Nyheter

Han kunne ha blitt Gregers Stoltenberg

Natos generalsekretær hadde en nazist i familien, men var nær ved å bli oppkalt etter krigshelten Gregers Gram. Torsdag er han gjest i Sverige radio.

Publisert Sist oppdatert

– Det pussige med min familie er at den i generasjoner blir sett på som svært fredelig og sivil, men egentlig er den ganske militær, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Det var motstandsfolk på min mors side, farfar var offiser og min far Thorvald tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden for de allierte etter 2. verdenskrig.

Over en million lyttere vil trolig høre Jens Stoltenberg i dag fortelle om den verste dagens i sitt liv. Som en del av tiårs-markeringen etter terroren 22. juli 2011, er Norges tidligere statsminister gjesten i Sveriges Radios legendariske radioprogram Sommar i P1.

Bare kjenningsmelodien gir sommerfølelse for svenskene. Det er en begivenhet i vårt naboland når listen over hvem som skal være sommerverter presenteres.

UTØYA: Terroraksjonen på Utøya var et avtemaene da Stoltenberg ble intervjuet i Sommer i P1 .
UTØYA: Terroraksjonen på Utøya var et avtemaene da Stoltenberg ble intervjuet i Sommer i P1 .

Hør hele intervjuet med Stoltenberg her.

Alle har krans i håret på bildene, også han som kjempet med tårene for ti år siden.

Stoltenberg snakker om mye annet enn Utøya før han først mot slutten av programmet forteller om bomben mot regjeringskvartalet og terroristens angrep på AUF-ernes sommerleir.

Innimellom mye personlig, trekker han de lange linjer i utviklingen for den vestlige forsvarsalliansen: fra Sovjetunionen var den store trussel under den kalde krigen til at også klima påvirker sikkerheten.

Ikke minst understreker Stoltenberg hvorfor det er viktig å huske hva som har skjedd tidligere i historien. Han deler en rekke detaljer fra 2. verdenskrig som har satt spor i hans egen familie, også om farmorens bror - som var nazist.

– Jeg tror ikke bror og søster vekslet ett eneste ord etter krigen, selv om de bodde rett over gaten for hverandre.

– Jeg har ofte lurt på hvorfor vi havner der vi havner i våre liv. Om vi kommer på rett eller feil side. Ikke alle valg er enkle. Jeg håper jeg hadde valgt riktig, men ingen vet sikkert før de selv blir stilt overfor de vanskelige valgene som en krig skaper, sier Stoltenberg.

Kampene i Valdres

­– Jeg har aldri opplevd krig, men noen ganger tror jeg at jeg har gjort det likevel. Både foreldre og morforeldre fortalte meg om krigen. Det ble fortalt så levende at jeg noen ganger har tatt meg i å fortelle dem videre til mine barn som om jeg var der selv.

I aprildagene 1940 var det harde krigshandlinger i Valdres.

– Da jeg var barn og vi kjørte til fjells, bremset min far alltid opp bilen og fortalte at her sloss farfar. Jeg gjør det samme. Bremser opp, og forteller mine barn om min farfar og kampene i Valdres.

Mamma Karins far og storebror var engasjert i den norske motstandsbevegelsen under krigen. Gestapo skulle arrestere broren, og Karin måtte løpe over til nabohuset og be ham bli der for ikke å bli arrestert av tyskerne. Vi hører også om Jens Stoltenbergs jødiske tysklærer som kunne ha endt sine dager i Holocaust.

– I stedet lyktes hun og sønnen å flykte til Sverige med hjelp av min morfar Ørnulf. Han ordnet falske reisepapirer, la opp en fluktrute og fulgte dem hele veien fra Oslo til grenseområdene øst for Røros, ikke langt fra Herjedalen. De var nær ved å bli tatt.

Gregers eller Jens

– Da mine foreldre skulle gi navn til sin nyfødte sønn var de nær til å kalle ham Gregers, ikke Jens. De ville kalle meg opp etter den stilige og modige norske motstandsmannen Gregers Gram. Jeg kunne blitt Gregers, men jeg ble Jens.

