ØstfrontenØstfrontenhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_3299.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=902En norsk generalløytnant passer på våpenhvilen i Øst-Ukraina. Den brytes hver dag.

​​Eksplosjoner. Skuddvekslinger. Minelagte områder. Tunge våpen i våpenfrie soner.

De samme bruddene går igjen.

Siden det ble krig i 2014, skal det ha vært én dag uten at det er meldt om skyting. Det var i september 2015. Nå er det blitt verre igjen, mener Arne Bård Dalhaug.

– Konflikten er intens, og flere sivile blir drept, sier han.
– Langs frontlinja er det kamper både dag og natt.

 

 

Kart Ukraine redigertKart Ukraine redigerthttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Kart Ukraine redigert.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=922DELT I TO: Kartet viser hvordan Donetsk og Luhansk er delt i to - av en 481 kilometer lang frontlinje. Flertallet i fylkene Donetsk og Luhansk var ukrainere da krigen brøt ut (58 prosent og 57 prosent), men russere var den største minoriteten (39 prosent og 38 prosent). Men russisk er hovedspråket i begge fylkene.

​​

​​

Dette er kortversjonen: Opprørs​grupper i to fylker – Luhansk og Donetsk – vil løsrives fra Ukraina og har russisk støtte. Nå er et område på størrelse med Hordaland okkupert. Minst to millioner mennesker er på flukt, 10 000 er drept, fylkene er splittet av en 481 kilometer lang frontlinje, og kampene går snart løs på sitt fjerde år. Våpenhvilen – som fortsatt gjelder – brytes hele tiden. Enkelte dager er det mer enn tusen brudd. Det er krig i et av de største landene i Europa, og midt i krigen er en pensjonert generalløytnant fra Indre Troms.

Nå er et område på størrelse med
Hordaland okkupert. ​

En gang var Arne Bård Dalhaug (62) Forsvarets nummer to: sjef for Forsvarsstaben. Så fikk generalløytnanten toppjobber i Brussel og Roma før han gikk av med pensjon i 2015. Jobbpausen varte litt mer enn ett år. Dalhaug ville ut i felt. Han tok kontakt med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). De har 700 observatører i Øst-Ukraina – på begge sider av frontlinja. 20 er norske. Nå har han vært her i et halvt år. Egentlig holder Dalhaug til på opprørssiden, helt opp mot grensen til Russland. Fra Kiev er det tolv timers reisetid. Men dit får ikke vi lov å dra. Derfor møter vi ham i Sevrodonetsk, på ukrainsk-kontrollert side. Her har OSSE en av basene sine, drøyt to mil unna frontlinja.

 

 

20170215OST_338520170215OST_3385http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_3385.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=908FEIL VEI: Utviklingen er ikke positiv, forklarer Arne Bård Dalhaug. – Flere blir drept, og kampene er intense. – Om det er krig? Ja, i alle fall langs frontlinja.

​​

– Krigføringen er statisk, sier Dalhaug.
– Den ligner faktisk mest på 1. verdenskrig, med skyttergraver og piggtråd.

Krigen brøt ut i april 2014 – kort tid etter at Russland annekterte Krim. Ukraina så mot vest, og det ble snakket om både Nato- og EU-medlemskap. Det likte ikke deler av befolkningen i øst. I løpet av de første månedene okkuperte opprørere – med russisk materiell og støtte fra russiske soldater – store deler av de to fylkene. Så slo den ukrainske hæren tilbake. Høsten 2014 ble det inngått våpenhvile, og nå er fylkene delt i to. Langs frontlinja har partene gravd og bygd stillinger, det er bare noen få steder det er lov å krysse og for å komplisere litt: Den ukrainske hæren slåss ikke bare mot én opprørsstyrke. Den slåss mot forskjellige opprørere i Donetsk og Luhansk. Opprørsstyrkene slåss ikke mot hverandre, men de samarbeider heller ikke. Det de har til felles, er hvem de har som fiende (Ukraina) og venn (Russland). 

