Amerikansk tilbaketrekning i Nord-Norge møtes med skepsis i Russland

Avgjørelsen om å endre den amerikanske tilstedeværelsen i Norge fra 700 soldater på rotasjon til deltakelse på norske øvelser, har blitt møtt med skepsis i Russland. Det russiske utenriksdepartementet mener at dette kan føre til en økning i amerikansk militær aktivitet i Nord-Norge, meldte Barents Observer forrige uke.

I et intervju med den russiske dagsavisa Kommersant, sier Alexey Zaitsev, talsperson i det russiske utenriksdepartementet, at han ikke utelukker at dette – sammen med endringen i dynamikken i Nord-Norge – gir amerikanerne mulighet til å styrke sin posisjon i Nord-Norge. Han mener at til tross for tilbaketrekningen av soldatene, foreligger det ingen reell nedgang i amerikansk aktivitet.

Siden 2017 har US Marines vært stasjonert på Værnes og på Setermoen. Fra senhøsten i år vil det bare være stasjonert omtrent 20 soldater.

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på tips@fofo.no.

Fikk du med deg denne?

Nesten 50 familier har invitert US Marines på julebesøk

Øvelser med større avdelinger

For Hæren gir dette fortsatt god samtrening, sier hærsjef Lars Lervik i en pressemelding. Han mener at det i perioder vil innebære trening og øving med større amerikanske avdelinger enn i dag.

– Det gir økt kompleksitet og treningsutbytte for norske og amerikanske styrker, sier han.

Talsperson Alexey Zaitsev sier til Kommersant at det er slike øvelser som hærsjefen skisserer som skaper skepsis i Moskva, og at det de siste årene er observert systematiske militære forberedelser i Norge, spesielt knyttet til områdene nær den russiske grensen.

– Oslos avgjørelse destabiliserer situasjonen i regionen, sier Zatsev til Kommersant.

Han uttrykker et håp om at Norge vil føre politikk som underbygger stabiliteten i nord, og ikke skader bilaterale forbindelser.

I fremtiden vil det være flere allierte i trening i Indre Troms enn norske soldater, skrev Forsvarets forum tidligere i år.

– «Bagatelliserer» avgjørelsen

Det er flere grunner til at avgjørelsen møter skepsis i Moskva. The Barents Observer skriver at ved å fokusere på fremtidige øvelser heller enn å fokusere på tilbaketrekningen av amerikanske soldater, er Norge med på å «bagatellisere» avgjørelsen.

Dessuten skriver Kommersant at avgjørelsen er i strid med Norges forpliktelser om ikke å distribuere utenlandske baser på sitt eget territorium, et tiltak satt i verk for å unngå konfrontasjoner med Russland.

Les også:

Norsk-amerikansk forsvarsministersamtale: Diskuterte sikkerhet i nordområdene

Samtidig understreker norske myndigheter at det verken er snakk om «baser» eller «permanente stasjoneringer», men heller «en kontinuerlig tilstedeværelse på rotasjonsbasis».

I et intervju med det russiske nyhetsbyrået Interfax, sier Rune Resaland, norsk ambassadør i Moskva, at Norges sikkerhet avhenger av støtte fra de allierte styrkene, og at det da må legges til rette for å gjennomføre øvelser og trening sammen med dem.

– Vi ser positivt på at US Marines vil videreutvikle sin trening og øving i Norge. Dette vil bidra til å styrke USAs evne til å ivareta sine forpliktelser overfor Norge og NATO, sier statssekretær Tone Skogen til Aftenposten.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.

Avviser svekking

Under et møte med NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, skal Sergei Lavrov, Russlands utenriksminister, tidligere i år ha foreslått å gjenopprette en jevnlig dialog mellom russisk og norsk militær, skriver Kommersant. Dette er fordi mangelen på kommunikasjon –og den nesten fullstendige mangelen på tillit mellom landene – kan føre til misforståelser og dermed opptrappinger.

– Tilbaketrekningen vil ikke vil ha noen svekkende effekt på det norske forsvaret, snarere tvert imot, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Han understreker at det aldri har vært en permanent stasjonering av amerikanske soldater, men en ordning med rotasjonsbasert øving og trening, og at denne ordningen nå skal revideres. Videre skriver han at utstyret amerikanerne har satt igjen skal vedlikeholdes og på sikt oppgraderes.

Tidligere denne uka ble det kjent at store mengder tungt materiell skal hentes ut fra de amerikanske forhåndslagrene i Trøndelag. Abrams M1A1-stridsvogner skal blant annet fraktes ut.