Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1598_sjøforsvaretfrykterdforum_1598_sjøforsvaretfrykterdhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8745Trøbbel på overflatenSjøforsvaret frykter de blir for små. Derfor blir neste langtidsplan viktigere enn hva som skjer med fregatten Helge Ingstad./forum-media/PubImages/_DSC6101.jpgSjøforsvaret frykter de blir for små. Derfor blir neste langtidsplan viktigere enn hva som skjer med fregatten Helge Ingstad.

Egentlig var 2018 et godt år for Sjøforsvaret. Antall seilingsdøgn gikk – litt – opp i både Kystvakten og Marinen. Øvings- og treningsnivået beskrives som høyere enn noen gang. Antall besetninger på fregatt økte – fra 3,5 til 4. Nato-forpliktelser ble møtt. Etterslepet på vedlikehold – som Sjøforsvaret fikk ekstrabevilgninger for i 2016 – var i ferd med å tettes. Fregattene skulle være på topp, drøyt ti år inn i levetida. Korvettene var omtrent like gamle. Og nye ubåter var bestilt. Flere – både i sjøforsvar og regjering – hadde kalt Marinen ferdig omstilt og Europas mest moderne. Så kom natt til 8. november. KNM Helge Ingstad kolliderte med et tankskip og ligger fortsatt under vann. Den skal heves, men ingen vet om den kan seile igjen. Og til hvilken pris? Foreløpig er bergingskostnadene estimert til minst en halv milliard kroner. Det har allerede vært debattert i Stortinget. Men enn så lenge er Sjøforsvaret en fregatt i minus.

Fire prosent er en god del, men jeg kommer til å blånekte dersom en diskusjon om operativ evne bare dreier seg om Ingstad

Fire prosent operativ evne

– Det betyr at vi har færre skrog, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes.

– Det gjør oss mer sårbare ved tekniske problemer. Og dersom en konflikt skulle oppstå, så vil vi mangle ett av våre viktigste fartøyer.

– Men i fredstid begrenses den operative evnen først og fremst av hvor mye besetningene kan arbeide, ikke antall fartøy. Det vi gjør nå, er at vi seiler to besetninger på KNM Otto Sverdrup. På den måten genererer vi like mange dager på sjøen og løser like mange oppdrag.

 

 

forum_1598_sjøforsvaretfrykterdforum_1598_sjøforsvaretfrykterdhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8679– Et sjøforsvar uten korvetter vil ha redusert evne til å være til sted, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes. /forum-media/PubImages/Sønstenes-7.jpg– Et sjøforsvar uten korvetter vil ha redusert evne til å være til sted, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes.


Sjefen for Sjøforsvaret sier at de har regnet på den operative effekten av Ingstad.

– Fregattene utgjør omtrent halvparten av materiellverdien vår. Ingstad er en av fem fregatter. Det betyr at vi mangler ti prosent av materiellet. Men hvis vi mener noe av det vi sier om at personell er viktigere enn materiell, så er vi nede i omtrent fire prosent av Sjøforsvarets operative verdi, sier han.

– Fire prosent er en god del, men jeg kommer til å blånekte dersom en diskusjon om operativ evne bare dreier seg om Ingstad.

– Betyr ulykken med Ingstad noe for leveransene som skal til Nato?

– Nei, de går som planlagt. Men ved en konflikt i Norge, er vi én i minus.

Forsvarets forum ser nærmere på Sjøforsvarets operative evne – etter ulykken med KNM Helge Ingstad. Mangel på korvetter fra 2025 er én stor bekymring. Krevende vedlikehold en annen. Bli med på seilas med det nye logistikkskipet KNM Maud, og vi har fulgt fregatten KNM Thor Heyerdahl på operativ test.

Les hele intervjuet med kontreadmiral Nils Andreas Stensønes:
– Vi må ikke la det være maktvakuum i norske havområder, sier han.

Bekymret for fremtiden

Evnen til å løse oppdrag i 2019 bekymrer egentlig ikke Sjøforsvaret. Vi har spurt stort sett hele ledelsen. Ja, heving og berging av KNM Helge Ingstad må finansieres, og en fregatt i minus gir «en potensiell dupp», men forsvarssjefen har vært tydelig på at dette er et forsvarsproblem. Det er ikke Marinens ansvar alene. Politikerne sier det samme – og ny regjeringsplattform gir faktisk rom for løsninger utenfor budsjettet. De operative målene er satt. Antall seilingsdøgn skal fortsatt øke, og Sjøforsvaret vil ha midler til en femte besetning på fregatt. Å erstatte Ingstad med en ny fregatt med tilnærmet identisk utstyr, er ikke et reelt alternativ. I alle fall ikke for Sjøforsvaret. Det vil bli for dyrt og teknologien for gammel, mener de Forsvarets forum har snakket med. Det som skaper mer hodebry, er det som skal skje noen år frem i tid. Og de planene som er lagt.

I dag er dette Marinen, litt forenklet:
* Fire fregatter.
* Seks ubåter.
* Seks korvetter.
* Mineryddefartøy.
* Logistikkskip. 

