Nyheter:
Sveriges forsvar: – Vi mangler 55 milliarder frem mot 2030
Det svenske forsvaret kan ikke gjennomføre en firedel av sine oppgaver, ifølge forsvarstoppene.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
STOCKHOLM: Fredag presenterte den svenske Försvarsmakten sin analyse av hvordan forsommerens langtidsplan frem mot 2025 - Försvarberedningen - kan gjennomføres. Forsvaret styrkes i samtlige grener, men mener det fortsatt mangler titalls milliarder.
Sveriges forsvarssjef, överbefälhavare (ÖB) Micael Bydén, understreker sterkt at de rådene han gir er innenfor den økonomiske rammen politikerne har satt.
– Veksten til det svenske forsvaret som foreslås for de neste årene er både en utfordring og en tillit for oss å forvalte, sa Bydén på et pressetreff i forsvarets hovedkvarter på Lidingövägen i Stockholm på fredag.
Det vakte oppsikt da Försvarsberedningen i mai ble fremlagt for første gang uten en blokkoverskridende enighet. Den sprakk fordi de rødgrønne regjeringspartiene ikke ville love fem milliarder kroner ekstra hvert år frem til 2025. Derfor nektet de borgerlige å skrive under. Men under høstens budsjettenighet med to av de borgerlige partiene, fikk de borgerlige det likevel som de ville. Frem mot 2025 skal det svenske forsvarsbudsjettet øke med 20 milliarder kroner.
TILLIT MED UTFORDRING
Bydén er det svenske forsvarets «stats-og utenriksminister». Sammen med sin «finansminister», generaldirektør (GD) Peter Sandwall takket og bukket han behersket for at regjeringen og deres støttepartier i Riksdagen i høst ble enige om en opptrapping med fem milliarder kroner som hvert år skal legges på toppen av fjorårets forsvarsbudsjett. Det gjelder foreløpig fra 2021 til 2025.
Samtidig holder ikke Bydén og Sandwall tilbake den faglige opplevelsen av en sikkerhetspolitisk bismak: det er egentlig behov for ytterligere flere ekstra-milliarder kroner per år, hvert eneste år fremover.
– Mindre handlingsrom enn antatt
Peter Sandwall er reserveoffiser og gikk fra den ene sjefsjobben etter den andre i Finansdepartementet før Försvarsmakten tok ham i 2012. Han påpeker at Försvarsmakten har et delvis annet bilde, enn de politiske myndigheter, om hvilke muligheter forsvaret har for å gjennomføre det politikerne vil ha tilbake for pengene. Det handler i første rekke om at den politisk sammensatte Försvarsberedningen har gått ut fra at tilskuddene er verdisikret når de skal tilføres i de kommende årenes statsbudsjetter.
– Men da regjeringen i høst presenterte budsjettproposisjonen for 2020, indikerer den at beløpene ikke er verdisikret, men kommer til å bli regnet inn med nominelle beløp. Uten at vi får vite effekten for helheten, oppstår et mindre økonomisk handlingsrom, mener Sandwall.
Han har kommet fram til at det svenske forsvarets handlingsrom i virkeligheten er hele 21 milliarder kroner lavere enn antatt, for hele tiårsperioden frem til 2030.
HVOR LANGT REKKER PENGENE?
Sandwall er også usikker på hvor langt pengene rekker for å løse oppgavene politikerne krever av forsvaret. Han poengterer at det er en forskjell mellom den samlede kostnaden i Försvarsberedningens forslag og det økonomiske handlingsrommet.
– Differansen påvirkes etter vår mening, av at Försvarsberedningen har beregnet inn en del av tilskudd som allerede er besluttet. De midlene er imidlertid avsatt til andre formål, sier han og skrur opp den økonomiske dramatikken:
– Legger man sammen de to effektene, verdiusikkerheten og midler som allerede er avsatt, innebærer det at Försvarsberedningens forslag er totalt 55 milliarder større for tiårsperioden frem til 2030 enn de økonomiske mulighetene til å gjennomføre forslagene.
Sandwall mener at det totalt er behov for 170 milliarder kroner for at det svenske forsvaret skal kunne gjennomføre det de er pålagt av politikerne. Men siden forsvarets fremste tallknuser også har regnet ut at det mangler 55 milliarder, må en fjerdedel av behovet legges til side. Eller som Sandwall selv sier:
– Omtrent tre fjerdedeler av Försvarsberedningens forslag kan gjennomføres.
RIKTIG RETNING
Men selv om Försvarsmakten ville hatt svimlende mye mer penger, er ÖB Bydén klar på at det politiske kompromisset, mellom den rødgrønne regjeringen og støttepartiene Centern og Liberalerna, «innebærer et betydelig steg mot et sterkere forsvar».
– Den nåværende ubalanse i organisasjonen minsker, sier Bydén. I første omgang prioriteres ledelse, logistikk og sikkerhetsfunksjoner, inkludert håndtering av cybertrusselen.
– Den samlede utholdenheten øker, og det er veldig bra for oss. Vi investerer i lager og reservedeler. Det skaper en helhet som gir en høyere effekt relativt raskt. En balansert helhet som er en grunnleggende forutsetning for en fortsatt vekst for Forsvaret mot 2030 og tiden deretter, sier Bydén.
FLERE ANSATTE
Forsvarets eget ønske om hva pengene skal brukes til omfatter blant annet flere ansatte. Krigsorganisasjonen vil i 2025 ha 70 000 personer. Det er 15 000 flere ansatte enn i dag. Og om ti år skal det bli nesten en fordobling fra i dag, hvis Heimevernet og mobiliseringsreserver regnes med:
– Ser vi fram til 2030 har vi en krigsorganisasjon på 100 000 personer, sier Bydén.
Og her er noen vinnersaker innen de forskjellige våpengrenene i årene frem mot 2025:
• Luftforsvaret: Seks stridsflydivisjoner beholdes, økt mulighet for fleksibel bruk ved flere flybaser, nytt skoleflysystem og jagerflyet Jas 39 C/D forbedres.
• Hæren: Arbeidet med en tredje brigade begynner, en jegerbataljon i Norrland utvikles, samt forbedring av artillerisystemet Archer og stridsvogner.
• Marinen: Fem korvetter opprustes bl.a. med nye våpen, en amfibiebataljon opprettes på vestkysten og en ny lett kystrobot anskaffes.
• Heimevernet: nye kjøretøy, sensorer og materiell for strid i mørkt.
