Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_693_uenigeomlandgangsfarforum_693_uenigeomlandgangsfarhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=1209Maursund under reinflytting i September. Skipet tar omlag 600 rein, men kunne i Forsvarets eie frakte flere Leopard 1 - stridsvogner. /forum-media/PubImages/Reinflytting_0004.jpg

Uenige om landgangsfartøyer

Avviklingen av landgangsfartøyene var et stort feilgrep, mener Jacob Børresen. – Riktig og nødvendig, sier tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold.

Landgangsfartøyene i Reinøysund-klassen ble tidligere brukt av Forsvaret til transport av tungt militært materiell og personell. De tre fartøyene kunne transportere flere Leopard 1- stridsvogner eller et større antall fullt utrustede soldater. Disse kunne landsettes nesten hvor som helst, uten bruk av kaianlegg eller annen infrastruktur. Skipene var bevæpnet med 20 mm luftvernkanoner samt festepunkter for 12,7 mm og 7,62 mm mitraljøser

Men etter å ha vært i bruk siden midten av 90-tallet ble skipene tatt ut av tjeneste og solgt til det sivile i 2003.

Nå eies et av skipene, Maursund, av et rederi i Harstad og brukes blant annet til pramming av rein til og fra sommerbeite. I september var Forsvarets forum med Maursund på oppdrag.

Jacob Børressen
Mobilitet
. –
Taktisk mobilitet handler om kampavdelingers evne til å bevege seg som en formasjon fra ett sted til et annet. Nord-Troms og Finnmark preges av lange fjorder som trenger dypt inn i operasjonsområdet.
I dag har ikke Hæren kapasitet til å krysse disse med tungt materiell. Istedenfor blir de tvunget til å kjøre rundt og i stor grad følge veiaksene, sier Børresen, som er pensjonert flaggkommandør.

– I en stridssituasjon
gjør dette styrkene forutsigbare og enklere å ramme.

Han mener derfor at avviklingen av landgangsfartøyene er blant de største feilgrepene som ble gjort etter den kalde krigen. 

Sigurd Frisvold var forsvarssjef da beslutningen om å legge ned landgangsfartøyene ble tatt. Han mener at Børressen tar feil i sin argumentasjon. 

– Det er to forutsetninger for at en amfibieoperasjon skal kunne lykkes. Det ene er luftkontroll. Det er lite sannsynlig at vi kunne opprettholdt full kontroll over luftrommet i et operasjonsområde over tid. Dette vil legge beslag på en stor del av flykapasiteten til Luftforsvaret. En landgansstyrke er svært sårbar for angrep fra luften, sier Frisvold.

Han viser til et konkret eksempel under Brigadens vinterøvelse i 1989.

– 3. bataljon gjennomførte en vellykket amfibieoperasjon om natten. Men ettersom de ikke hadde den nødvendige luftstøtten ble styrken angrepet av fly, noe som ville fått katastrofale konsekvenser i et virkelig scenario.

Det andre punktet handler om behovet for forsterkninger.
Tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold
– Et brohode vil raskt bli isolert og nedkjempet dersom man ikke umiddelbart får forsterkninger. Dessuten finnes det mange landbaserte våpensystemer som kan ta ut denne typen landgangsfartøyer som er saktegående og sårbare for angrep, sier den tidligere forsvarssjefen.

Han viser til sine egne erfaringer fra US Marine Corps Command and Staff College. Det amerikanske marineinfanteriet er som kjent spesialister på amfibiske operasjoner.

– Det var også økonomiske argumenter for å velge bort landgangsfartøyene. Men dette var ikke avgjørende for beslutningen som både var riktig og nødvendig, avslutter Frisvold.  

Det var også økonomiske argumenter for å velge bort landgangsfartøyene. Men dette var ikke avgjørende


Luftoverlegenhet.
Børressen svarer på innvendingene til Frisvold på denne måten:

– Han har nok rett i at det ville vært svært krevende å gjennomføre en «opposed assault» bak fiendens linjer i et område hvor han har luftoverlegenhet. Men det er jo ikke det som vil være hovedoppgaven. Det vil være taktisk mobilitet for raskere framføring av en styrke til frontlinjen i et område hvor vi nyter godt av luftoverlegenhet eller i alle fall har evne til å utfordre og true fiendens luftstyrker. Dette er jo grunnen til at vi bruker så mye penger på F-35, sier Jacob Børressen.

– En landgangsoperasjon må jo selvsagt beskyttes av marinen. Marinens fregatter med sitt avanserte luftvern vil kunne bidra til å sikre luftoverlegenhet over landgangsstranda.

Marinens fregatter med sitt avanserte luftvern vil kunne bidra til å sikre luftoverlegenhet over landgangsstranda

 

 

forum_693_uenigeomlandgangsfarforum_693_uenigeomlandgangsfarhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=1210/forum-media/PubImages/20161123JØ_6453 (1).jpg


– Landgangsfartøyene vil dessuten være en kapasitet vi kan tilby våre allierte. Så Sigurds Frisvolds resonnement blir nok litt for enkelt. Landgangsfartøyer vil kunne gi oss en handlefrihet og presentere fienden med enda et problem han må forholde seg til. Og med det bidra til å komplisere hans planlegging og binde opp ressurser i en utstrekning som ikke står i forhold til summen det vil koste å gjeninnføre og opprettholde denne kapasiteten, mener Børressen.

Ressurser. – Børressen skisserer muligheten for oversetting av styrker i Nord-Troms og Finnmark. Jeg tviler sterkt på at Forsvaret har nok ressurser til å gjennomføre og beskytte en slik operasjon, kontrer Sigurd Frisvold. 
– Det vil være uhyre risikabelt. Landgangsfartøyene er utsatt for trusler fra ubåt, overflatefartøy, luftstyrker og landsiden. Som divisjonssjef deltok jeg på en øvelse hvor en ubåt tok ut hele landgangsstyrken. Mitt hovedargument er at landgangsfartøyene er altfor sårbare og saktegående. Derfor er ikke dette en hensiktsmessig kapasitet. Jeg mener at Børressen velger å overse disse realitetene, avslutter Frisvold.

Publisert 24. oktober 2017 13:29.. Sist oppdatert 25. oktober 2017 14:33.