– De store slagskipenes tid er forbi, sier flaggkommandør Gunnstein Bruåsdal, stabssjef i Sjøforsvaret.

– Du har andre måter å vise effekt på. Å være til stede er effekt i seg selv, sier han.

De store slagskipenes tid er forbi. Du har andre måter å vise effekt på. Å være til stede er effekt i seg selv

Fra 2025 kan Marinen se veldig annerledes ut. Ifølge den gjeldende langtidsplanen – som er vedtatt i Stortinget – skal korvettene utfases. De skal ikke erstattes. Og fire ubåter vil komme i stedet for de seks Norge har i dag.

– Den maritime strukturen må styrkes, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sin nyttårstale.

Det sier naturlig nok også Sjøforsvaret. Og derfor blir neste langtidsplan så viktig. Den skal gjelde fra 2021 til 2024. Sjøforsvaret er helt avhengig av at det blir gått noen nye runder der.

 

 

forum_1598_sjøforsvaretfrykterdforum_1598_sjøforsvaretfrykterdhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8746– Det som skjer i Ukraina, kan skje i våre områder, sier kommandør Sigurd Smith. /forum-media/PubImages/_DSC2171.jpg– Det som skjer i Ukraina, kan skje i våre områder, sier kommandør Sigurd Smith.


– For å sette det på spissen: I 2025 kan «The Mighty Norwegian Fleet» bestå av fire ubåter, fire fregatter, et logistikkfartøy og en minerydderkapasitet, sier kommandør Sigurd Smith. 

I 2025 kan «The Mighty Norwegian Fleet» bestå av fire ubåter, fire fregatter, et logistikkfartøy og en minerydderkapasitet

Han jobber med langtidsplanlegging i Sjøforsvaret. Smith skal gi innspill til forsvarssjefen, som skal komme med sin anbefaling. Den vil være med på å danne grunnlaget for den nye langtidsplanen.

– I noen scenarioer vil de kapasitetene være formidable. F-35 og Joint Strike Missile (JSM) er også flotte kapasiteter. Men i andre scenarioer vil vi ha behov for å være til stede for å hindre at det oppstår maktvakuum, sier Smith.

– Det som skjer i Ukraina, kan skje i våre områder, sier han.

– Da trenger vi korvettene. Bruker du virkelig F-35 eller JSM i et scenario som det i Kerstsj?

Les mer om konflikten mellom Russland og Ukraina i Kerstsj-stredet her

Redusert evne uten korvetter

Fregattene har flere oppgaver, men er først og fremst en ubåtjager. De seks korvettene er verktøyet som Forsvaret har for å være til stede og fylle vakuum, mener Nils Andreas Stensønes. Men de skal bort. Det bestemte politikerne i forrige langtidsplan og skyldes i hovedsak tre ting: F-35 skal overta deler av oppgavene. Det er behov for pengene andre steder. Korvettene skal fases ut før de må levetidsforlenges.

Et sjøforsvar uten korvetter vil ha redusert evne til å være til stede, sier Stensønes. 

– Min hovedbekymring er at overflatestrukturen til Sjøforsvaret blir for liten, og vi blir for få. Derfor har vi allerede foreslått at i det neste fagmilitære rådet og den neste langtidsplanen må vi se på overflatestruktur. Vi trenger noe som kan fylle vakuum samtidig som det bidrar i relevante krigføringsområder.

Ny fartøysklasse?

Marinesjef Rune Andersen kjenner den gjeldende langtidsplanen godt. Flaggkommandøren var med å skrive den. Han sier at beslutningen om å fase ut korvettene rundt 2025 gjør at vi får utnyttet dem maksimalt før de må oppdateres. Derfor mener han at utfasing var logisk innenfor de økonomiske rammene som langtidsplanen hadde. Da kunne Marinen bruke dem mens de var på topp. Nå mener Andersen at det sikkerhetspolitiske bildet er endret: I dag er det større forståelse for at antall marinefartøy kan bli for lavt.

 

 

forum_1598_sjøforsvaretfrykterdforum_1598_sjøforsvaretfrykterdhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8747– Det finnes land som jobber med alternativer som er et sted midt mellom fregatt og korvett. Det er spennende, sier flaggkommandør Rune Andersen. /forum-media/PubImages/_DSC5283.jpg– Det finnes land som jobber med alternativer som er et sted midt mellom fregatt og korvett. Det er spennende, sier flaggkommandør Rune Andersen.


– Korvettene har begrensninger. De kan ikke operere for langt ut fra kysten og for lenge om gangen. Men de er viktige i den fasen Forsvaret er i nå og i flere år fremover. Det vi trenger, er noe som har litt lenger utholdenhet, men som fortsatt kan gi oss tilgjengeligheten og fleksibiliteten til korvettene. Jeg tenker at det kan bli aktuelt å se på ny fartøysklasse. Det finnes land som jobber med alternativer som er et sted midt mellom fregatt og korvett. Det er spennende. 

