Nyheter
FÅR KRITIKK: Etterretningstjenesten, her ved sjef Nils Andreas Stensønes, får kritikk av EOS-utvalget.
Foto: Mikal Hem, Forsvarets forum
EOS-utvalget mener E-tjenesten har drevet ulovlig innhenting
EOS-utvalget har kritisert Etterretningstjenesten for å ha hentet informasjon om en person i Norge. Også Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling får kritikk.
Kortversjon:
- Etterretningstjenesten er kritisert for ulovlig innhenting av informasjon om person bosatt i Norge uten tilstrekkelige holdepunkter for utenlandsopphold.
- EOS-utvalget fant at Etterretningstjenesten ikke hadde gjort en konkret forholdsmessighetsvurdering før innhenting, og at vurderingene ikke var godt nok dokumentert.
- I 2023 behandlet EOS-utvalget seks klager mot Etterretningstjenesten, hvor én endte med kritikk for brudd på regelverket.
- EOS-utvalget kritiserte også Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) for lang saksbehandlingstid på sikkerhetsklareringer.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Det kommer fram i årsmeldingen til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), som ble lagt fram onsdag.
Etterretningstjenesten har ikke lov til å bruke innhentingsmetoder overfor personer i Norge. Personen det gjaldt var bosatt i Norge, og det var ikke tilstrekkelige holdepunkter for at vedkommende befant seg i utlandet.
Er det tvil om hvor en person befinner seg, så må E-tjenesten søke om å avklare oppholdssted. Det ble ikke gjort.
«Utvalget mente at E-tjenesten ikke hadde godtgjort at forutsetningene var til stede for innhenting mot denne personen.
Det var ikke gjort en tilstrekkelig konkret forholdsmessighetsvurdering før innhenting ble iverksatt. Vurderingene var heller
ikke tilstrekkelig dokumentert.», skriver utvalget i årsmeldingen.
E-tjenesten ble dermed kritisert for bruddene på regelverket, men de er uenige i vurderingene og konklusjonene til EOS-utvalget.
NSM og FSA kritisert
I 2023 fikk Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) kritikk i to klagesaker der samlet saksbehandlingstid var over fire år. Utvalget mener den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker er uakseptabelt lange, og bidrar til å undergrave tilliten til systemet.
Det ble behandlet tolv klager rettet mot NSM av utvalget, hvor seks av dem endte med kritikk. Alle gjaldt sikkerhetsklarering.
Forsvarets sikkerhetsavdeling ble også kritisert fire ganger i 2023 av EOS-utvalget, hvor alle sakene gjaldt sikkerhetsklarering.
Saker overlappet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får kritikk for manglende sletting i sine registre. Det anså EOS-utvalget som et alvorlig avvik. Ansatte i etaten hadde tilgang til 44.893 objekter som PST ikke lenger mente det var nødvendig å behandle opplysninger om.
Totalt i 2023 tok EOS-utvalget til behandling seks klager rettet mot E-tjenesten, 16 klager rettet mot PST, og tolv klager rettet mot NSM. Flere av disse sakene overlappet mellom etater.
Elleve klagesaker mot E-tjenesten, 20 rettet mot PST og 15 saker rettet mot NSM ble avsluttet. Av disse endte en sak med kritikk mot E-tjenesten, to saker med kritikk mot PST og seks saker med kritikk mot NSM.