Stoltenberg forteller at lærerne på Steinerskolen skrøt av hans kunstneriske evner, men at godordene satt lengre inne når det gjaldt språklig begavelse. Nato-toppens forsøk på å forsvenske dagens radiofortelling, gir nok heller ikke toppkarakter. Han lærte å lese først i 4. klasse.

GREERS GRAM: Motstandsmannen Max Manus avduker byste av motstandsmannen Gregers Gram utenfor Njårdhallen i Oslo. Bysten er laget av billedhugger Nina Sundbye.
GREERS GRAM: Motstandsmannen Max Manus avduker byste av motstandsmannen Gregers Gram utenfor Njårdhallen i Oslo. Bysten er laget av billedhugger Nina Sundbye.

– Den første boken jeg leste var om Max Manus, vennen til Gregers Gram og en stor norsk krigshelt.

Dagens sommerprater trakk mange lange linjer. Han var innom Grunnloven av 1814 og unionen med Sverige. Og: —Dere har gitt oss «Solsidan» og vi har gitt dere Skavlan.

Første kampsak

Den første politiske saken Jens Stoltenberg engasjerte seg i var USAs krigføring i Vietnam. Da var han 13 år.

– Under julebombingen av Hanoi i 1972, gikk vi til USAs ambassade og ropte «Stopp bombinga!» Vi var overbevist om at det gjorde en stor forskjell. Og to år senere var jo krigen over...

Selv om han ikke lenger går så mye i demonstrasjonstog, understreker Stoltenberg at frykten for å kjefte på USA ikke er borte. Han minner om sin kritikk av USAs støtte til kuppet i Chile, diverse innblandinger i Mellom-Amerika og invasjonen av Irak.

Samtidig som han synes det er mye å kritisere USA for, har han hele tiden bevart en beundring for amerikanerne.

MØTTE BIDEN: Stoltenberg møtte USAs president Joe Biden tidligere i år.
MØTTE BIDEN: Stoltenberg møtte USAs president Joe Biden tidligere i år.

– USA gikk inn i Vietnam, men hadde også de største demonstrasjonene mot den krigen. USA invaderte Irak, men valgte senere en president som var mot krigen. USA kan justere kursen når noe er galt.

Vi hører om møter med Barak Obama, Donald Trump, Andrea Merkel og Dmitrij Medvedev. Sistnevnte var Russlands statsminister da de to møttes i 2012.

– Vi er ikke redde for Obama, Merkel og deg. Men vi russere vet at hvert århundre kommer en hersker fra vest for å invadere oss, sa russeren på godt engelsk, før han konkretiserte med Karl XII, Napoleon og to verdenskriger.

Afghanistan-dilemma

Nato-generalen sier at han tenker hver dag på at det noen ganger er nødvendig å krige for freden. Han var statsminister da Norge sendte soldater til Afghanistan etter terrorangrepet mot USA. Etter 20 år poengterer at han at mye er oppnådd. Landet er ikke lenger et friområde for terrororganisasjoner.

– Men det har ikke blitt fred. Titusener afghanere har mistet livet. Over tre tusen soldater fra de internasjonale styrkene har blitt drept. Hundrevis av milliarder dollar har gått med, sier Stoltenberg.

Han poengterer at det ikke var noen enkel beslutning å avsluttet Natos militære tilstedeværrelse. Generalsekretæren mener det er «en risiko for at mye av det som er oppnådd går tapt».

Les også: Så mange norske soldater er såret i Afghanistan

– Men det ville også være en risiko å bli værende, både for nye tap og voldshandlinger. Igjen blir vi minnet om at bruk av militær makt alltid er vanskelig. Det er lettere å starte enn å avsluttet en krig.

Tidligere var det klarere datoer og krigsområder. Nå er det en stor gråsone der det verken er helt krig eller helt fred.

– Cyberangrep skjer nesten hele tiden og det er ofte vanskelig å fastslå hvem som står bak. Ingen kan si nøyaktig når krigen mot IS startet. Den pågikk i Irak og Syria, men også i europeiske byer som ble utsatt for terrorangrep. Krigen mot IS pågår fortsatt i mange land. Jeg tviler på om noen i fremtiden kan si når og hvordan denne krigen sluttet. Om den slutter. Skillet mellom krig og fred er blitt mindre tydelig, sier Stoltenberg.

Powered by Labrador CMS