Nyheter:

«Hva #metoo skulle bety, var det ingen i Försvarsmakten som forutså»

Norske forsvarskvinner har laget oppropet #tilmittforsvar. Svenskene hadde sin «givaktochbitihop» i 2017. Oppropet var en øyeåpner, skriver major Hanna Jungwellius.

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sivilt tilsatte kvinner har i lengre tid utført oppgaver i Försvarsmakten, og det er snart 40 år siden det ble mulig for kvinner i Sverige å gjennomføre befals- og offisersutdanning. Ti år senere forsvant det siste yrkesmonopolet. Da fikk kvinner tilgang til samtlige militære avdelinger, deriblant jagerfly og ubåter. Men resultatene av en enquete-undersøkelse i Försvarsmakten for snart to tiår siden viste at 84 prosent av de spurte kvinnene hadde blitt utsatt for seksuell trakassering.

Høsten 2017 kom #metoo til flere deler av det svenske samfunnet – også Försvarsmakten. Hva det skulle bety, var det nok ingen som forutså. Les mer om «givaktochbitihop» her.

Svenskene hadde sitt opprop i 2017. Mer enn 700 delte sine historier på Facebook-siden til #givaktochbitihop. Illustrasjonsfoto: Silje Kampesæter.

En av de viktigste årsakene till at #metoo fikk et slikt gjennombrudd i Sverige kan delvis forklares med det svenske selvbildet. Vi tror vi er et av de mest likestilte landene i verden. På mange områder har vi kanskje rett. Politiske reformer på 1970-tallet banet vei, og systematisk arbeid har hatt bred politisk forankring i mange år. De seneste årene har særskilt økonomisk satsing bidratt til likestillingsintegrering i en rekke statlige virksomheter, også Försvarsmakten. Men med #metoo kom det fram at vi fortsatt har en lang vei å gå. Det førte til at flere stilte spørsmål rundt vårt selvbilde som likestilt nasjon. Det kan ha vært en drivkraft for at mange ønsket å gjøre noe med kulturen.

Försvarsmakten gjorde flere strukturelle endringer etter undersøkelsen i 1999. Endringene skulle bidra til å få slutt på trakassering og krenkelser, men det viste seg at de ikke hadde vært tilstrekkelige. En av de viktigste forutsetningene for at et opprop som #metoo skal føre frem i en virksomhet som Försvarsmakten er at man har tydelig støtte hos ledelsen.

Vi i Försvarsmakten visste at oppropet ville bli tatt godt i mot av överbefälhavare (svensk forsvarssjef) general Micael Bydén. At det var engasjement og vilje til å skape et inkluderende arbeidsmiljø så vi allerede i mai 2017 – lenge før #metoo kom til Hollywood. Da kalte Bydén inn én kvinne fra hver militære avdeling til samtale og dialog om nettopp seksuell trakassering.

Hvordan kunne Försvarsmakten ta arbeidet videre? Om den strukturelle reformen for snart to tiår siden ikke hadde klart å endre kulturen, måtte det videre arbeidet ta for seg hvordan arbeidskraften og den militære profesjonen sammen med andre kapasiteter sammen kunne skape et inkluderende forsvar med mer mangfold. Det er personellet i Försvarsmakten som skal forme den spissen enden og utgjøre et robust forsvar mot en motstanders kapasiteter. Mangfold kan ikke undervurderes. Det er tvert i mot en forutsetting dersom vi skal slåss mot en potensielt større fiende.

Dette arbeidet kunne ikke reduseres til ett enkelt prosjekt. Det kunne ikke tilhøre én stab eller avgrenses til én gruppe. Dette må være en oppgave for hele Försvarsmakten. For å lykkes med dette arbeidet måtte vi starte med vilje til å ta ansvar og gjøre gode valg. Da kreves det respekt, ydmykhet, lojalitet, utholdenhet og et sterkt ønske om å stå i mot alle typer trakassering.

Dette arbeidet kunne ikke reduseres til ett enkelt prosjekt. Det kunne ikke tilhøre én stab eller avgrenses til én gruppe. Dette må være en oppgave for hele Försvarsmakten.
Powered by Labrador CMS