 

 

20170215OST_328720170215OST_3287http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_3287.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=899FORSVAR: Det ukrainske forsvaret har gjennomført en omfattende reform. Da krigen brøt ut kunne de knapt mønstre 5000-6000 soldater. I dag er 60 000 ukrainske soldater i Øst-Ukraina – hele tiden.
20170215OST_329120170215OST_3291http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_3291.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=900DET SISTE SJEKKPUNKTET: OSSE-patruljen skal inn i gråsonen - midt i frontlinja.
20170215OST_329820170215OST_3298http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_3298.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=901VÅPENFRI? På den andre siden av dalen? Opprørsstyrker. I mellom? En fire kvadratkilometer våpenfri sone. Men problemet er at observatørene stadig finner våpen her.


Tre pansrede landcruisere med merker og flagg parkerer ved en observasjonspost i Zolote. Vi er med når Dalhaug og OSSE drar på patrulje. Synlighet er viktig, partene skal vite at observatørene er der. Byen er kontrollert av ukrainske myndigheter, men ligger tett på frontlinja. I hver bil er det to observatører. Det snør tett og er stille. På motsatt side av linja kjører OSSE en parallell-patrulje. Det betyr at observatørene som holder til i okkupert område, er noen få kilometer unna. Slik vet de at det er noenlunde trygt å være langs frontlinja.

Flere tusen mennesker er fanget
mellom ukrainske soldater og
opprørssoldater – langs hele frontlinja.

– Vi rapporterer det vi ser og hører, sier patruljefører Mircea.​
Han er fra Romania. 45 nasjoner bidrar i OSSE-oppdraget.
– Vi får ikke med oss alt. Vi har begrensninger.
– Vi vet at når det skytes fra den ene siden, blir det skutt tilbake. Og vi er her bare på dagtid. Det vet også styrkene.

Observasjonsposten ligger på en topp. Den er bemannet av ukrainske soldater. Herfra kan observatørene se over til neste topp. På den holder opprørssoldatene til. Området i mellom kalles gråsonen. I tidligere kriger sa man ingenmannsland, men her bor det folk. Flere tusen mennesker er fanget mellom ukrainske soldater og opprørssoldater – langs hele frontlinja. De er ofte i kryssild. Det prøver man å gjøre noe med. I gråsonen ved Zolote er det oppretta en fire kvadratkilometer stor våpenfri sone. Det er et eget punkt i våpenhvilen. Målet er å få på plass flere våpenfrie soner. Problemet er bare at OSSE fortsatt finner våpen. Det skytes stadig. Og store deler av området er fremdeles minelagt. ​​

Dalhaug er ubevæpnet, men har på skuddsikker vest og hjelm. Alle observatørene må det når de er i nærheten av frontlinja. På tre år har OSSE sluppet unna alvorlige skader, men det har vært nære på. OSSE-observatører har blitt skutt mot og truet, og i 2014 ble to OSSE-lag kidnappet. Det ene laget slapp fri etter kort tid. Det andre laget ble holdt fanget i nesten fem uker. De fire som ble tatt, var en danske, en ester, en sveitser og en tyrker.

Hilde Haug, OSSE-observatør– Det kunne vært hvem som helst av oss, sier Hilde Haug (44) fra Bergen.

I 2014 var forskeren OSSE-observatør i nabofylket Donetsk. Hun var stasjonert samme sted som observatørene som ble kidnappet.

 – De var tøft å ikke vite hvordan kollegene våre hadde det, sier hun.

Haug var en av de første nordmennene som ble del av observatørstyrken.

– I begynnelsen var det på overflaten en tilsynelatende normalitet i Donetsk, sier hun.
– Offentlige bygninger og mediehus ble okkupert, men i en periode opererte parallelle strukturer. Lokale myndighetspersoner var fortsatt til stede, og offentlige ansatte gikk på jobb. De prøvde å ignorere de maskerte mennene som satt ved inngangspartiet der de jobbet. Og kontrastene var enorme. Du kunne være i én del av en park og se barn på en lekeplass eller mennesker på kafé. Hundre meter unna fant du bevæpnede gjenger, forteller hun.

Hun kaller dem det: gjenger. Og sier at i starten gikk mange unge menn rundt med køller og finlandshetter. De minnet mest om fotballpøbler. Det var skremmende, forteller ​hun. Men det var ikke disse som var lederne. Det var andre tungt bevæpnede der også, og flere var ikke lokale. OSSE observerte blant annet lastebiler med soldater med flagg og avdelingsmerker fra Sør-Ossetia og Tsjetsjenia.