Både Tyskland og Storbritannia skal anskaffe slike fartøyer. Det kan også være et alternativ for Norge, forklarer Andersen.

– Russland har modernisert marinestyrken sin. De har nye stillegående ubåter, bruker langtrekkende missiler og opererer i våre nærområder. Russland opererer i et mye høyere tempo enn tidligere, de opererer langt oftere og på kortere varsel. Det er vi opptatt av å følge med på. Og det er også USA og Nato opptatt av. Vi må ta vår plass og vise militær tilstedeværelse i våre områder.

Det finnes land som jobber med alternativer som er et sted midt mellom fregatt og korvett. Det er spennende

Én ubåt i nord

Sjøforsvarets bekymringer stopper ikke ved tapet av Ingstad, LENKE lang vedlikeholdstid på fregatt eller mangel på korvetter fra 2025. I 2018 hadde Sjøforsvaret hele tiden én ubåt i nord. I perioder hadde de tre. Det klarte de med seks ubåter totalt. Men på sikt skal Forsvaret bare ha fire. Det rimer dårlig med ambisjonen om økt aktivitet i Nordområdene.

Nils Andreas Stensønes mener at flere kapasiteter skal bidra til mer satsing i Nordområdene, ikke bare ubåter. Marinen setter opp en ny fartøysgruppe: Task Unit Nord. Den kan bestå av en fregatt og to korvetter. Kystvakten skal også styrkes. Slepebåtberedskapen overføres fra Kystverket, to nye båter blir del av Kystvakten i 2020. Og Nordkapp-klassen skal erstattes med Jan Mayen-klassen. 

Da reketråleren MS Northguider gikk på grunn i romjula i fjor, seilte KV Svalbard mer enn 1000 kilometer for å hjelpe. Vi møtte kystvaktskipet – på Svalbard

– Vi skal klare å ha én ubåt i nord også i 2019, sier Stensønes.

– For å seile én ubåt trenger vi tre over tid. Det skyldes behov for trening og vedlikehold. Med fire kan vi øke til to i korte perioder og tre i veldig begrensede perioder. Hadde vi hatt flere – som for eksempel seks – kunne vi til en hver tid hatt to i nord.

Hadde vi hatt flere – som for eksempel seks – kunne vi til en hver tid hatt to i nord

 

 

Maud kommer: – Blir etterspurt i Nato<img alt="" src="/forum-media/PubImages/_DSC7191.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Maud kommer: – Blir etterspurt i Nato3000 tonn er på vei hjem til Norge. Det vil også gagne Nato. http://forsvaretsforum.no/maud-vil-bli-etterspurt-i-nato
– Mann, brann, vann! <img alt="" src="/forum-media/PubImages/_DSC7024.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– Mann, brann, vann! Før KNM Maud kan seile til Norge må mannskapet testes. http://forsvaretsforum.no/før-knm-maud-kan-seile-til-norge-må-mannskapet-testes
KV Svalbard roses etter bergingsoperasjon<img alt="" src="/forum-media/PubImages/IMG_0206.jpg" style="BORDER:0px solid;" />KV Svalbard roses etter bergingsoperasjonDa reketråleren MS Northguider gikk på grunn, seilte KV Svalbard mer enn 1000 kilometer for å hjelpe.http://forsvaretsforum.no/kv-svalbard-roses-etter-bergingsoperasjon
Hvert femte år er fregattene minst to år til vedlikehold<img alt="" src="/forum-media/PubImages/_DSC2403.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Hvert femte år er fregattene minst to år til vedlikeholdI år forsøkte Sjøforsvaret å få ned tiden på hovedvedlikeholdet av fregattene. Det klarte de ikke. http://forsvaretsforum.no/hvert-femte-år-er-fregattene-minst-to-år-til-vedlikehold
Trøbbel på overflaten<img alt="" src="/forum-media/PubImages/_DSC6101.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Trøbbel på overflatenSjøforsvaret frykter de blir for små. Derfor blir neste langtidsplan viktigere enn hva som skjer med fregatten Helge Ingstad.http://forsvaretsforum.no/sjøforsvaret-frykter-de-skal-bli-for-små
Frykter vakuum i norske havområder<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Sønstenes-7.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Frykter vakuum i norske havområderSjefen for Sjøforsvaret mener de skal klare å løse operative oppgaver uten KNM Helge Ingstad. Det blir verre når korvettene fases ut. http://forsvaretsforum.no/sjefen-for-sjøforsvaret-frykter-vakuum-i-norske-havområder
Norsk fregatt fikk toppscore<img alt="" src="/forum-media/PubImages/_DSC2806.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Norsk fregatt fikk toppscoreVi var med da KNM Thor Heyerdahl gikk opp til eksamen i Den engelske kanal. Resultatet ble det beste noensinne. http://forsvaretsforum.no/knm-thor-heyerdal-med-toppkarakter


Publisert 19. februar 2019 08:45.. Sist oppdatert 19. februar 2019 23:05.