Veteranjul

​

– Det jeg kommer til å savne mest er roen og stemningen. Selv om vi bare har vært sammen noen dager så føler man seg som del av en stor familie, sier Jøran Dahl. 

Sammen med sønnen Alexander Rune pynter han juletreet på Rondane Høyfjellhotell. Bak dem spraker det fra peisen mens lukten av grantre fyller rommet. I en knapp uke har de vært sammen med fjorten britiske og to andre norske veteranfamilier i den norske fjellheimen.

 – Det har vært full fart fra vi står opp til vi legger oss. Jeg synes det er bra at man har laget et tilbud til hele familien. Det kan være en ensom affære å være skadd veteran. Å kunne samles med familien på denne måten gjør ting litt enklere for alle, sier Dahl.

Eventyrlig. Noen timer tidligere på dagen har årets juletre måtte gi tapt for motorsagens skarpe tenner. En diger gran går i bakken så snøspruten står like bak hotellet.

 – It's just like a fairytale, sier en av de fremmøtte mens toppen av treet kappes av og blir med inn i hotellresepsjonen. Der må hotelldirektør Ole Christensen spjelke treet med teip etter et ublidt møte med bakken.

– Vi ønsker at britene skal få oppleve hvordan man feirer norsk jul. I kveld blir det tradisjonell julefeiring med nisse, ribbe og pynting av juletre, forteller han.

Arrangementet er et samarbeid mellom Rondane Høyfjellshotell, Royal Marines Club og Veteranforbundet SIOPS. Hotellet dekker kost, opphold og aktiviteter, mens veteranorganisasjonene tar reisekostnadene.

 – Til sammen er det 78 personer med støttepersonell, veteraner og familie. Den yngste gjesten er 4 måneder og den eldste er 80, forteller Christensen.

Tradisjon. Ideen om norsk jul for skadde britiske veteraner var et resultat av samtaler med Inge Solheim, som kommer fra Otta. Han har blant annet stått bak prosjektet Walking with the Wounded, hvor skadde soldater dro til Sydpolen – sammen med prins Harry. Solheim satte Royal Marines Club i kontakt med hotellet. 

– Vi håper å kunne tilby veteraner og deres familier et miljø hvor de kan slappe av uten å tenke på utgifter. Når de kommer sammen så blir det et helt unikt miljø, forteller Christensen.

Hotelldirektøren håper at dette kan bli starten på en årlig tradisjon. 

– Da ønsker vi i så fall å involvere flere veteranfamilier fra Norge.

– Har du regnet på hvor mye dette vil koste hotellet?

– Nei, det har jeg ikke våget enda, ler han.

– Men vi er nok oppe i et par hundre tusen.

Isbading. Enkelte av veteranene har psykiske skader som posttraumatisk stress-syndrom. Andre har blitt fysisk skadet under tjenesten. En av dem er Paul Barrett, som mangler høyre bein. Han har tatt turen til Rondane sammen med kona Nova og sønnen Isaac.

– Som skadet er det lite aktiviteter man kan gjøre som en familie, som for eksempel stå på ski. Men her i Rondane jeg gått på ski for første gang siden jeg ble skadet. Beinprotesen min datt av mens jeg gikk på langrenn, men jeg fikk hjelp til å feste den igjen. Jeg kunne ikke gjort dette uten familien og soldatkollegaer, forteller han.

For kona og sønnen er det første gang de står på ski på ordentlig vinterføre.

– Vi har trent i månedsvis for dette. Vi bor i Skottland like ved basen til Royal Marines. Der er det en skibakke laget av plast. Men det var selvsagt en helt annen opplevelse på ordentlig snø, sier Nova.

Foruten skikjøring har dagene vært fulle av aktivitet. Blant annet kanefart, hundekjøring og felling av julegran.

– Også har jeg og Isaac isbadet i en bekk, legger hun til.

– Vanligvis fryser hun, selv foran peisen hjemme. Jeg er veldig imponert, sier Paul.

Afghanistan. Han har tjenestegjort 21 år i Royal Marines, blant annet som telemark-instruktør. I 2008 var han i Helmand-provinsen, Afghanistan.

– Vi var ute på nattpatrulje. Langs stien var det lagt ut en nedgravd IED. Minst 30 soldater foran meg må ha tråkket over den. Men da jeg stanset opp og satte kneet i bakken gikk den av. I eksplosjonen mistet jeg det ene beinet umiddelbart. Det andre beinet og armen ble nesten revet av. Jeg døde to ganger og har hatt 52 operasjoner så langt, forteller han.

– Husker du noe fra hendelsen?

– Ingenting før jeg våknet fra koma. Men jeg har blitt fortalt at jeg var våken etter eksplosjonen og fortalte folk hva de skulle gjøre. Jeg var ekstremt heldig. Nå føler jeg at hver dag er en bonus.

Paul mener det er mye fokus på veteraner og skadde soldater. Men dette er første gang han opplever at hele familien blir inkludert.

– Det har vært fantastisk. Det er styrken til familien som har hjulpet meg gjennom den mørke tiden. De ser frustrasjonen og kampen og det harde arbeidet i hverdagen. Det skaper mye stress for familien. Derfor er det så viktig med slike belønninger som dette oppholdet. Vi planlegger allerede å komme tilbake, smiler han.

Julaften. Samme kveld feirer de julaften med alt som hører med. Det blir norsk julemat, synging av julesanger og gåing rundt juletreet. Utpå kvelden kommer også nissen.  

Flere av barna får utdelt den grønne bereten til Royal Marines. En av dem er Alexander Rune som får bereten plassert på hodet av en britisk veteran.

– Vi har hatt fokus på at familien skal ha det hyggelig. Det har egentlig vært lite snakk om tjenesten, forteller Jørgen Dahl.

Han har tjenestegjort til sammen sju år i Forsvaret og blant annet vært i Libanon, Kosovo og Makedonia. For noen år siden feiret han julaften på Bæreia.

– Jeg synes det er en stor anerkjennelse hotellet gir oss veteraner. Også er det godt å være sammen med folk som forstår hva man selv har vært gjennom. De av oss som sliter har behov for å trekke oss litt tilbake iblant. Da er ikke noe spørsmål om hvorfor, man skjønner bare, sier Dahl.