Krigshelt på fire bein

– Det er jo en fantastisk historie – nesten som et eventyr!

Med lua under armen ser Andrew Orr ærbødig opp på statuen som er reist til minne om den norske skipshunden Bamse i den lille skotske kystbyen Montrose. Norges høyest dekorerte hund var både krigshelt, livredder og viste stort mot.

Kongens representant i regionen Angus, en norsk og en skotsk ordfører, en generalkonsul, offiserer, musikere fra Marinemusikken og fem skolebarn fra Horten har sammen med lokalbefolkning samlet seg rundt monumentet for å minnes at det er 80 år siden Bamse døde.

Den gangen deltok flere hundre i begravelsen av kanskje den mest kjente skipshunden under hele den andre verdenskrig. Bamse er blitt hedret med taler, kranser og musikk. Hilsninger fra hun som en gang hadde Bamse som sitt kjæledyr hjemme i Norge er blitt overbragt av hennes sønn.

Musikere fra Marinemusikken har for første gang fremført Bamses marsj på britisk jord. Til og med noen artsfrender har møtt opp ved monumentet for å hedre den norske skipshunden.

Maskot

Bamse, den nesten 100 kilo tunge Sanktbernhardshunden fra Honningsvåg, ble i landflyktighet den norske marines maskot under krigen. Bamse reddet liv, bidro til mannskapets ve og vell og ble flere steder bokstavelig talt lokalbefolkningens store kjæledegge.

Historien om Bamse er nesten som et eventyr, og ingen kjenner den vel bedre enn Andrew Orr. Han står bak boken Skipshunden Bamse – en norsk krigshelt, en bok som havnet på bestselgerlistene. I forordet til den norske utgaven skriver Bamses opprinnelige eier, Vigdis Hafto: Bamse gikk fra å være en familiehund til skipsmaskot og et symbol i kampen mot nazi-Tyskland.

Bildet av Bamse med uniformslua hvor det stod KGL. NORSKE MARINE havnet i magasiner og aviser i mange land. Sanktbernhardshunden ble maskot for hele den norske marinen i Storbritannia.

På mannskapslista

Vi må skru tiden tilbake til 1939.

Harpunkanonen på den gamle hvalfangstskuta Thorodd har blitt byttet med en luftvernkanon. Thorodd er nå et av Sjøforsvarets mer enn 100 marinefartøyer. Thorodd patruljerte og eskorterte skip i Nord-Norge. På mannskapslista står også skipshunden Bamse formelt skrevet inn. Det var skipssjefen, løytnant Erling Hafto som hadde tatt med seg den velvokste familehunden om bord.

I tiden etter at Norge ble okkupert 9. april 1940, ble også Thorodd utsatt for fiendtlige angrep. Det hendte mer enn én gang at fartøyet ble utsatt for tyske angrep. Det skal ikke ha skremt Bamse nevneverdig. Med en spesiallaget hjelm tok han gjerne oppstilling ved side av Oerlikon-kanonen om bord. Med flerrende tenner stirret han uredd mot flyene mens kulene haglet.

Etter to måneder med motstand, forlot konge, kronprins og regjering landet om bord på det britiske krigsskipet HMS Devonshire. Thorodd var blant de marinefartøyene som unnslapp okkupasjonsmakten og seilte over Nordsjøen. Thorodds ferd gikk til Skottland via Lerwick på Shetlandsøyene. I Port Edgar, litt nord for Edinburgh ble fartøyet bygget om til en minesveiper.

Ølhund

I påvente av at båten skulle bli ferdig, hendte det at det ble noen turer til Edinburgh og andre plasser med skjenkerett. Bamse fulgte gjerne mannskapet når de dro på pub. Hvor Bamse fikk smaken på øl er usikkert, men skipshunden tok godt for seg ved øldisken.

I puben på Dumbarton våpenskole kom Bamse litt på kant med en katt som hadde plassert seg strategisk på bardisken. Det endte med at Bamse plasserte forlabbene på disken og feiet katten vekk. Og så ble han stående til bartenderen plasserte en øl foran hunden.