I mai 2014 trappet kampene opp, og OSSE opererte i et stadig mer usikkert sikkerhetslandskap. Flere patruljer ble stoppet og noen ganger truet. En dag ble laget til Haug stoppet på patrulje. Dette skjedde like ved flyplassen i Donetsk. Bevæpnede menn truet dem ved et kontrollpunkt. De fikk verken passere eller snu. Det var ubehagelig, sier Haug. I fire timer ventet de, og telefoner ble konfiskert, men Haug hadde også med en norsk telefon. Den oppdaget ikke soldatene. Hun og en kollega fikk lov til å bruke toalettet på en bensinstasjon. De bevæpnede mennene fulgte dem dit, og der ringte hun hovedkvarteret.

– OSSE sa at de jobbet med å få oss ut og at det kom til å løse seg. Da ble vi roligere.

Faksimile fra Aftenposten: Mai 2014. ​Kort tid etter ble de fire kollegene bortført. Da ble resten av teamet evakuert. Hilde Haug kom tilbake til Donetsk i midten av juli. Samme måned ble et malaysisk passasjerfly skutt ned. Det landet i Donetsk fylke, på opprørssiden. 295 omkom. Hilde Haug var del av OSSE-teamet som kom til åstedet dagen etter – de var de første internasjonale som fikk tilgang.

– Jeg så døde mennesker overalt. Vi fant eiendeler og avkuttede kroppsdeler.

– Det var uvirkelig. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være nødt til å forholde meg til noe sånt. Jeg hadde ikke en gang sett et dødt menneske før.

Den neste måneden jobbet OSSE med å legge til rette for kontakt mellom myndighetene i Kyiv, opprørerne og representanter for de mest berørte landene: Nederland, Malaysia og Australia. Det var utfordrende. Det pågikk fortsatt harde kamper i området.

 

 

20170215OST_331420170215OST_3314http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_3314.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=904HALVPARTEN: – Vi observerer det vi ser og hører, sier patruljefører Mircea (i midten) fra Romania. – Men vi får ikke med oss alt.
Zolote kartZolote karthttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Zolote kart.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=919KATERYNIVKA: Zolote (midt på kartet) er ukrainsk-kontrollert. Pervomaisk et par kilometer lenger sør tilhører opprørere. Sør-vest for Zolote ligger den lille landsbyen Katerynivka. 100 bor her fortsatt - midt i frontlinja.
20170215OST_330320170215OST_3303http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_3303.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=903BUTIKKEN: Et par dager i uka er den lokale butikken åpen.
20170215OST_337120170215OST_3371http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_3371.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=907KAMERA: Observatørene opererer bare på dagtid, men i enkelte soner har de satt opp kameraer. De fanger også opp aktivitet om natten. Hver dag henter observatørene det siste døgnets hendelser, kameraet står på et tårn.


OSSE-observatørene på patrulje kjører inn i den våpenfrie sonen, midt i frontlinja. De stopper i Katerynivka, en landsby som er midt mellom militære stillinger. Her bor drøyt 100, stort sett alle er eldre. På den ene siden, ukrainske soldater. På den andre, opprørsstyrker. Observatørene kjører til et sted hvor de vet det ligger miner, og hvor partene har sagt de skal rydde. Snøen er urørt. Konklusjon: Da har det ikke skjedd noe i dag heller.

– Hva gjør dere med det?
– Vi rapporterer til Kiev. OSSE publiserer daglige rapporter på nettet, sier Dalhaug.
– Og hvis det ikke er gjort noe i morgen heller?
– Da sier vi fra igjen. Sånn fortsetter vi. Vi gir oss ikke, og rapportene blir lest.

OSSE-operasjonen er sivil, men Dalhaug er en av flere observatører med militær bakgrunn. I tillegg er det mange politifolk. Operativ bakgrunn er en fordel, mener Dalhaug.

– Det er lettere å rapportere inn hvilke type våpen som brukes når man selv kan se det og si hvilket kaliber det er. Mye av utstyret er det samme vi lærte om da jeg var i Nord-Norge på 80-tallet. Det er russisk, alt sammen. Det meste er gammelt, men vi ser også noen moderne systemer.  

