Vi må huske hvor heldige vi er

Lille Åse var ni år gammel og kunne endelig leve et liv utenfor mørket. Hun husker at hun var hjemme i Enebakkveien. I barndomshjemmet på Hylla. Moren hennes sto ved vinduet. Plutselig så hun at moren begynte å gråte. Åse lurte på hvorfor moren gråt. Hun spurte forsiktig og fikk et svar hun aldri glemmer: « Det er fred. Dette er gledestårer.»

På butikkdørene hang det skilt hvor det sto « Stengt på grunn av glede!» En nabo på Vålerenga hadde hest og vogn, og noen hadde lastebil, alle reiste ned til byen. Karl Johan var full av jublende mennesker. Voksne og barn sto på lasteplan og i vognene. Det var en stor feiring som ingen annen fest kan sammenlignes med. Det var fred etter fem lange år!

Alle blendingsgardinene ble brent opp. Det var store bål flere steder i Oslo.

Vanskelig å forstå

Farmoren min husker denne dagen veldig godt.

Etter mange samtaler med henne, har jeg innsett at denne dagen var så stor, at ingen av oss kan forstå det. Store deler av barndommen var preget av flyalarmer, matmangel, redsel og mørke rom. Til og med gatene var mørke, gatelyktene kunne ikke lyse opp slik at bombeflyene så liv.

Nå skulle det endelig bli lysere tider. Nå skulle Norge få oppleve fred og glede.

Datteren min lærte om frigjøringsdagen på skolen i 2020.

Læreren fortalte kort om 8.mai 1945 og snakket om noen eldre mennesker som var tidsvitner. Men hun synes det var mye mer interessant å høre historiene direkte fra oldemor. La barnebarna og oldebarna få høre dine opplevelser fra krigsårene.

Må ikke glemmes

Fortell hvordan det var da freden kom. Fortell oss alt som ikke må glemmes. Mange vet når krigen startet, men det er dessverre ikke like mange unge som vet hvilken dato «fem år i mørket» tok slutt.

Vi må huske 8.mai og vi må huske hvor heldige vi er! 8. mai er Norges frigjøringsdag.

Det er også dagen hvor vi hedrer alle våre veteraner og deres innsats for landet. Gratulerer med dagen!