Det ble flere turer på puber og barer. Da det ble gitt beskjed om at baren skulle stenge, kunne Bamse dytte mannskapet vekk fra disken og i retning av døren. Bamse sørget også for at mannskapet kom seg trygt tilbake til båten etter en runde på byen. Dersom noen hadde fått litt for mye innabords var skipshunden en god støtte på hjemturen.

Kvelder når Bamse hadde blitt igjen på båten, var det ikke uvanlig at han ved pubenes stengetid tok beina fatt for å hente hjem de som var på byen. Det er også mange fortellinger om hvordan Bamse grep inn dersom det kom til håndgemeng. Med to labber og sin tyngde hendte det mer enn en gang at en slåsskjempe ble roet ned.

Seilingsnekt

Da Erling Hafto mønstret av som skipssjef ville han ta med seg Bamse, men da protesterte mannskapet. Dersom Bamse ble fjernet fra mannskapslista ville de nekte å seile. Hafto forstod alvoret i situasjonen og det ble inngått en avtale. Bamse skulle få være på Thorodd så lenge det var krig. Men da det ble fred og man skulle kunne reise tilbake Norge, så skulle Bamse få være med Hafto hjem.

I mars 1941 var ombyggingen av Thorodd ferdig og den nye minesveiperen kunne sette kursen mot sin nye hjemhavn Dundee. Her hadde også de to norske ubåtene Ula og Uredd tilhold. Bamse ble også her snart en stamgjest på noen av pubene.

For å komme fra båten måtte han ta buss. Men det var ikke noe problem. Han tok oppstilling på busstoppestedet og bussjåførene stoppet gjerne og tok han med. Bodega Bar var favorittplassen. Hit fant han lett vegen alene, eller sammen med noen fra mannskapet.

Etter en stund kom noen på ideen at hunder ikke skulle få reise gratis med buss. Det problemet ble løst ved en innsamling av penger slik at Bamse fikk et busspass som hang rundt halsen. Dermed kunne han fortsatt ta seg en runde på byen når han ønsket det.

Den lille kystbyen Montrose skulle bli den siste basen for Thorodd. Her var havneplassen nesten i sentrum av byen. I likhet med alle de plassene den norske minesveiperen hadde hatt tilhold, fant Bamse seg vel til rette og ble raskt en kjendis blant lokalbefolkningen.

Høyt dekorert

– Hvordan dukket Bamse opp i ditt liv?

Spørsmålet går til Andrew Orr, som sammen Angus Whitson har skrevet boken om Bamse.

– Jeg har arbeidet som lege i Montrose. For vel 40 år siden ble jeg oppmerksom på graven til Bamse. Mange av mine pasienter fortalte historier om denne skipshunden, forteller Orr engasjert til Forsvarets forum.

– Så jeg begynte å interessere meg for hva dette var for noe. Etter hvert som jeg fikk høre nye fortellinger skrev jeg disse ned. Til sammen har jeg samlet 54 historier som jeg føler jeg kan stå inne for. Det har gått med mye tid for å faktasjekke historiene. I forbindelse med 60-årsmarkeringen dukket ideen om en statue over Bamse opp, sier Orr.

I 2006 ble den avduket av prins Andrew. Samme året ble Bamse etter Orr sin innstilling post mortem tildelt PDSA-medaljen i gull. Medaljen er i England også kjent som dyrenes George Cross. I den norske medaljerekken tilsvarer George Cross nærmest St. Olavsmedaljen med ekegren eller Krigsmedaljen.

PDSA-medaljen ble innstiftet i 2002 og hedrer dyr som har utført heroiske handlinger i ekstraordinære situasjoner. Det er den høyeste utmerkelse et dyr kan motta. Siden 2002 er den bare blitt tildelt 31 ganger.

9. opplag

– Og så ble det bok.

– Ja. Forlaget sa at manuset måtte være klart på bare tre måneder. Det mente jeg ikke kunne klare alene, så jeg rekrutterte min gode venn Angus Whitson for å løse oppgaven. Samarbeidet fungerte vel, og vi jobbet veldig hardt. Manuskriptet ble produsert og levert i tide! I 2008 kom den første utgaven og boken trykkes nå i sitt 9. opplag på engelsk.

– Boken kom på norsk i 2008, men jeg hadde gjerne sett at den kunne leses som paperback også på norsk.

