– Om jeg er bekymret?
– Ja, veldig, sier pensjonert generalløytnant Kjell Grandhagen.
– Jeg mener at vi ikke har tatt dette på alvor.
– Debatten rundt digitale trusler er preget av naivitet.
Debatten rundt digitale trusler er preget av naivitet
Da Etterretningstjenesten la frem sin ugraderte vurdering i mars, ble cyberangrep beskrevet som en av de største truslene Norge står overfor.
– Vi trenger et digitalt grenseforsvar nå, sa etterretningssjef Morten Haga Lunde.
Men da Forsvaret presenterte sin årsrapport en måned senere, var cyber knapt en fotnote. For beredskap måles heller i antall flytimer, seilingsdøgn og soldater på bakken. Og du skal ikke gå ikke gå lenger tilbake enn til 2015 før budsjettene til Cyberforsvaret ble foreslått kuttet.
– Vår evne til å forsvare oss mot et cyberangrep er ikke bra nok, har cybersjef Inge Kampenes tidligere sagt til forsvaretsforum.no.
Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen er i alle fall ikke i tvil. Den største trusselen i dag er digital.
– Jeg er blitt enda mer overbevist etter at jeg gikk av, sier han.
– De største truslene i dag har gått fra å være konvensjonelle og analoge til å bli digitale. Det må vi tilpasse oss. Og det gjelder ikke bare Forsvaret. Da snakker vi om hele samfunnet. Vi må vi ta en helt fundamental diskusjon om hvordan vi skal beskytte oss digitalt. Hvis ikke, setter vi oss selv i fare.
– Hva slags digitale angrep tenker du på?
– Jeg tenker ikke på angrep mot næringsliv eller terror. Jeg er mest opptatt av at nasjonale interesser kan bli satt ut av spill. At andre myndigheter kan angripe oss digitalt. Og at vi ikke vil være i stand til å forsvare oss.
– Det er svært alvorlig.
Vi må vi ta en helt fundamental diskusjon om hvordan vi skal beskytte oss digitalt. Hvis ikke, setter vi oss selv i fare
– Har du noen eksempler på hvordan vi kan bli angrepet?
– Angrepet mot Helse Sørøst (pasientdatasystem ble hacket) og den skaden som ble gjort der, er ett eksempel. Men jeg tror vi bare ser toppen av et isfjell.
– Hvordan kan vi forsvare oss?
– Vi trenger et digitalt grenseforsvar. Det er en start. Men Forsvaret er bare en liten del av dette. Det hjelper lite om vi klarer å beskytte Forsvaret, hvis vi ikke kan gjøre noe for resten av samfunnet.
– Vi er nødt til å etablere et nytt sett med virkemidler, og vi må ta en diskusjon rundt samfunnssikkerhet opp mot sider ved personvernet.
Det er gått mer enn to år siden Kjell Grandhagen gikk av som etterretningssjef. Denne uka var han på EOS-utvalgets årskonferanse for å snakke om åpenhet i de hemmelige tjenestene: Førte Edward Snowden-avsløringene i 2013 til mer åpenhet? Nei, mener Grandhagen.
– Mer åpenhet startet før Snowden-avsløringene, sier han.
Der er flere uenige med ham. Journalist Ryan Gallagher i amerikanske The Intercept var også på konferansen. Han sier at Snowden-avsløringene har betydd mye for mer åpenhet rundt hemmelige tjenester i USA.
– Avsløringene hadde ikke bare positiv effekt, sier Grandhagen.
– De bidro til å gjøre det lettere for terrorister å skjule seg og dekke til sporene sine. Både Russland og Kina dro også fordel av disse avsløringene.
Gallagher er uenig.
– Den tilbakemeldingen får vi ofte når vi diskuterer med folk som jobber i de hemmelige tjenestene: At vi gjør jobben til terrorister enklere. Det blir for enkelt. Mange av disse terroristene visste allerede at de var overvåket. De var dyktige på bruk av avansert teknologi, sier han.
– Vi gjør vurderinger hele tiden. Noen ganger lar vi være å publisere. Men skal vi la være å informere befolkningen fordi noen som ikke vil oss vel, kan få det med seg?
De bidro til å gjøre det lettere for terrorister å skjule seg og dekke til sporene sine. Både Russland og Kina dro også fordel av disse avsløringene
– Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om ting som skjedde mens jeg var etterretningssjef, men det er ingen tvil om at avsløringene hadde en utilsiktet bieffekt, sier Grandhagen til forsvaretsforum.no.
– Det var en gavepakke om vestlig etterretning som jeg mener ikke var nødvendig.
– Du mener at også terrorister dro fordel av avsløringene?
– Etter Snowden-avsløringene i 2013, fant vi mindre informasjon. Jeg mener det var et resultat av at terrorister ble gjort oppmerksomme på hvordan de ble overvåket. Vi skapte en sikkerhetsbevissthet som ikke var der.
***
Avdekker alvorlig overvåking
Ved to tilfeller har Politets sikkerhetstjeneste (PST) brukt skjulte tvangsmidler lenger enn de hadde lov til. Det beskriver EOS-utvalget som alvorlig. 10. april overleverte EOS-utvalget årsrapporten til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Den tar for seg alle de hemmelige tjenestene. Også i Etterretningstjenesten er det rapportert om avvik. Et av avvikene gjaldt innhenting av samtaler fra en person bosatt i Norge. Ifølge Etterretningstjenesten skal det dreie seg om saksbehandlingsfeil. Les hele årsmeldingen her.
