– Et steg tilbake i kampen mot IS

Professoren ved Forsvarets høgskole peker på at Tyrkias inntog nord i Syria kan vekke til live «sovende celler» av IS-krigere. Etter å ha tapt den territorielle kontrollen i Syria og Irak, som følge av det internasjonale bidraget i kampen mot IS, frykter flere at den tyrkiske invasjonen i Syria kan ha motsatt effekt: Det kan motivere undergrunnsbevegelsen til IS i å gjennoppta stridshandlinger. Tyskland utenriksminister har fordømt den tyrkiske militæroperasjonen og sier den vil destabilisere regionen og styrke IS.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har bedt Tyrkia vise tilbakeholdenhet i Nord-Syria. SV og Rødt fordømmer militæroperasjonen som de mener er et svik overfor kurderne som har stått fremst i kampen mot IS.

Rygger tilbake

Tormod Heier sier den nåværende utviklingen i regionen kan få følger for norske styrker i det internasjonale bidraget i kampen mot IS – «Operation Inherent Resolve».

– Utviklingen blir på mange måter å rykke et steg tilbake i kampen mot IS.

Heier sier at norske mentorer må følge de irakiske sikkerhetsstyrkene – om nødvendig nærmere eventuelle IS-baser.

– Kan det bli aktuelt å sende flere norske styrker hvis sikkerhetssituasjonen forverrer seg?

– Norske myndigheter har en tradisjon for å imøtekomme amerikanske henvendelser. Det vil i så fall bli sett i lys av «samtidighetsproblematikken» på hjemmebane i nord, sier Heier som tidligere har pekt på at internasjonale operasjoner over tid har svekket beredskapen i Norge.

Ulike interesser

– Vår allierte Tyrkia ligger i første linje og har legitime bekymringer for sikkerheten. Landet har opplevd fryktelige terrorangrep. Det huser også millioner av flyktninger, sa generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg på en felles pressekonferanse i Roma, ifølge NTB.

Han sa videre at han stolte på at Tyrkia ville vise tilbakeholdenhet i forbindelse med militæroperasjonen i Syria. 

Til Forsvarets forum har journalist og forfatter, Nilas Johnsen, tidligere sagt at Tyrkia er den største utfordringen for alliansen.

–  Russland er helt klart et stort problem og Trumps uforutsigbare politikk skaper også utfordringer. Likevel er det Tyrkia som er den største hodepinen for Nato og generalsekretær Jens Stoltenberg.

Stoltenbergs uttalelse må sees i lys av de ulike interessene som Nato-landene har: Stoltenberg er en brobygger og en samlende leder. Hans primære mål er å holde alliansen samlet, sier Heier. 

– Som følge av alle Nato-utvidelsene på 1990- og 2000-tallet har Nato i dag 29 medlemsland. Det er åpenbart at det er flere ulike sikkerhetsutfordringer blant landene enn tidligere. Stoltenberg ble generalsekretær fordi han er ansett for å kunne bekle en balanserende brobyggerrolle.

– Han får brukt de egenskapene nå, sier Heier. 

***

Kurdere sentrale i kampen mot IS

Tidligere sjef for det norske styrkebidraget i Irak, tror ikke på et militært «comeback» for IS.

– Min forståelse er at kurderne har vært helt avgjørende for koalisjonen i kampen mot IS, spesielt i Syria. 

Det skriver oberstløytnant Terje Bruøygard i en epost til Forsvarets forum. Bruøygard har tidligere fått Krigsmedaljen for sin innsats i Irak 2017–18, i kampen mot IS. Han var da styrkesjef for det norske bidraget, og forteller at Telemark Bataljon trente Pehsmergaen i et par år i Nord–Irak.

Brøygard foreleser nå ved US Marine Corps University og viser til at kritikken knyttet til den amerikanske tilbaketrekkingen, har vært hard overfor president Donald Trump – blant annet ved den pensjonerte generalen Joseph Votel. 

Likevel frykter ikke Bruøygard at IS vil bli en like stor trussel som tidligere.

– IS som militær styrke er nedkjempet, men ideen om et kalifat lever. Jeg tror ikke det er mulig å gjøre et militært comeback for IS, men en økt aktivitet i form av terrorisme er sannsynlig.

– Kan sikkerhetssituasjonen for norske styrker i Irak bli påvirket som følge av kampene i Syria? 

– Jeg kan ikke se en direkte sammenheng mellom den tyrkiske operasjonen i Syria og sikkerheten til norske styrker. Men det er et urolig område med usikkerhet, vold og svært uoversiktlig konfliktlinjer. Norske styrker er godt forberedt, gjør gode vurderinger og har god oppfølging fra Norge.