Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_983_skriverhistoriepåforforum_983_skriverhistoriepåforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=6326​For to uker siden ble Katarzyna Zysk historiens første kvinnelige professor ved Forsvarets høgskole og i forsvarssektoren. Arkivfoto: Olav Standal Tangen./forum-media/PubImages/Zysk tale 2016.jpg

Skriver historie på Forsvarets høgskole

– Det er et stort behov for å forstå hvilken retning Russland går i og hvorfor. Jobben min blir ikke kjedelig med det første, sier Katarzyna Zysk, nyutnevnt professor ved Forsvarets høgskole.

For vel to uker siden ble Katarzyna Zysk historiens første kvinnelige professor ved Forsvarets høgskole og i forsvarssektoren.

– Det ligger mye arbeid bak å komme så langt – så ja, det kjennes bra, sier hun.

Russland og sikkerhetspolitikk var alltid et tema i oppveksten i Polen. Faren lyttet til illegale, politiske hørespill, mens på skolen begynte undervisningen i russisk tidlig, på slutten av 80-tallet.

– Jeg husker jo godt sovjettiden, så det har nok formet meg.

«Fargerevolusjonen». Zysk vil ikke definere dagens situasjon som at «den kalde krigen» er tilbake.

– Selv om det er visse likheter, blir det feil å gjenbruke begrepet, blant annet fordi Russland er en helt annen type aktør enn Sovjetunionen. Men landets øverste ledelse er i en form for krig med Vesten, det er også budskapet til det russiske folket, sier hun, og legger til at regimet forbereder seg på ulike scenario, inkludert «fargerevolusjonen» – at noen vil prøve å velte Putin. Derfor styrker de også nasjonalgarden, som nå teller 340.000 soldater. Kommandoen er flyttet fra innenriksministeriet til direkte under Putin.  

Militærapparatet. Med russisk militærmakt som forskningsfelt, er Katarzyna Zysk etterspurt som foredragsholder og kommentator.

– Russland forsøker å svekke Nato og utfordrer det sikkerhetspolitiske systemet som ble etablert etter den kalde krigen, sier hun og fastslår at vår nabo i øst de siste årene har bygget opp et militærapparat som kan støtte opp under politikken de fører. Hun peker på at landet har deltatt i tre kriger de siste ti årene.

– Det er en betydelig endring. Da kan man ikke ta for gitt at potensielle problemer kan oppstå bare i Baltikum eller fortsette i Ukraina.

Nordområdene. Per i dag ser Zysk det likevel som usannsynlig at Russland vil prøve å ta de baltiske landene, eller at det foreligger noen umiddelbare planer om å invadere Norge.

– Men regimet tenker helhetlig om de ulike sikkerhetsregionene som vi er vant til å tenke om separat, som Baltikum og nordområdene. En potensiell krise eller konflikt, for eksempel langs Russlands sørlige eller vestlige grenseområde, kan fort gi utslag i nordområdene på grunn av Nordflåtens sentrale rolle i russisk militær strategi.

Maktbalansen. I oktober og november blir Norge vertsland for Natos storøvelse Trident Juncture. Mindre deler av øvelsen vil i tillegg foregå i Østersjøen, i Sverige, Finland og på Island.

– Russland har tradisjonelt vært kritisk til økt fremmed militær aktivitet langs sine grenser, og ser heller ikke spesielt positivt på Trident Juncture. Men Nato og Norge er nødt til å styrke sin avskrekkingsevne og dermed terskelen for at Russland skal utfordre maktbalansen. Landet har de siste årene gjentatte ganger vist at de er villig til å ta risiko, sier Zysk og mener giftangrepet i London er et eksempel på det.

– Hvordan tror du Frode Berg-saken påvirker forholdet mellom Norge og Russland?

– Detaljene i den saken har jeg ikke kjennskap til, så det kan jeg ikke mene noe om.

Vintertrening. Siden 2007 har Zysk vært ansatt ved Institutt for forsvarsstudier. Hun kom til Forsvarets høgskole med en fersk doktoravhandling i bagasjen, om Norges holdninger til Natos utvidelse østover.

– Norge fremsto så eksotisk for meg da jeg startet å studere skandinavisk spesialisering ved universitetet i Polen på slutten av 1990-tallet.

For å lære språket skikkelig, ble hun rådet til å ta et år på folkehøgskole i Norge. Zysk smiler av det i dag.

– Jeg var klar for å velge tema for masteroppgaven min, men i stedet ble det et knallhardt år på friluftslivslinje på Gol, der vi måtte sy egen anorakk, bygge iglo i 25 minusgrader og delta på ukelange skiekspedisjoner.

– Åtte timer i strekk gikk vi. Jeg som aldri hadde gått på ski før! Men samtidig nådde jeg jo målet mitt om å lære norsk skikkelig. 

Kunstskole. Katarzyna Zysk avslører noe fra fortiden som er ukjent for mange: At hun i årevis hadde planer om å bli kunstner - frem til hun startet å studere sikkerhets- og forsvarspolitikk. Hun har faktisk fem år bak seg på kunstskole i Polen, med fordypning i keramikk og skulptur. 

– Moren min har sagt at «jeg trodde aldri du skulle ende opp med å telle missiler og ubåter», sier forskeren og ler. 

Publisert 7. mai 2018 14:18.. Sist oppdatert 8. mai 2018 17:41.