– Hvilken av de mange historiene om Bamse liker du best selv?

– Det må bli de to livreddende historiene. I Dundee ble løytnant Olav Nilsen angrepet av en mann med kniv. Nilsen kunne meget vel ha blitt drept på Victoria Dock den kvelden. Det var et forsøk på ran som ble stoppet av Bamse. Da skipshunden skjønte at Nilsen ble truet, bykset han på mannen flere ganger. Til slutt falt ransmannen fra kaien og ned i vannet. Nilsen og Bamse kom seg trygt tilbake til båten.

Den andre historien fant sted høsten 1942 og handler om hvordan Bamse reddet en påseilet skipskamerat som forsøkte å ta seg opp landgangen til Thorodd. Det gikk ikke så bra, for han falt i vannet. Andre på båten hørte bare et stort plask. Det var lyden av 100 kilo Sanktbernardshund som traff vannet. Bamse hadde hoppet etter for å redde skipskameraten sin.

Dette kunne fort ha gått galt for det var sterk strøm der båten lå og man kunne fort bli borte i vannet. Nå klarte flere av besetningen å komme de to til unnsetning. Bamse holdt gasten flytende med et godt bitt i nakkekragen.

– Hva betyr Bamse for Montrose i dag?

– Det er få innbyggere som ikke kjenner historien om Bamse, hans grav og statuen. Gravstedet holdes i god orden, og statuen tiltrekker seg folk fra hele verden. Statuen er nå plassert på Google maps og andre kart. En kopi er til og med reist i Honningsvåg, hvor Bamse kom fra.

– Livsviktig

– Betyr historien om Bamse noe i dag?

– Det er livsviktig at historien blir gitt videre til nye generasjoner som ikke vet noe om virkningene av brutal krig og okkupasjon av nøytrale land med makt – slik det skjer i Ukraina akkurat nå. Jeg har brukt mye tid på å jobbe med historiene for å få de bekreftet. Mange har jeg fått fra første hånd, mens andre igjen har vært mer krevende.

– Oppdagelsen, forskning og skriving om Bamse ble en viktig faktor i livet mitt. Jeg oppdaget hvordan historiefortelling kunne hjelpe folk til å forstå hva som skjedde under den andre verdenskrig. Ikke bare gjør det at vi husker de som kjempet og døde, men det kan også bidra til at vi kan unngå konflikter i fremtiden, fastslår Orr.

Siste reis

I juli 1944 har Thorodd utført sitt siste oppdrag som minesveiper. Fartøyet ankrer opp i Montrose i påvente av større reparasjoner og vedlikehold. Skipshunden Bamse sliter også med helsa. Store hjerteproblemer og lungebetennelse gjør at en veterinær 22. juli avslutter Bamses lidelse.

To dager senere begraves Bamse i sanddynene, med hodet vendt mot Norge. Det blir sagt at mer enn 800 deltok i begravelsen, men det er et tall som Orr ikke vil gå god for – men det skal ha vært flere hundre til stede.

På korset stod det det skrevet med store bokstaver: «BAMSE, FAITHFULL FRIEND OF ALL ON BOARD THE THORODD. LARGEST DOG OF THE ALLIED NAVAL FORCE.»

Velstelt

Fem jenter fra Horten har sammen med Andrew Orr funnet vegen til Bamses grav. Med seg har de fargelagte steiner som legges på graven.

Orr forteller ivrig historier fra Bamses liv da en eldre dame plutselig dukker opp. Det er Moira Ross. Hun var bare et par år da hun for første gang stiftet bekjentskap med Bamse.

Den norske skipshunden lå utenfor Caledonian Bar da Moira sin mor Anne kom trillende forbi med sin lille datter i en barnevogn. Bamse blir interessert og vil kikke på hva som kommer rullende. Men vogna klarer ikke vekten av to labber og velter. Med et skrik fra moren styrter et par sjøfolk til for å hjelpe. Etter stor oppstandelse kommer situasjonen under kontroll. Anne stikker en bolle i munnen på Bamse og får eskorte hjem.

I dag er Moira en av de som regelmessig besøker graven og sørger for at den alltid er velstelt. Den er finere i dag enn da Bamse ble stedt til hvile for 80 år siden.