Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1056_612eller16forum_1056_612eller16http://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=6976HV-sjef Eirik Johan Kristoffersen og hærsjef Odin Johannessen vil ha flere inn til førstegangstjeneste. Foto: Werner Juvik. /forum-media/PubImages/wj20180606_Sjef_Hær_Sjef_HV_035.jpg

6, 12 eller 16?

HV-sjef Eirik Johan Kristoffersen vil ha flere inn til kortere førstegangstjeneste. Resultatet kan bli «seks-måneders-soldater». Men politikerne er delte.

– Jeg ønsker førstegangstjeneste på inntil seks måneder for dem som skal til Heimevernet, sier generalmajor Eirik Kristoffersen. 

– Vi må kalle inn flere etter hva Heimevernet har behov for. Det må vi gjøre for å lukke det gapet vi har, for eksempel i Finnmark. I dag mangler vi flere hundre, og vi får tilført kanskje hundre hvert år. I tillegg går tallet på hvor mange vi får tilført, ned. Men med kortere førstegangstjeneste kan vi gjøre noe med det – effektivt. 

– Vi har behov for flere soldater flere steder, ikke bare i Finnmark. Vi har utfordringer på Ørland og Evenes også. Der trenger vi flere soldater som kan beskytte kampflybasene. 

Jeg ønsker førstegangstjeneste på inntil seks måneder for dem som skal til Heimevernet


I et større intervju med Forsvarets forum snakker de to landmakt-sjefene i Forsvaret ut om materiell de venter på, Finnmark landforsvar og det akutte behovet for flere vernepliktige

– Du ser for deg at flere tar førstegangstjeneste?

– Det hadde styrket Heimevernet, sier Kristoffersen.

– Vil det være politisk interesse for det? 

– Jeg fremmer forslagene. Så får vi se.

– Vil seks måneder være tilstrekkelig for å gå en god nok soldatutdanning? 

– Ja, det har vi gjort før.

 

 

forum_1056_612eller16forum_1056_612eller16http://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=6974– Den soldatmassen vi rekrutterer, skal være i stand til å løse krevende oppdrag etter seks måneder, sier Eirik Johan Kristoffersen (t.v.). Foto: Werner Juvik. /forum-media/PubImages/wj20180606_Sjef_Hær_Sjef_HV_111.jpg


Det sier også Odin Johannessen. 

– Vi i Hæren ønsker å sende avdelinger med vernepliktige – som har trent sammen i seks måneder – på oppdrag innenfor Natos kjerneområde. Litauen kan være ett eksempel. Er du inne til førstegangstjeneste, får grunnutdanning og fagutdanning og blir samtrent med resten av avdelingen, da er du på et bra nok nivå. Vi må bruke de styrkene vi har tilgjengelig. Dette har vært gjort før også. Vernepliktige deltok i Tysklandsbrigadene.

– Det er ikke problematisk å sende vernepliktige til et potensielt konfliktområde?

– Nei, det ligger i våre allianseforpliktelser. Dessuten er de allerede i Litauen – på øvelse riktignok. 2. bataljon deltar på Saber Strike. Det har de gjort flere år på rad, og soldatene står ikke tilbake for noen, sier Johannessen. 

2. bataljon deltar på Saber Strike. Det har de gjort flere år på rad, og soldatene står ikke tilbake for noen

– Den soldatmassen vi rekrutterer, skal være i stand til å løse krevende oppdrag etter seks måneder, sier Kristoffersen.

– Dette henger også sammen med innføringen av spesialistkorpset. Systemet er godt utprøvd. US Marines, for eksempel, har bare seks måneders grunnutdanning.

– Samtidig skal Hæren ha flere 16 måneders-soldater. Sjøforsvaret og Luftforsvaret ønsker det samme. Men da blir det færre som tjenestegjør hvert år?

– Vi må være nøye når vi ser på hva vi bruker de 16 månedene til. Foreløpig er det bare Hæren som har fått lov, sier Johannessen.

