Blodslit på vidda

​– Det gjorde vondt i hele kroppen allerede fem minutter etter start. Og det varte helt til mål. Underveis sa jeg til meg selv «aldri igjen» minst hundre ganger. Men allerede i dusjen etter målgang begynte jeg å tenke på neste års konkurranse, forteller løytnant Miriam Weierud, som er leder i Nettverk for kvinnelig befal.

Amundsen. Hun var en av tre kvinner fra Forsvarets som stilte på startstreken under årets utgave av Expedition Amundsen - kjent som «verdens hardeste ekspedisjonsløp». Weierud, fra Hærens befalsskole på Sessvollmoen, gikk de 100 kilometerne over Hardangervidda alene, mens Julie Fossem fra Sjøforsvaret og kadett Pia Martine Slette deltok i lagkonkurransen.
Løpet er oppkalt etter polfarer Roald Amundsen. Han fulgte den samme ruta over Hardangervidda som forberedelse til Sydpolekspedisjonen i 1911. Ruta er verken merket eller oppkjørt. Deltagerne må navigere selv og være innom tre sjekkpunkter underveis. Alt nødvendig utstyr for å overnatte i vinterfjellet fraktes i en pulk som må vei minst 40 kilo.
– Det ligger utrolig mye h​ardt arbeid bak en slik konkurranse. Alt utstyr må testes og kontrolleres grundig og man må drille på rutiner.​ I oppkjøringen har jeg trukket pulk og bildekk i 70 timer, sier Weierud.
– Jeg har vært med på ​noen tøffe mestringsøvelser i Forsvaret. Men der har man alltid andre rundt seg hele tiden. Under Expedition Amundsen var jeg helt alene. Når det var mørkt og tungt handlet det bare om å sette det ene beinet foran det andre.

​​
Kvalm. Hun startet med 47 kilo utstyr og mat. Det gjorde ikke saken lettere at pulken fra Forsvaret trakk til seg vann underveis.
– Dessverre var ikke trekket impregnert særlig godt. Når jeg kom i mål veide pulken nesten mer enn da jeg startet. Gutta som kom i mål samtidig var mektig imponert.
– Hva var det mest utfordrende med turen?
– Det aller viktigste er å få i seg nok næring. Men det var en kamp å få i seg all maten.
Man er kvalm fordi man spiser så mye, men man må likevel tvinge i seg mer. Det gikk mest i feltrasjoner tilsatt meierismør og proteinbarer.

Pallplass. Fredag 3. februar krysset hun målstreken - 27 timer og 21 minutter etter starten på Haukeliseter. Det holdt til en tredjeplass i kvinneklassen og 17 plass totalt.
– Målet var å gå under 35 timer. Jeg visste ikke hvordan jeg lå an før jeg så målstreken. Det var selvsagt en gledelig overraskelse å komme blant de tre beste! Også er det kjempemotiverende å vite at man har gjort all jobben selv, sier Weierud som var med for første gang.
– Hvilke råd vil du gi til andre som vurderer å delta?
– Tren mye på å dra pulk i motbakke. Og ikke lytt for mye til kroppen. For man har det uansett vondt hele tiden.
​​Som del av treningen til konkurransen gikk hun fra Oslo til Drammen midt på natta med tung sekk. Hun ville kjenne på belastningen og det å gå i mørket alene.
– Det tok 9 timer og 52 minutter. Men ansiktsuttrykket til moren min da jeg ringte på og fortalte at jeg hadde gått hele veien fra Oslo var verdt​ turen i seg selv.​