Det hender han drar nytte av graden sin.

– Jeg har jobbet med flere russiske generaler. Hvis jeg sier navnet på en general de også kjenner, får jeg respekt med en gang, sier Dalhaug.

 

 

20170215OST_336020170215OST_3360http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_3360.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=906I TELEFON: Arne Bård Dalhaug holder egentlig til øst for frontlinja - i Luhansk by. Der har han stilling som «Deputy Team Leader for the Monitors».
20170213OST_327720170213OST_3277http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170213OST_3277.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=898INGEN LØSNING: – Den største utfordringen blir å vinne tilbake folks tillit. Veldig mange i øst stoler ikke på regjeringen, sier Aleska Simkic, nestkommanderende i OSSE-operasjonen.


Frontlinja deler Øst-Ukraina i to. Det skaper vanskeligheter. For eksempel: Alle ukrainske pensjonister må hente pensjonen sin selv – på ukrainsk-kontrollert side. Og det eneste stedet i Luhansk fylke som de kan krysse, er drøyt 60 kilometer øst for Zolote. Frontlinja tar heller ikke hensyn til hvor kullgruvene ligger. Eller hvor vannforsyningene er og strømledningene går.

I vinter var det vannkrise i Luhansk by, som ligger på okkupert side. 600 000 bor der, men vannforsyningene ligger på ukrainsk-kontrollert side. Ukraina ville ha betalt, opprørerne nektet. De humanitære konsekvensene ville vært dramatiske, men Røde Kors tok regninga de første to månedene. Så ble partene enige om et kompromiss.

– Mitt inntrykk er at de aller fleste som bor i øst, vil ha fred. De er lei av å slåss – og spesielt mot folk de kjenner godt og som de har bodd tett på, sier Aleska Simkic.

Hun er fra Slovenia og er nestkommanderende for hele OSSE-operasjonen i Ukraina.

– Har du tro på en snarlig løsning på konflikten?

– Nei. Og selv om det skulle bli en politisk løsning, er det som mye ryddes opp i. De økonomiske forholdene i øst er forferdelige. Det er ingen handel, den lokale valutaen er fortsatt russiske rubler. Og viktig infrastruktur må bygges opp, sier hun. 

– Men den største utfordringen blir å vinne tilbake folks tillit. Veldig mange i øst stoler ikke på regjeringen. 

De aller fleste som bor i øst, vil ha fred

Ukraina har spurt om FN-hjelp. Det kommer neppe til å skje. Russland sitter tross alt i Sikkerhetsrådet. Men alle medlemslandene i OSSE – også Russland – har godkjent at observatørene skal være der.

– Fordelen vår er at partene vil ha oss der, sier Simkic.

– Opprørerne ser på oss som et resultat av våpenhvilen, og den støtter de.

– Samtidig er synspunktene på OSSE delte. Flere vil at vi skal være der mer. Da skytes det mindre, sier de. Men vi møter også de som synes vi gjør for lite. Vi er verken en humanitær organisasjon eller en fredsbevarende styrke. Vår oppgave er å rapportere.

 Se krigen som tidslinje

​ 

I 2014 var Hilde Haug observatør. Nå er hun politisk rådgiver ved hovedkvarteret i Kiev. Hun forteller at partene har forhandlet frem avtaler om å trekke tilbake tunge våpen fra frontlinjen, fjerne styrker fra definerte områder, rydde og markere miner. Men at forpliktelsene ikke overholdes i praksis.

– Det har vært lite framgang i å få satt i gang avtalene som er gjort, sier Haug.

Hun mener at flere geopolitiske faktorer gjør handlingsrommet smalt.

– De er ikke engang enige om hvem partene er. Russland sier de ikke er en part, forklarer hun.

– Siden februar har vi sett en forverring av sikkerhetssituasjonen. Tunge våpen som skulle ha vært trukket tilbake for lenge siden, blir brukt i økende omfang, sier Haug.

– Daglig observerer OSSE våpen som de stridende påstår å ha trukket tilbake. 

Tunge våpen som skulle ha vært trukket tilbake for lenge siden, blir brukt i økende omfang

 

 

Ukraina: TogblokkadeUkraina: Togblokkadehttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_3444.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=912EGNE SANKSJONER: Ukrainske veteraner - som slåss mot opprørsstyrkene i 2014 - blokkerer togene som skal hente kull øst for frontlinja. Blokkaden har pågått i flere måneder.


