Bokanmeldelse: «Flukten»

Boktittelen «Flukten» signaliserer at det er befolkningens fortvilelse vi skal få innblikk i. Forfatteren har funnet frem til en familie som har en historie å fortelle om flukten fra Aleppo og hvordan de tok seg frem til Norge. Mor, far og de to barna i familien Haliwi vekker raskt leserens sympati og forståelse for den fortvilelsen som tvin- ger dem til å forlate hjemlandet sitt. Likevel, deres historie overskygges av historikken i kjølvannet av 11. september-angrepet mot USA i 2001. Græsvik har en lett fortellerstil, men det blir mye årstall og sveip innom Afghanistan, Egypt, Irak og Libya. Riktignok blir familien greit presentert i innledningen, og særlig pappa Mazen blir en slags rød tråd i boken, men kjent med mor, far og barna blir man ikke.

Fredrik Græsviks konfliktoppsummering og egne opplevelser som tv-reporter, som han gir små glimt av, er interessant og til dels spennende lesning. Selv forklarer han innledningsvis at boken handler om dem som ble jaget på flukt, men skynder seg å tilføye at han vil begynne med å fortelle om krigene som jaget dem – krigene som destabiliserte store områder i Midtøsten. Historien om den tunisiske gateselgeren, som i fortvilelse tente på seg selv, er en fortelling som fortsatt gjør sterkt inntrykk, selv om man husker nyheten fra desember 2010.

Boken har en logisk tredeling: «Før», «Syria-krigen» og «Flukten». Innholdet er informativt. De som er i ferd med å miste tråden i alt som skjer, får god hjelp av TV2-reporteren til å bli oppdatert. Flukten til Norge blir mest en tilleggsfortelling. Men for all del; familiens dramatiske opplevelser underveis gjør inntrykk. ​