veldig interessert i Midtøsten. Jeg hadde lest mye om staten Israel. Jeg hadde nok en litt naiv forestilling om at dersom man kunne hente inn folk fra hele verden som hadde en felles idé, så måtte det bli et fantastisk land. Min forestilling endret seg.
– Du har kalt tida i Libanon en dannelsesreise?
– Jeg kom fra et fylke som var brent under andre verdenskrig. Ved å være i et land i krig skjønte jeg mange av historiene som besteforeldrene mine hadde fortalt. Om hvordan det var å være forsørger i et okkupert land.
Ved å være i et land i krig skjønte jeg mange av historiene som besteforeldrene mine hadde fortalt
Bakke-Jensen var radioreparatør og instruktør. Dette var under Kuwait-krigen. Soldatene satt i en bunker og var usikre på hva som var i rakettene til Saddam Hussein som gikk over hodene deres. Bakke-Jensen ble i to kontingenter. På vei hjem så han ei VG-forside. Den handlet om at feil valg av fagforening hadde gitt ei dame 60 øre mindre i timen.
– Jeg husker jeg tenkte: Skal vi virkelig hjem til dette stappmettlandet?
– I Libanon lærte jeg hvor godt vi egentlig har det i Norge.
– Vurderte du å dra ned igjen?
– Jeg hentet søknadspapirene hvert halvår, helt frem til august 1994: Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle bli far.
I Libanon lærte jeg hvor godt vi egentlig har det i Norge
Mange av de veteranene som har det tøffest i dag, var i Libanon. Det er det mange grunner til, mener Frank Bakke-Jensen. De var ikke så godt trent og dårlig selektert. De hadde statens laveste lønnstrinn – med mange tillegg. Da de kom hjem, ble mange arbeidsledige. Dette var før internett. Trygda ble beregnet ut i fra lønnstrinnet – ikke tillegget. I tillegg hadde mange hodet fullt av inntrykk.
– Jeg tror jeg brukte like lang tid i tollen som i debrifen. Vi var en snartur innom lege og psykolog. Så fikk vi en hilsen før vi var to døgn på pub i Oslo.
– Vi fikk ingen oppfølging, og vi kom tilbake til et samfunn hvor de færreste visste hva vi hadde vært med på. Vi kom med nye solbriller. Jaså, har dere vært på ferie?
Vi kom med nye solbriller.
Jaså, har dere vært på ferie?
– Hvorfor gikk det bra med deg?
– Fordi jeg kom hjem til ei lita bygd. Jeg hadde 2500 terapeuter. Alle stoppet meg og spurte hvordan det gikk. Jeg fikk jobb som lærer, jeg brukte hodet til andre ting. Vi må huske på at de aller fleste kom hjem mange erfaringer rikere. Det er bare at vi hadde så lite å stille opp med for de som virkelig slet.
I 2009 ble Frank Bakke-Jensen stortingspolitiker. En av de første sakene han skulle stemme over, handlet om internasjonale oppdrag.
– Det var en merkelig opplevelse.
– Nå, Frank, tenkte jeg, vedtar du at en ung Frank Bakke-Jensen skal i krig.
Dagen etter ringte han det som het FN-veteranenes landsforening.
– Jeg begynte å spørre. Vi var flere på Stortinget som hadde vært i Libanon. Etter hvert kom regjeringen med en veteranstrategi. En av de første diskusjonene gikk på hvem som hadde ansvaret. Det er noe av det viktigste vi har gjort: Vi har etablert forståelse for at det faktisk er Forsvaret.
– Forsvaret tar ansvaret i ett år. Hvorfor kan ikke Forsvaret ta ansvar for alt – det har danskene gjort?
– Jeg mener det er riktig at det sivile helsevesenet overtar. Målet er å få folk tilbake i samfunnet. Det viktige er at det ikke er tvil om at Forsvaret har ansvaret første året. Og så tror jeg modellen med dedikerte folk i NAV er god. Den kan overføres til andre etater.
Ine Eriksen Søreides mantra da hun tok over som forsvarsminister, var åpenhet. Det overtar gjerne Frank Bakke-Jensen.
– Vi forvalter 55 milliarder kroner og 15 000 til 20 000 av de beste hodene. Da er det viktig at vi rigger oss slik at det vi driver med, ikke fremstår som skjult. Samtidig er mye av det vi holder på med, nødt til å være skjult. Det vi trenger åpenhet rundt, er politiske prosesser, vedtak og de tingene vi gjør.
Men Frank Bakke-Jensen har et stort MEN: Han mener at åpenhet og lekkasjer ikke må forveksles.
– Jeg registrerer at mange tillater seg å si at forholdene i Forsvaret er så dårlige at vi må godta lekkasjer. Det er balansering på slakk line. Informasjon kan brukes for å destabilisere samfunn. Da mener jeg at folk må spa på med mer intelligens enn å si at de fra sin lille stol er i stand til å vurdere om et dokument bør lekkes.
Informasjon kan brukes for å destabilisere samfunn. Da mener jeg at folk må spa på med mer intelligens enn å si at de fra sin lille stol er i stand til å vurdere om et dokument bør lekkes
– De som lekker, vil vel kanskje si at de er lojale mot hva de står for?
– Og så har du noen som evner å se at verden er større enn dem selv. Det er de siste vi må lene oss mot.
Flere tidligere forsvarstopper har blitt politisk aktive. Uproblematisk, mener Bakke-Jensen. Det han misliker, er at det er uklart hvilken hatt de har på.
– Hvorfor blir Jacob Børresen referert til som flaggkommandør og ikke arbeiderpartimann? Når Harald Sunde er medlem i Senterpartiet, så er han ikke en forsvarssjef som gjør en jobb for landet. Han er en senterpartist som tar en for laget.
