Jens Stoltenberg: – AUF har båret børen alene

Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg sier det stemmer at de overlevende etter 22. juli-angrepene og AUF har båret for mye av ansvaret for å fortelle historien.

– Det er viktig å markere dagen for å minnes dem som ble drept, og vise respekt for dem som ble skadd og lever med synlige og usynlige sår. Ikke minst er det viktig å fortelle historien om hva som skjedde, og hvorfor det skjedde, sier Stoltenberg til NTB.

Nato-generalsekretæren, som var Arbeiderpartiets leder og statsminister da Anders Behring Breivik angrep Oslo og Utøya 22. juli 2011, har ikke lest Snorre Valens nye bok «Utøyakortet», men er enig med den tidligere SV-politikeren i at fortellerbyrden har vært ujevnt fordelt.

– Det høres banalt ut. Men vi trenger å snakke om det som er vanskelig med 22. juli. Det er ikke noen vei utenom, sier Valen, som nylig ble ansvarlig redaktør i debattavisa Trønderdebatt.

Stoltenberg er glad for at det rettes søkelys mot det som fungerer, og det som ikke har fungert så godt.

– I for stor grad har de overlevende og AUF båret den børen alene. Det er viktig at alle bidrar til å fortelle historien om 22. juli, fordi det er et viktig virkemiddel for å bekjempe ekstremisme, sier han.

Mange virkemidler

Han understreker at ekstremisme, hat og terror ikke er noe et samfunn kan bli ferdig med. Kampen mot alt dette krever flere virkemidler samtidig.

– Politi, etterretning, militær innsats, men også verdier og holdninger, som bygges gjennom kunnskap. Det handler om å formidle hva som skjedde, sier Stoltenberg.

Han ønsker ikke å sammenligne situasjonen for ti år siden med situasjonen nå. Hovedpoenget er uansett at hat og ekstremisme er for utbredt. Stoltenberg legger vekt på internettets rolle: hvordan terrorister kanskje er alene om handlingen, men har utvekslet informasjon og lest hverandres skrifter på nettet, inspirert hverandre og gitt hverandre støtte.

Angrepet i Bærum bevisstgjorde ham på at det er viktig å fange opp ekstremisme tidlig og si fra når man fanger opp at noen blir radikalisert.

– Det handler om det Nato er med på å gjøre mot IS og terrorister, om politi og sikringstiltak, men også om å være voksenpersonen som sier fra, sier han.

Bevisst på terrorens brutalitet

Flere av medlemslandene i Nato har hatt problemer med spredning av høyreekstreme holdninger i militæret de siste årene. Tyskland måtte oppløse deler av spesialstyrken KSK på grunn av avsløringer om utbredt høyreekstremisme blant soldatene og offiserene i 2020.

17. mai i år måtte belgisk politi innlede en storstilt jakt på en høyreekstrem soldat som hadde stjålet tunge våpen fra en militærbase, og som truet Belgias ledende smittevernekspert.

Stoltenberg understreker at Nato ikke direkte har vært involvert i innsatsen mot høyreekstreme holdninger i militæret. Det er det medlemslandene selv som står for. Han sier likevel at han har tatt med seg erfaringene fra 22. juli inn i jobben, som han begynte i i 2014.

– Det har bidratt til at jeg har vært veldig bevisst på hvor brutalt terror er, sier han.

– Må ha engasjement for å ha demokrati

Han synes situasjonen for politisk engasjerte er vanskelig å sammenligne med situasjonen for ti år siden. Han sier likevel at det er for mange engasjerte og tillitsvalgte som opplever trusler, hat, vold og sjikane.

– I den debatten vi har nå rundt 22. juli, er det ekstra ille at det retter seg mot de overlevende. Det er et angrep på enkeltmenneskene, og mot demokratiet vårt. Vi kan bare ha et demokrati hvis folk tør å engasjere seg, sier han.

Derfor hyller den tidligere statsministeren alle de som bruker tid på politisk arbeid og skriver leserinnlegg.

– De bruker demokratiet og ytringsfriheten, bare da kan vi trygge den. De er helter og demokratiets fotsoldater. De fortjener en stor takk, sier Stoltenberg.