Nyheter:
Russland, Kina, verdensrommet og pengebruk
Lista over saker som NATO-lederne skal gjennom er lang.
Mye av forarbeidet ble gjort på forsvars- og utenriksministermøtene som ble holdt tidligere i høst. Det ble også en intens jobbehelg for mange i NATO før de endelige avgjørelsene skal tas i Watford utenfor den engelske hovedstaden på onsdag.
I løpet av tre timer skal stats- og regjeringssjefene innom temaer som Russland, Kina, rustningskontroll, verdensrommet og infrastruktur. Det ligger an til å være betydelige flere substansielle saker enn det som var ventet da møtet ble planlagt, sier en diplomatkilde.
– Det er alltid sånn de siste dagene før, og gjerne den siste uka før, at det er litt høye skuldre. Men det har nok i år vært ekstra høye skuldre på grunn av en del av de uttalelsene særlig Emmanuel Macron har kommet med, og som har gjort at det nok er noe mer uro, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB i forkant av møtet.
«Hjernedød» kom brått på
Den franske presidentens uttalelse om et «hjernedødt» NATO kom i et intervju med The Economist en snau måned før toppmøtet. Macrons misnøye var utløst av at Tyrkia invaderte Nordøst-Syria etter at USA trakk seg ut – uten å informere de andre NATO-medlemmene.
– Man kan ikke alene ta en avgjørelse som påvirker alles sikkerhet, understreket Macron da NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg reiste til Paris for å rense luften denne uken.
Utspillet førte også til et tysk forslag om at en ekspertgruppe skal se på den politiske og strategiske koordineringen i NATO. Dette ble godt mottatt av alliansens utenriksministre og er noe av det lederen skal forsøke å komme videre med på onsdag. Om de faktisk blir enige, er et annet spørsmål.
– Det er for tidlig å si, simpelthen. Det viktigste er at det er enighet om at vi skal ytterligere styrke NATOs politiske samarbeid. Akkurat hvilke virkemidler man bruker, er ikke det aller viktigste, sier Stoltenberg til NTB.
Bruker mer penger
Et annet tema, som har vært et fast innslag på NATOs møter i flere år, er den såkalte byrdefordelingen. USAs president Donald Trump har gjentatte ganger gitt uttrykk for at de andre medlemmene ikke gjør nok for å dra lasset, og at de må bruke mer penger på forsvar.
På det feltet kom generalsekretæren med gode nyheter fredag. For femte år på rad øker medlemslandene sine forsvarsbudsjetter etter flere år med kutt. Det er også flere som når målet om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar.
– Da det målet ble vedtatt i 2014, var det bare tre land som lå på to prosent eller mer, nå er det ni. Og de fleste har planer om å nå målet innen 2024, forteller Stoltenberg. Innen utgangen av neste år, vil økningen i forsvarsbudsjettene være på 130 milliarder dollar, sammenlignet med 2016.
Stoltenberg trekker også fram at alliansen har vært gjennom en stor omstilling, og at de nordamerikanske medlemmene gjør mer sammen nå enn på mange tiår.
– Enige om det viktigste
Samtidig leder han en organisasjon der ett medlem – Tyrkia – fordømmes av de andre for sin alenegang i Syria og der Frankrikes statsleder altså kommer med krasse karakteristikker av organisasjonen.
– Det er klart det er lettere å lede NATO når alle medlemmene er enige. Min oppgave er å sørge for at tross uenighetene, så er vi fortsatt enige om det viktigste og at vi står sammen når det virkelig gjelder, sier Stoltenberg.
Frykter ikke tidsnød
Til tross for uenigheter og ulikheter og en lang saksliste, frykter ikke Stoltenberg å havne i tidsnød i London.
– Jeg er trygg på at vi kommer til å rekke det som skal rekkes, at vi får tid til det vi skal ha tid til. Også er jeg veldig trygg på at vi kommer til å få mange beslutninger med tungt politisk innhold, sier han.
