Nyheter:
Kystvakten har ikke hatt helikopterressurser på flere uker
Det går så lang tid mellom hver gang et fartøy får tilgang på helikopter, at Kystvakten har bestemt at noen skip ikke skal bruke helikopter lenger.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Vi har fire båter som skal patruljere med helikopter. Når de ikke har helikopter så er de en begrenset ressurs, forteller Roger Andreassen som fiskerifaglig rådgiver for Kystvakten.
I forrige uke ble det klart at alle NH90-helikopterne var satt på bakken etter at det ble oppdaget svikt i rutiner og prosedyrer.
– Grunnlaget for at vi ikke flyr i en periode er at vi tok en internrevisjon og fant en del avvik som vi måtte sette inn tiltak for å få fikse. Det er ingenting som tilsier at det er noe galt med flyvemaskinen i seg selv, sier Eirik Stueland som er sjef for 139 luftving i Luftforsvaret.
Han forteller at det hele er en konsekvens av manglende ressurser og at de var nødt til å bruke personellet til å iverksette tiltak og kvalitetssikre i stedet for å drifte flymaskinene. Fortsatt står helikoptrene.
Blir mindre mobile
For Kystvakten blir konsekvensen merkbar. Selv om de bare har ett helikopter til rådighet på grunn av alle forsinkelsene og komplikasjonene med innfasingen av NH90, har de de siste ukene ikke hatt noen.
Andreassen sier at helikoptrene er en utrolig viktig ressurs for Kystvakten.
– Vi har eksempler på medisinske evakueringer som sannsynligvis har reddet liv, forteller han.
Søk- og redning og ambulansetjeneste er bare en del av Kystvaktens oppgaver. Selve hovedoppgavene er suverenitetshevdelse og ressurskontroll. Det betyr blant annet at de sørger for fiskerikontroll i havområder med et samlet areal på mer enn seks ganger fastlands-Norge.
– Det er snakk om store områder. Hvis vi ligger ved Bjørnøya bruker vi om lag en time til Longyearbyen med helikopter. Med båt bruker vi kanskje 12-14 timer, forteller Andreassen.
Han sier at helikopter effektiviserer utøvelsen av ressurskontrollen. Helikopter øker også sjansen for å avdekke eventuell kriminalitet.
– Når vi kommer inn i et område med et kystvaktfartøy, er sjansen for at vi blir oppdaget på et tidlig tidspunkt ganske stor. Det er viktig å komme overaskende på for å avdekke ulovligheter, dersom det for eksempel blir brukt ulovlige innretninger i trålen, eller utkast av fisk, hvor man raskt kan skjule sporene innen Kystvakten har kommet frem med båt.
– Med helikopter har de ikke sjans til å oppdage oss, legger han til.
Svekket suverenitetshevdelse
Sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, understreket viktigheten av Kystvakten til Forsvarets forum tidligere i år. I en artikkel med overskriften «Sjefen for Sjøforsvaret frykter vakuum i norske havområder» fortalte han om hvor viktig Kystvaktens er for å sørge for at det ikke oppstår vakuum som andre opportunistiske stater kan velge å utnytte. Ifølge Kystvakten er de dessverre mindre og mindre til stede.
– Tilstedeværelsen varierer med tilgang på fartøy og avhenger også av andre oppdrag og øvelser. All statistikk viser at vi blir mindre og mindre tilstede for å drive ressurskontroll.
Det Andreassen sier, sammenfaller med Kystvaktrådet innspill til neste langtidsplan. De skriver at:
«Forsinket innføring av NH90 har hatt betydelige konsekvenser for Kystvaktens operative evne blant annet knyttet til overvåkning, søk- og redning, ressurskontroll og annen myndighetsutøvelse. Dette er til en viss grad forsøkt kompensert med økt innleie av sivil luftkapasitet, herunder økt bruk av overvåkingsflyet LN-KYV.»
Andreassen sier til Forsvarets forum at innleie av sivilie helikoptre har vært diskutert, men er enn så lenge ikke aktuelt.
I innspillet skrives det også at det er ventet at utfordringene knyttet til suverenitetshevdelse og forvaltning av Norges store kyst- og havområder vil øke i årene fremover. Sammen med et mer komplekst og krevende trusselbilde, vil det stille nye krav til norske myndigheter og til Kystvakten, som i dag ivaretar rollen som statens primære myndighetsutøver til havs.
For få timer
Andreassen sier til Forsvaret forum at planen er at de snart skal få et NH90-helikopter ombord til kystvakskipet KV «Andenes». Men ifølge Andreassen betyr det likevel ikke umiddelbar operativ evne.
– Først må mannskapet gjennom en mønstring om bord. Det betyr at før vi kan bruke det operativt, må vi trenes til å bruke det. Når du først er utsjekka så trenger man ikke gjøre det flere ganger i løpet av året, forteller han.
Når mannskapet om bord først har fått tilgang på helikopteret, har de det kanskje et par uker, med en pott på et visst antall timer de har lov til å bruke, forklarer Andreasen videre. I årsrapporten for 2018, skriver Kystvakten at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene ikke vil være tilfredsstillende i forhold til det Kystvakten legger til grunn for en forsvarlig helikopterdekning i Barentshavet.
Forsvarets forum har tidligere blant annet skrevet om at NH90-helikopterene vil koste mye mer i drift enn det som var planen. For å nå målsettingen om 3900 flytimer i året som Langtidsplanen for Forsvaret har hatt som ambisjon, må det brukes 470 millioner kroner ekstra hvert år. I tillegg er det mangel på reservedeler til at vedlikeholdet tar lenger tid enn først antatt.
– Det går så lang tid mellom hver gang en pulje og et fartøy får tilgang på helikopter, at det nå er bestemt at noen skip ikke skal bruke helikopter lenger, sier Andreassen.
Nærmer seg
Hvert år får Kystvakten tildelt et visst antall døgn med helikopter, forteller sjef ved 139 som har ansvaret for NH90-helikoptrene, som igjen er underlagt 139 luftving.
– Vi er fremdeles i en innfasing, så tidligere år har det vært en del divergens mellom antall døgn som er blitt tildelt og antall døgn helikoptrene faktisk har klart å levere, men vi er på tur til å være der vi skal være, sier Stueland.
Han bekrefter at det bare er satt av ett helikopter i planverket til Kystvakten for inneværende år, men var ikke kjent med at Kystvakten skal kutte ned på antall fartøy som skal ha helikopter om bord.
Det var i 2001 at det ble besluttet å kjøpe 14 NH90-helikoptre. Planen var at de skulle være på plass innen 2008. I dag, 18 år etter kjøpet og 11 år etter at de egentlig skulle vært på plass, har Forsvaret mottatt ti stykker. To til skal komme før nyttår, de to siste etter nyttår. Majoriteten av helikoptrene er likevel ikke i sin fult oppgraderte versjon. Totalt åtte må sendes tilbake til leverandøren for denne oppgraderingen.
– Den første fullverdige ble satt i drift for to uker siden, forteller Stueland.
Det påvirker likevel ikke kystvakta, sier han, og forteller at det er kun fregattene, som også skal bruke NH90, som er avhengig av den fullverdige versjonen. Kystvakten skal bruke åtte av helikoptrene, mens fregattene skal bruke seks.
