Fargerik storøvelse

Det er Nato som avgjør hvilke land som får delta på Trident Juncture, og foruten Natos egne medlemmer vil det komme styrker fra både partnerskapsnasjoner (PfP) og land utenom partnerskapsordningen. Det er særlig land Nato opererer sammen med ute som blir prioritert, og en forventer kanskje så mye som 40 deltakernasjoner. For eksempel har Australia vært med på Enduring Freedom i Afghanistan, men aldri øvd i Norge før. Nå vil de komme for å være med på neste års store Nato-øvelse. Det samme vil Jordan, Ukraina og Georgia, mens land som New Zealand, Israel, Aserbajdsjan, Bahrain, Egypt, Irak, Marokko, Bahrain og de Arabiske Emirater kommer med observatører.

– Nato er ikke ferdig med planleggingen sin, og en fullgod oversikt har vi neppe før midten av desember. Jeg regner med at alle Nato-land kommer, men de som må reise langt sender neppe større avdelinger. Fra Australia kan det jo være bare et fly eller et fartøy, eventuelt en liten hærstyrke, sier oberstløytnant Ivar Olsbø, som er øvingsplanlegger i Forsvarsstaben.

Han legger til at observatørene teller en til tre offiserer fra hvert land, og de blir på øvelsen bare et par dager. Det er lagt opp til en egen besøksdag for disse, i tillegg til at de kan komme med ønsker på hva de vil se.

Fra Australia kan det jo være bare et fly eller et fartøy, eventuelt en liten hærstyrke

To-delt-øvelse. Trident Juncture går som en større manøver hvert tredje år, og vil telle rundt 35 000 mann når den starter 25. oktober neste år. Det vil være både en feltøvelse for mannskapene og en papirøvelse for stabene etterpå.

– For Nato er papirbiten (CPX) nesten like viktig. Live-øvelsen varer til 7. november og foregår på Østlandet og i Midt-Norge. Men også flyplasser på Bodø og Andøya samt noen flybaser i Sverige og Finland vil bli brukt. Og havområdet mot Island og deler av Østersjøen. Til inn- og uttransport av materiell og mannskaper vil mange flyplasser samt havner i Oslofjorden, Møre og Romsdal og i Trøndelag benyttes, sier Olsbø.

I den grad det er mulig vil Forsvaret bruke egne leirer og installasjoner for å huse gjestende avdelinger, som Lillehammer, Dombås og Elverum. På Røros etableres øvingsledelse med stridsdommere og controllere, mens pressesenteret blir i Trondheim. Øvingsleder blir trolig nestkommanderende ved Joint Forces Command i Napoli, som er trestjerners general.

Kostbar øvelse. Vertslandets egen deltakelse i Trident Juncture vil være i overkant av hva som er vanlig, fordi Heimevernet i store deler av Norge blir involvert, i tillegg til Hæren, Marinen og Luftforsvaret. Kostnadene ved øvelsen er ikke klare ennå, men Trident Juncture vil kreve det meste av det norske øvingsbudsjett i 2018.

Budsjettbiten er ifølge Olsbø noe komplisert og tredelt: Norge betaler for egen deltakelse og vertslandstøtte, Natos øvingsbudsjett dekker egne kostnader samt deltagende nasjoner som selv skal betale for varer og tjenester. Det har vært antydet at Trident Juncture vil koste Forsvaret et sted mellom en halv og en hel milliard kroner, men dette ønsker ikke oberstløytnant Olsbø å kommentere, det skal også inn i neste års forsvarsbudsjett.

Artikkel 5. Trident Juncture skal øve Natos utrykningsstyrke (NRF) og styrkens evne til å komme en Nato-nasjon til unnsetning i tråd med traktatens artikkel 5. Denne NRF-styrken vil utgjøre Nato-partiet Syd på manøveren, mens andre Nato-avdelinger og partnere utenom NRF inngår i Nordpartiet. De to partiene er jevnbyrdige og begge vil tidvis få støtte av parti Purple, som i hovedsak er fly.

For 15 år siden gikk øvelse Strong Resolve med 40 000 mann  i Norge og Polen. Neste års Trident Juncture blir altså noe mindre, men på norsk territorium har vi vel knapt opplevd så omfattende deltakelse før, med oppimot 150 fly og 60-70 fartøyer i tillegg til 35 000 mannskaper.