– Et gullslott i skogen

Et titalls håndverkere, en håndfull venner og bekjente, ikke minst Vebjørn Sand og broren Eimund, legger siste hånd på verket.

Fredag 8. mai lyssettes Roseslottet, og Vebjørn Sand spøker med at kunstinstallasjonen vil være synlig fra Østfold. Det er lite trolig, men det er noe mektig, massivt og ambisiøst over kunstverket som blant annet skal romme malerier fra Norge under okkupasjon, lydamforer som forteller visdomsord fra antikken – og i midten – «De ufødtes stjerne».

Fem store seil på 25 meter skal lyse fra horisonten når lampene tennes.

De store seilene symboliserer ulike sider av motstandskampen.

Det blir det mest synlige, før man trer inn i utstillingen.

– Når jeg skal fortelle barn hva Roseslottet er, sier jeg: «Vi bygger et gullslott i skogen som skjuler det største av alt – friheten», sier Vebjørn Sand.

– En sansearena

Han gir en innføring i maleriene og tanken bak utstillingen. Det er de lange linjene i historien fra humanismens og demokratiets spede start i antikkens Hellas , fram til 2. verdenskrig og menneskerettighetene som vant fram etter krigen .

Maleriene tegner et ytre rammeverk i historiefortellingen.

– Fra du går gjennom roseporten, går du inn i en sansearena. Og her skal portrettet av Kjell Grandhagen være, sier Sand og tegner opp en firkant med hendene

– Kjell ble en god venn av meg og han har vært en mentor for prosjektet, sier Sand om den tidligere sjefen for Etterretningstjenesten som døde av kreft for ett år siden.

En stort prosjekt

For brødrene Sand, Vebjørn og Eimund, er Roseslottet det største prosjektet de har vært med på. Det har tatt flere år, og det har vært problemer med å finne finansiering.

Noen tok valg som har blitt stående som heltedåder, men andre har gjort noen av de største forbrytelsene mot menneskeheten (Vebjørn Sand).

Men nå er de like ved målstreken, bare koronarestriksjonene gir slipp slik at publikum kan skli inn.

Det håper også tidligere leder av Hjemmefrontmuseet og historiker Arnfinn Moland

– Det har vært en stor opplevelse å jobbe med Vebjørn og Eimund, sier Moland.

Moland sitter i styret til Stiftelsen Roseslottet, og han har vært delaktig i installasjonen på toppen av Oslo på Frognerseteren.

– Se på den utsikten, sier Moland og skuer ut over hovedstaden.

Verdt 50 millioner

For selv om sola skinner på maleriene som skal «tåle krig», medgir Moland at det har vært en utfordring å finne penger til prosjektet. Kulturdepartementet og Forsvarsdepartementet har bidratt med rundt to millioner kroner. Prosjektet har en verdi på rundt 50 millioner, anslår Moland.

– Men vi har bare brukt rundt halvparten, sier han.

Vebjørn Sand har også solgt noen av maleriene som står utstilt på Roseslottet – for å få penger til å finansiere prosjektet.

De er til låns fram til utstillingen tas ned. Det har vært dugnadsånd, som etter hvert skal bidra til at folk løser inn billetter når utstillingen åpnes for publikum.

– I utgangspunktet har vi fått låne et område her av Oslo kommune i ett år framover. Vi håper jo de ser muligheten det ligger i gjøre dette til noe mer permanent, sier Moland.

Egne valg

Tilbake på omvisningen snakker brødrene Sand om likevekt og frihetsverdier – og om hvordan balansen kan bli forrykket, og individet mister sin verdi. I løpet av noen dager for 80 år siden, ble det revet bort da Norge falt under okkupasjonsmakten.

Vebjørn Sand forteller at han har ønsket å fange noen av historiene fra krigen til lerretet. Derfor har han malt 37 norske tidsvitner. De er ansiktene på krigen, og kampen mot okkupasjonsmakten.

– Jeg har aldri fått så mange venner på så kort, sier han.

– Og jeg tillater meg å sitere en av tidsvitnene som deltok i kampene om Narvik. Han har sagt at han skal holde seg i live fordi han vil oppleve Roseslottet.

Engler og demoner

Nordmennene som deltok i motstandskampen, er et bilde på at hver enkelt av oss har et eget ansvar for å treffe riktige valg, mener Sand.

Det er flere som havnet på feil side av historien, og eksemplene er mange blant maleriene fra kjente tyske nazister til norske angivere og torturister.

– Vi forteller historien om individet og individets valg, sier Sand.

– Noen tok valg som har blitt stående som heltedåder, men andre har gjort noen av de største forbrytelsene mot menneskeheten – som han demonen der.

Det dukket opp engler og demoner blant oss i en skala som er helt ufattelig.

Vebjørn Sand peker mot maleri med blant andre propagandaminister i Nazi-Tyskland, Joseph Goebbels.

Det er det som fascinerer Vebjørn Sand med krigen, og som gjør at han ikke er ferdig med 2. verdenskrig.

– Det dukket opp engler og demoner blant oss i en skala som er helt ufattelig.

– Den dualismen i menneskepsyken er jo selve livet. Det er jo de verdiene vi ønsker å løfte fram her; det som gjør oss til siviliserte mennesker.