Dalhaug og patruljen kjører vekk fra den våpenfrie sonen. Noen kilometer lenger nord – på ukrainsk-kontrollert side – står tog med tomme vogner. Det har de gjort i flere måneder.

Ukrainske krigsveteraner har blokkert togskinnene. Veteranene tilhører ytre høyre politisk.

De slåss for Ukraina i 2014 og er lei av å vente på en løsning. Derfor har de innført egne «sanksjoner». Togene skal hente kull fra øst. De okkuperte områdene må selge kullet for å få andre varer inn. Derfor rammes de av streiken. Og i vest får ikke befolkningen nok kull. Det betyr at strømprisen går opp. Dermed går streiken ut over dem også.

En lokfører blåser damp for å hilse. OSSE-patruljen stopper like ved demonstrantene, men snakker ikke med dem. 

– Vi hadde en patrulje her i morges, de pratet med dem. Jeg tror vi lar være nå, vi skal ikke plage dem for mye. Vår oppgave er å overvåke, sier patruljefører Mircea.

​– I tillegg ser jeg at politiet er her, sier han og nikker mot noen trær.

Der står en blå varebil. ​

 

 

OSSE i Katerynivka 1OSSE i Katerynivka 1http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170215OST_9432.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=913DER INGEN SKULLE BO: Drøyt 100 bor fortsatt i Katerynivka - som ligger midt i frontlinja, med ukrainske og opprørssoldater på hver sin side. Omtrent like mange har flyttet fra.


​​Det var stille da vi var ved frontlinja. Det kan skyldes snøværet. To uker etter er det mer dramatisk. En OSSE-patrulje er i den samme våpenfrie sona. De kjører inn i Katerynivka, den lille landsbyen som er klemt inne mellom militære stillinger. Fire menn i paramilitære klær er sett her, ifølge rapporter. OSSE-observatørene finner tre menn som passer beskrivelsen, militæruniformene mangler avdelingsmerker. De kommer ut av et bygg, en har dekket til ansiktet med en balaklava. Han går mot OSSE-patruljen. Før han rekker bort, skyter noen med håndvåpen – fra huset som mennene gikk ut av. Observatørene går i dekning bak kjøretøyene. De drar umiddelbart. To pansrede landcruiserne rygger rett og slett ut av landsbyen.

Så smeller det to ganger. En av eksplosjonene er 40-50 meter unna – nøyaktig der hvor OSSE-bilene først sto.

Observatørene kjører mot det nærmeste ukrainske sjekkpunktet. Der står soldater klare til å skyte. Observatørene rekker å gå i dekning på motsatt side. Derfra teller de: fem eksplosjoner, 100 runder med håndvåpen, ti runder med ild fra tunge maskinvåpen og fem runder med automatisk granatkaster. Alt dette skjer innenfor den fire kvadratkilometer store våpenfrie sona.

Arne Bård Dalhaug blir i Øst-Ukraina i ett og et halvt år til – minst. Han kaller det en fin mulighet til å gjøre noe han mener er viktig.​

– Jeg opplever at vi bidrar til at folk i Øst-Ukraina får det litt bedre hver dag, sier han.

– Vi demper kampene. Men dette er ikke en sprint. Det er et maraton. Og vi vet verken hvor langt vi har kommet eller hvor lenge det er igjen.

***

 

 

Masja GuljajevaMasja Guljajevahttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170216OST_3496.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=916HJELPER FLYKTNINGER: Masja Guljajeva følger opp flyktninger fra krigsområdene. Bare i Severodonetsk skal det være 42 000. – De fleste som kommer, er kvinner og barn, sier hun.


– Vil ikke bo i Russland


​​Da krigen brøt ut våren 2014, meldte Masja Guljajeva seg som frivillig. Hun kjøpte mat og utstyr til de frivillige bataljonene som slåss mot opprørsstyrkene. Guljajeva hjalp med logistikken. Hun kommer fra Sevrodonetsk. I dag ligger byen på ukrainsk-kontrollert side, men i store deler av 2014 og 2015 var byen okkupert.

