Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2256_vimåstyrkeforsvaretmforum_2256_vimåstyrkeforsvaretmhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9824/forum-media/PubImages/Høring.JPG

Ingen vei utenom

Å styrke Forsvaret er eneste alternativ for å opprettholde et troverdig forsvar, skriver admiral Haakon Bruun-Hanssen.

8. oktober vil jeg legge frem et fagmilitært råd som bidrag til Forsvarsdepartementets arbeid med en ny langtidsplan for Forsvaret, som etter planen vedtas i Stortinget våren 2020. Et viktig grunnlag for politikernes behandling, og etter hvert beslutninger, er det fagmilitære rådet jeg som forsvarssjef gir. Arbeidet pågår nå for fullt. Rådet vil bli offentlig og være med på å danne grunnlaget for en god debatt om Forsvaret og de sikkerhetspolitiske utfordringene fremover. 

Den nåværende langtidsplanen fra 2016 innebar en rekke viktige grep for å bedre vår forsvarsevne. Vi har tatt igjen hoveddelen av etterslep på vedlikehold og fortsetter å bygge beredskap. Vi har besluttet å investere i mange nye kapasiteter, og strukturelle endringer som utdanningsreformen ligger fast. 

Det trengs et nytt fagmilitært råd, fordi vi må gjøre mer enn vi la opp til forrige gang. En mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon med flere utfordringer, kortere varslingstider og økte krav fra Nato gjør at det Forsvaret vi har i dag, er for lite. 

En mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon med flere utfordringer, kortere varslingstider og økte krav fra Nato gjør at det Forsvaret vi har i dag, er for lite

Hvor mye Forsvaret skal styrkes, er det opp til politikerne å avgjøre. Min jobb er å gi handlingsrom og alternativer. Jeg vil være klar på at en styrking er det eneste alternativet for å opprettholde et troverdig forsvar. I det oppdraget jeg har fått fra regjeringen, skal rådet være skalerbart og hel- hetlig. Det betyr at rådet må presentere ambisjoner som er tilpasset ulike økonomiske rammer. 

Rådet vil beskrive ulike valgbare nivåer, hvor de ulike nivåene gir en ambisjon og en konsekvens om dette nivået ikke oppfylles. Utgangspunktet er at det Forsvaret som ble vedtatt i inneværende langtidsplan, allerede er for lite. 

Natos krav til Norge og medlemslandenes forpliktelse til å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar vil beskrives som et relevant nivå. Det kreves betydelig mer penger til Forsvaret for at Forsvaret skal kunne ha tilpasset reaksjonsevne, bedret robusthet og større utholdenhet. Kort sagt bedre operativ evne for hele Forsvaret til å løse oppgaver nasjonalt, sikre alliert mottak og bidra i Natos beredskap og operasjoner som en god alliert. 

Økt usikkerhet i våre sikkerhetspolitiske omgivelser kombinert med reduserte varslingstider stiller større krav til vårt militære nærvær for å ivareta vår suverenitet og suverene rettigheter. Reduserte varslingstider innebærer at en større del av våre avdelinger må være fullt operativ til enhver tid. Dette utfordrer vårt regime for styrkeproduksjon, og endringer er helt nødvendig. 

I Nato vektlegges økt reaksjonsevne og fremskutt nærvær. Dette sammenfaller med de tiltak vi ser som nødvendig nasjonalt. Skal vi delta i Natos fremskutte nærvær utenfor Norge, som vi gjør i dag i Litauen, uten å svekke vår egen beredskap vil dette kreve flere avdelinger i Hæren. 

Dagens ressursrammer gir ikke et forsvar som er tilstrekkelig til å løse sine oppgaver i en ny sikkerhetspolitisk hverdag. En styrking av Forsvaret er nødvendig. Hva de ulike ambisjonsnivåene vil inneholde helt konkret, vil du få vite 8. oktober. 

Dagens ressursrammer gir ikke et forsvar som er tilstrekkelig
Publisert 2. juli 2019 11:18.. Sist oppdatert 3. juli 2019 08:22.