Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_930_satserikriserforum_930_satserikriserhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=5074Gjermund Forfang Rongved har forsket på pengebruk i Forsvaret gjennom historien. To perioder skiller seg ut: slutten av 30-tallet og 1950 til 1970. Foto: Håvard Madsbakken. /forum-media/PubImages/DSC_1453.jpg

Satser i kriser

Visste du at på 30-tallet økte forsvarsbudsjettet med 150 prosent?

– Den største garantien for økte forsvarsbudsjetter er ytre trusler og kriser. 

Det sier seniorforsker Gjermund Forfang Rongved ved Institutt for forsvarsstudier. Han forteller at økt satsing på forsvar som regel henger sammen med en ytre krise eller trussel. Jo større trusselen og krisen er, jo mer sannsynlig er det at man er villig til å satse på Forsvaret.

– Det er for tidlig å si om hvordan krisen i 2014 vil påvirke satsingen på lengre sikt, men ytre trusler kan være en «game changer», sier han.

– Det har vi flere historiske eksempler på.

Luksusfellen, hadde Institutt for forsvarsstudier kalt årets omstillingskonferanse. For når Norge skal nærme seg to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, må friske penger inn. Hva skal de brukes til? Og får Forsvaret valuta for pengene? Under Luksusfellen presenterte Rongved to eksempler på perioder hvor Norge har brukt mer penger på Forsvaret: 1930-tallet og 1950-1970.  

– Fra midten av 30-tallet og frem til krigen kom til Norge økte forsvarsbudsjettet med hele 150 prosent. Det er en av de største historiske økningene vi har hatt, sier Rongved.

– At det var en økning rett før krigen kom til Norge, er ikke overraskende, men budsjettene ble større allerede i 1935. Det var det flere årsaker til. Det var økt økonomisk handlingsrom etter mange tunge år i Europa. Samtidig blinket varsellampene i de fleste lands forsvar, og det var mye internasjonal spenning, forteller han.

Det var økt økonomisk handlingsrom etter mange tunge år i Europa. Samtidig blinket varsellampene i de fleste lands forsvar

Problemet var at økningen kom for sent – og for fort, forklarer Rongved. Mesteparten ble gitt i budsjettet for 1940. Da rakk ikke Norge å bruke pengene. Forsvarsdepartementet hadde 40 millioner kroner på bok 9. april 1940.

– Vi skulle investere i våpen, men vi hadde ikke noe sted å bestille fra. Alle som produserte våpen i Europa, var opptatt med å produsere til sine egne lands forsvar. Og i årene etter krigen brukte Norge lang tid på å få tilbake forskuddsbetaling for våpen som ikke kom fram i tide.

Vi skulle investere i våpen, men vi hadde ikke noe sted å bestille fra

– Med brukket rygg, blir ofte sagt om Forsvaret og Norge på slutten av 30-tallet. Det du sier, er at satsingen var der, men kom for sent?


– Det ble satset noe. Men den tilstanden Forsvaret var i, var resultatet av lang tids nedbygging. Det klarer du ikke bygge opp igjen på så kort tid.

Rongved har ett eksempel til. Fra 1950 til 1970 utgjorde forsvarsbudsjettet i snitt nærmere 20 prosent av det totale nasjonalbudsjettet. I tillegg kom ekstraleveranser. Og våpen fra USA.

– Den organisasjonen vi bygde, ble stor og tung. Når amerikanerne ikke lenger ga våpenhjelp, hadde vi en struktur vi ikke var i stand til å drifte, sier Rongved.

Forsvaret må passe seg for å lage strukturer som vi ikke kan finansiere, sier førsteamanuensis Per Martin Norheim-Martinsen. Les mer om omstillingskonferansen her. 

Publisert 23. mars 2018 08:48.. Sist oppdatert 23. mars 2018 14:15.