– Mange flyktet. Det var nesten ikke biler eller mennesker i gatene. De som ble igjen, holdt seg inne, forteller hun.

– Det var skummelt å være her. Russiske soldater – jeg kaller dem det, de snakket russisk og brukte russiske våpen – patruljerte gatene.

Sommeren 2014 dro hun – i all hast. Hun og barna fylte bilen og reiste vekk fra kampene. Da sommeren var over, kom hun tilbake. Selv om byen hun reiste til, fortsatt var i krig. 

Russiske soldater – jeg kaller dem det,
de snakket russisk og brukte
russiske våpen – patruljerte gatene​

– Dette er hjemmet mitt, sier hun.           
– Her vokste jeg opp, og her går barna mine på skole.
– I tillegg hadde vi bare med sommerklær. Vi tok med det vi hadde plass til.

Tre år senere er Guljajeva koordinator i hjelpeorganisasjonen Vostok SOS. De hjelper internt fordrevne flyktninger. 1,7 millioner mennesker skal være på flukt i eget land. I tillegg har en halv million flyktet til Hviterussland i nord. Hvor mange som har reist østover og inn i Russland, vet man ikke. De aller fleste som har flyktet, kommer fra områdene som er i krig. Flyktningene har det tøft, forteller hun. Det er vanskelig å finne et sted å bo og nesten umulig å få jobb. Og mange har opplevd grusomme ting.

Guljajeva er bekymret. Hun ser rett og slett ikke slutten på krigen.

– Ukraina kan ikke løse den. Det er i alle fall sikkert. Det som skjer i øst, er en liten del av et større spill, og Russland er en mektig motpart, sier hun.

– Jeg vil ikke vil bo i Russland. Jeg tror ikke noen som bor i Sevrodonetsk, vil bli del av Russland.

***

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)
* Organisasjonen ble etablert i 1995 som en forlengelse av Helsingforsprosessen fra 70-tallet.
* OSSE jobber med å hindre at konflikter oppstår, megler i konflikter og bistår med gjenoppbygging.
* OSSE har 56 medlemsland, deriblant også Russland. 
* I Øst-Ukraina har OSSE vært siden krigen brøt ut. De har 700 observatører på bakken – på begge sider av konflikten.
* 20 av observatørene er norske. De sendes av NORDEM (Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter). Flere av observatørene har militær bakgrunn. 
* Observatørene bruker egne ører og øyne, i tillegg til kameraer og UAV-er. Partene har ikke lov å bruke UAV-er, det kan bare OSSE. Men UAV-ene til OSSE er flere ganger skutt ned.
​* OSSE besøker også militære stillinger langs frontlinja og sjekker våpenlagre. 
* De legger til rette for at infrastruktur langs frontlinja kan bli reparert og oppsøker skoler – for å snakke om landminer. ​​
* OSSE-operasjonen driver ikke humanitært arbeid direkte, men hjelper til med å identifisere behov. Så samarbeider de med hjelpeorganisasjoner.

LES OGSÅ: ​​

– Ikke kall det borgerkrig, sier forsvarsattaché Hans Petter Midttun​ om konflikten i Øst-Ukraina. 

Bli med til landsbyen Katerynivka - midt mellom ukrainske soldater og opprørssoldater. 

Publisert 18. april 2017 09:53..

 Les flere saker

 

 

Grenseliv<img alt="" src="/forum-media/PubImages/20170622OST_5831_05.jpg" style="BORDER:0px solid;" />GrenselivSlik er kvardagen til dei norske grensejegerane.http://forsvaretsforum.no/fotoreportasje-gsv
Tøff tur<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Oppslag.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Tøff turDet norske Hercules-flyet i Mali har fløyet fra granatangrep, krasjet med kjempeflaggermus og blitt truffet av lynnedslag.http://forsvaretsforum.no/reportasjer/mali
Dobbeltlivet<img alt="" src="/forum-media/PubImages/uvb%20trans%201%20%203725%20kopi.jpg" style="BORDER:0px solid;" />DobbeltlivetJohn Jeanette var ubåtkaptein. Kvinneklærne gjemte hun i safen sammen med topphemmelige Nato-dokumenter.http://forsvaretsforum.no/Nyhetsarkiv/dobbeltlivet