Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2043_sikkerhetskulturiforforum_2043_sikkerhetskulturiforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9551Ulykken: Flagget vaiet på halv stang i Skjold leir etter ulykken hvor sersjant Hågen Skattum omkom (Foto: Øivind Baardsen)./forum-media/PubImages/20171028oeb_hearen.jpgUlykken: Flagget vaiet på halv stang i Skjold leir etter ulykken hvor sersjant Hågen Skattum omkom ()Foto: Øivind Baardsen).

«En ulykke er én for mye. Særlig når liv går tapt»

Vi må gjøre alt vi kan for at ulykker og uønskede hendelser ikke skjer, skriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Undersøkelsesrapporten om Mauken-ulykken avdekket at en serie med uheldige hendelser, som til slutt førte til at sersjant Hågen Skattum mistet livet i en sprengningsulykke.

I et intervju med NRK i forbindelse med at rapporten ble lagt frem, sa Kjersti Gulbrandsen Skattum, Hågen Skattums mor følgende: «Det er det fineste vi har, de skal ta vare på». Med «de» mente hun Forsvaret.

Ordene hennes gjorde inntrykk på meg.

Vi skylder dem som tjenestegjør hos oss, ansatte og vernepliktige, å gjøre alt vi kan for at ulykker og uønskede hendelser ikke skjer. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret). 

Forsvaret er dessverre ikke forskånet for ulykker. I fjor høst kolliderte KNM Helge Ingstad med tankbåten Sola TS. Hva som skjedde forut for kollisjonen, vet vi ennå ikke, men én ting kan vi allerede nå slå fast: Vi skal prise oss lykkelige over at ingen liv gikk tapt.

Ordene til Gulbrandsen Skattum beskriver på en god måte hvilket ansvar vi i Forsvaret har. Vi skylder dem som tjenestegjør hos oss, ansatte og vernepliktige, å gjøre alt vi kan for at ulykker og uønskede hendelser ikke skjer.

I Forsvaret gir vi unge mennesker utfordringer og ansvar jeg vil påstå går utenpå det de kan få noe annet sted så tidlig i livet. Virksomheten vår innebærer unektelig en del risiko. Våpen, sprengstoff, tunge kjøretøy, fartøy og fly. 

Vi skylder dem som tjenestegjør hos oss, ansatte og vernepliktige, å gjøre alt vi kan for at ulykker og uønskede hendelser ikke skjer.

Vi løser oppdrag på til dels utilgjengelige steder over  og under vann, i luften og på landjorden. Og vi ønsker å øve og trene så realistisk som mulig på det som er vår hovedoppgave – militære operasjoner – eller krise og krig, om du vil. Men sikkerheten til personellet vårt må veie tyngst.

Sikkerhetskultur er derfor noe av det mest sentrale vi har i Forsvaret. Den skal sitte i ryggmargen vår. Den er en del av en soldats DNA. Sikkerhet må gjennomsyre alt vi gjør – fra lager- betjenter til spesialsoldater. Sikker- hetskulturen og hvordan vi bygger og forvalter den, er et ansvar for alle ledere på alle nivå.

Det er det lang tradisjon for i Forsvaret. Jeg vil påstå at få, om noen, er så opptatt av sikkerhet og har så omfattende rutiner og regelverk for å unngå ulykker som Forsvaret. Allikevel går det av og til galt. En ulykke er én for mye. Særlig når liv går tapt.

For Forsvaret er det viktigste at vi evner å lære når noe først går galt. Å ta ansvar når en ulykke er ute, betyr ikke nødvendigvis å ta hatten sin å gå, men å sørge for at organisasjonen tar lærdom.

En ulykke er én for mye. Særlig når liv går tapt.

Rutiner, prosedyrer, instrukser, lover og regler er vel og bra. Men det er først når menneskene som skal drive med en risikofylt aktivitet, har dette under huden, at det kan gjøres sunne og gode vurderinger av risiko og sikkerhet.

Det er det som er Forsvarets sikkerhetskultur. Den må vi jobbe med hver eneste dag, året rundt.

Publisert 16. mai 2019 13:48.. Sist oppdatert 17. mai 2019 14:42.