– Jeg tror du i fremtiden vil se en differensiert førstegangstjeneste. Alle vil ikke gjennomføre 16 måneder. Noen tar seks, noen tolv, og noen blir lenger. Men målet er at flere skal inn. Det er vi helt avhengig av. Tallet på volum går akkurat opp i dag med tanke på overføring til Heimevernet og reserviststrukturen til Hæren. Vi har ingenting å gå på. Hvis det er områder vi ikke rekrutterer fra eller hvis noen får lengre tjeneste, så er vi for få, sier Kristoffersen.

Jeg tror du i fremtiden vil se en differensiert førstegangstjeneste. Alle vil ikke gjennomføre 16 måneder. Noen tar seks, noen tolv, og noen blir lenger

– I tillegg må vi sørge for at de som er vaktsoldater i dag, ikke bare går vakt. De må få sjans til å rullere. Da trenger vi flere vernepliktige, sier Johannessen.

– Dere frykter ikke at økt differensiering vil svekke kvaliteten på verneplikten?

– Jeg tror ikke det. Det viktigste for meg er vilje. Da er ikke lengden på tjenestetid så viktig. Jeg besøkte nettopp Joachim Rønneberg. Jeg spurte om de fikk mye trening under krigen. Vi fikk det mest nødvendige, svarte han: skyting og opplæring på eksplosiver. Men det viktigste satt i hodet. At de tenkte selv, og at de ville. Joachim Rønneberg hadde den viljen.

Det viktigste for meg er vilje. Da er ikke lengden på tjenestetid så viktig

Politikerne er delte. 

– Spennende, sier lederen i Utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Arbeiderpartiet) om forslaget om differensiert førstegangstjeneste. 

Men hun påpeker at det er for tidlig å konkludere. 

–  Innretningen av førstegangstjenesten skal primært være basert på Forsvarets behov. I utgangpunktet er jeg positiv til mer differensiering. Samtidig må vi også ta hensyn til ungdommene som skal avtjene verneplikten og at de fleste skal videre til sivil utdanning eller arbeid, sier hun.

I utgangpunktet er jeg positiv til mer differensiering

For Senterpartiet virker forslaget til Eirik Johan Kristoffersen om kortere førstegangstjeneste å være midt i blinken. Dette står nemlig i partiprogrammet for 2017-2021: 

«Det årlige inntaket av vernepliktige økes, ved at man innfører seksmåneders HV-utdannelse, om nødvendig ved hjelp av «geografisk utskrivning» som sikrer et landsdekkende heimevern».

Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsperson i Høyre tviler på om kortere førstegangstjeneste er veien å gå. 

– Det bør i så fall vurderes nøye, sier han. 

– Erfaringen er at vi trenger lenger tid for å få soldatene utlært på systemene som de skal bruke. Kortere førstegangstjeneste må ikke på bekostning av den utdanningen soldatene får. 

– Tanken er mer differensiert førstegangstjeneste for blant annet å dekke Heimevernets behov for flere soldater? 

– Det er behovet til den stående hærstrukturen som må være styrende for hvor mange soldater vi kaller inn. Jeg er tvilende til om kortere førstegangstjeneste er løsningen. 

Jeg er tvilende til om kortere førstegangstjeneste er løsningen

Elvenes er derimot positiv til å sende vernepliktige i internasjonale operasjoner. 

– Det er en interessant tanke. Forsvaret må skrus sammen slik at vi får mest mulig effekt. Det kan bety å sende flere vernepliktige i internasjonale operasjoner. Soldatene holder høyt nivå. Det har vi flere eksempler på. 

Det er også Huitfeldt positiv til. 

– Forutsatt at det ligger sikkerhetsvurderinger til grunn, ser jeg ikke noe problem med at soldater med kort førstegangstjeneste også kan tjenestegjøre i Natos kjerneområde, for eksempel i Litauen, sier hun.

***

Publisert 27. juni 2018 14:32.. Sist oppdatert 6. juli 2018 10:32.