Når Harald Sunde er medlem i Senterpartiet, så er han ikke en forsvarssjef som gjør en jobb for landet. Han er en senterpartist
som tar en for laget
Da Frank Bakke-Jensen var sambandsmann i førstegangstjeneste, var Russland noe farlig og stort. For sønnen Vegard – som var tenåring på slutten av 90-tallet – var Russland spennende og nytt. Hanna – som er født i 1994 – har hatt klassekamerater med russisk far eller mor. Hun hadde russiske lærere og russisk på ungdoms- skolen i Båtsfjord. Og hun studerer russisk i dag.
– Jeg kommer fra en oppvekst der Russland var uhåndterbart, sier han.
– Det viktigste jeg har lært, er at på hver side av en grense bor det mennesker som oss. Jeg måtte lære det. Hanna fikk det gratis.
Det viktigste jeg har lært, er at på hver side av en grense bor det mennesker som oss
Frank Bakke-Jensen vet hvor viktig forsvarskompetanse er. Hvis en ung båtsfjording forsvant på fjellet, var det en trygghet for ordfø- reren at Heimevernet kunne kle opp 100 mann.
– Det er vel den kompetansen mange i Heimevernet er redd forsvinner?
– Det må vi løse, men det er ikke sikkert vi gjør det med å kle opp HV overalt. Det kan også være en oppgave for Sivilforsvaret.
– Hva tenker du om debatten om antall HV-soldater?
– Jeg skjønner ikke hvorfor vi krangler om det. Den HV-soldaten vi teller som én, skal være kledd og trent. Jeg var lenge i et heimevern hvor vi var usikre på hvor mange vi kunne kalle inn. Hvis de ikke er kledd eller trent, hva skal vi med dem da?
Hvis de ikke er kledd eller trent,
hva skal vi med dem da?
– Et av de største problemene for Heimevernet har vært rekruttering til Finnmark?
– Flere finnmarkinger må inn til førstegangstjeneste. Sånn er det bare. Vi har kalt inn for få, derfor er det ikke nok som kan rekrutteres.
– Hvorfor har man kalt inn for få?
– Fordi man kunne velge. Da har man sett på vitnemål. Der scorer ikke finnmarkinger høyest. Men i fremtiden må Forsvaret sortere på andre kriterier også.
Frank Bakke-Jensen tror fremtidens heimevern blir annerledes. Det skyldes først og fremst cyber. Hver dag angripes Norge, det bekymrer forsvarsministeren.
– Kanskje vi kan bruke Heimevernet til objektsikring på teknologiske installasjoner. Eller trene de for å sikre informasjonsflyt?
– Vil ikke det kreve en annen oppsetting?
– Ja.
– Vil dagens 40–50-åringer være i stand til å tilpasse seg det?
– Vi skal ikke skytes fordi vi er 50. Men det vil kreve en helt annen type trening.
Frank Bakke-Jensen elsker å fiske.
– Det er farsarven min, sier han.
I år var det valgkamp. Da ble det liten tid til fluefiske.
– Jeg rakk halvannen time. En kompis dro meg med, sa jeg trengte en pause. Det var en fantastisk halvannen time.
– Fikk du fisk?
– Nei, men jeg var helt borte.
Som stortingspolitiker stemte han mot kjønnsnøytral verneplikt. Argumentet var at man allerede valgte de beste – gjennom sesjon. Bakke-Jensen sa at Forsvaret burde klare å gjøre seg så attraktiv at man fikk de beste til å velge førstegangstjeneste – uten at det ble en plikt.
– Jeg mente at Forsvaret som organisasjon ikke var klar. Jeg er glad for at jeg på mange måter tok feil. Men hvis vi ikke gjør de rette tingene, så kommer jeg til å få rett. Det er ikke jentene som skal endre seg, det må Forsvaret gjøre. Forsvaret har hatt en mannskultur. Vi må lære oss å være noe annet.
Jeg mente at Forsvaret som organisasjon ikke var klar. Jeg er glad for at jeg på mange måter tok feil
– En skikkelig guttedag, sa Bakke-Jensen da de nye kampflyene ble vist fram på Ørland. Det ble rabalder. Sånn kan du ikke si, Frank, sa flere. Han fikk mail og tekstmeldinger. En lærer skrev hun var redd kvinnelige elever kunne bli skremt vekk.
– Det jeg mente å si, var at jeg fant gutten i meg.
– Jeg var glad. Det var en stor opplevelse.
– Hender det at du er litt kjapp i replikken?
– Ja. Ting kan være sagt i beste mening og med god vilje, men jeg kan ikke bestemme hvordan det jeg sier, blir oppfattet. Hvis jeg sier noe som støter andre, ber jeg om unnskyldning. Det skjer rett som det er.
Hvis jeg sier noe som støter andre, ber jeg om unnskyldning. Det skjer rett som det er
– Bare vent. Jeg skal gjøre det godt igjen på likestillingskonferansen.
Ei uke senere står han på en talerstol i Oslo. Bakke-Jensen beklager. Han burde sagt «fantastisk forsvarsdag». Salen humrer. Men det handler om språk, mener han. At en rekke ord ikke er kjønnsnøytrale, og at han ikke vil at man skal forby disse ordene. Som for eksempel guttedag. Men at det skal drives så mye holdningsskapende arbeid at neste gang Frank Bakke-Jensen sier guttedag, så lurer folk på hva i all verden han holder på med. Det humres igjen. Så er det mer alvor.
– Jeg er veldig glad for alle henvendelsene jeg fikk, sier han.
– De viser at vi er på riktig vei. Men vi har fortsatt langt igjen.
***
