– Alt etterslep skal innhentes

​– I 2013 var beredskapen for dårlig. Trenden er snudd, sa jeg i fjor – da jeg la frem årsrapporten for 2016. I 2017 så vi en målrettet styrking av Forsvaret. Vi har økt beredskapen noe. Nå er en tredel av behovet er løst. Men vi har langt igjen, sier admiral Haakon Bruun-Hanssen. 

– Alt etterslep skal innhentes. I 2020 skal beredskapen være tilfredsstillende. 

Tirsdag la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem Forsvarets årsrapport for 2017, det første av fire år i Langtidsplanen for Forsvaret. Bruun-Hanssen er klar på at pila peker riktig vei. Det betyr ikke at beredskapen er tilfredsstillende. 

– Hva er den største forskjellen på årets og fjorårets rapport? 

– At 2017 er det første året hvor det brukes betydelige midler for å styrke beredskapen. Vi har brukt nærmere 800 millioner kroner. Det gir effekt, men vi får ikke alle svarene det første året. Styrkingen skal skje over fire år. Den tiden kommer vi til å trenge. Men jeg ser en bevegelse i retning av å styrke beredskapen og den operative evnen.

I 2016 var 17 prosent av dem som gjennomførte førstegangstjeneste kvinner. I 2017 var antallet 23. 

Han forteller at den operative evnen styrkes gradvis. Jegerkompani kommer til Sør-Varanger og kavaleribataljon skal settes opp på Porsangmoen. I 2018 kommer seks nye F35-fly. Redningshelikoptre innføres, og Forsvaret starter innfasingen av nytt artilleri og kampluftvern. Men Bruun-Hanssen påpeker at Langtidsplanen er under press, både internt og eksternt. Store beløp skal frigjøres. Det stiller krav til Forsvaret. Og for å finansiere satsing i Hæren og Heimevernet, trengs ytterligere midler. 

– Skal noe tas inn i strukturen, må noe annet i utgangspunktet ut. Da må vi prioritere, sier Bruun-Hanssen. 

– Jeg ser en fare for at vi kan få en ubalanse mellom oppdrag, mål og økonomi.

Jeg ser en fare for at vi kan få en ubalanse mellom oppdrag, mål og økonomi

Flere investeringer er kraftig forsinket. Den som bekymrer Bruun-Hanssen mest, er NH90-helikoptrene. Nå har Norge fått seks, men de er ikke i endelig versjon.

– Helikoptrene har vist seg å være langt mer komplekse og vedlikeholdskrevende enn vi planla for. Det gjør at vi får færre helikoptertimer. Dermed møter vi ikke de behovene Sjøforsvaret har, sier Bruun-Hanssen. 

– Fregattene er helt avhengig av helikopter for å drive operasjoner. Min vurdering er at de må prioriteres. I Kystvakten finnes det alternativer, men løsningene ligger ikke inne i rammene av Langtidsplanen. Det er vi nødt til å gjøre noe med.

– Lite virker å handle om cyberforsvar – selv om det er en av truslene Etterretningstjenesten legger mest vekt på i sin rapport? 

– Vi innfører flere prosjekter de nærmeste årene. Vi skal forenkle infrastrukturen vår og styrke og øke beskyttelsen på systemene. I tillegg moderniserer vi i forsvarsgrenene. Det skal gjøre det lettere å operere sammen. Målet er å forbedre vår evne til å stå i mot cyberangrep.

– Opplever du at den evnen er god nok? 

– Sjefen for Cyberforsvaret sier at den ikke er det. Da stoler jeg på ham på det. De nye prosjektene er bevisste grep for å styrke vår evne til å motstå cyberangrep.

I 2017 foregikk 48 prosent av aktiviteten
til Sjøforsvaret i Nord-Norge. 

– God kontroll

– Godt jobbet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. 

Han tok i mot årsrapporten og er svært tilfreds med det som ble gjort i etaten i året som gikk.

– For å få de planlagte bevilgninger, forutsetter departementet at en del av budsjettrammen er hentet fra effektivisering i Forsvaret. I fjor var kravet 274 millioner kroner. Det nådde ikke Forsvaret. Samtidig er forsvarssjefen bekymret for at ledere bruker mer tid til administrasjon, og er mindre ut i felt. Hvordan skal effektiviseringen tas ut?

– Vi har en plan for hvordan vi skal omdisponere personellet. I 2020 skal vi være i en annen situasjon, med flere som har operative oppgaver.

– Så det vi opplever nå er en omstillingsprosess?

– Vi er i en omstillingsprosess. Da kan det ofte skje at vi bruker mer ressurser. Det viktige her er at vi har klart å identifisere at vi bruker mer administrative ressurser og får dreid på det.

– Du skrøt av arbeidet i 2017. Hva er du ut fra erfaringene mest bekymret for?

– Jeg er ikke så veldig bekymret. Jeg mener vi har god kontroll på fremdriften i forhold til langtidsplanen, sier statsråden.

Les hele rapporten her.